Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Slapp han ikke inn..

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Slapp han ikke inn..

mai 15 2020 - 18:01
Har dere noen gang oppdaget at dere gjorde noe galt litt for sent?

Er nær 1 år siden han forsvant uten at vi vekslet mange ordene før han ble helt borte. Tiden har gått, men sorgen er like sterk. Nylig ser jeg alt så klart, hvordan jeg stengte han ute totalt. Han fikk ikke muligheten å gi meg kjærlighet. Jeg var livredd for å være sårbar, for da kunne jeg bli såret, så jeg løp.. Jeg løp hver gang han kom for nær. Tilslutt ga han opp og dro. Forstår det så godt! Å dette ser jeg klart først nå!?

Følelsen er god fordi jeg ser hvor mye selvinnsikt jeg har fått i meg selv. Samtidig er den vond og jeg skulle ønske tiden kunne tas tilbake. Han er og var en fantastisk person som ikke fikk låv å komme meg nær.

Er det noen som kan kjenne seg igjen? Aldri opplevd at sorgen ikke vil slippe og han er konstant i tankene..
Avatar

Samme her!

mai 18 2020 - 13:28
Jeg står i samme situasjon selv. Det er sårt og vanskelig å kjenne på, fordi det både er veldig vondt for deg selv, men også den man var sammen med som også syns at det var veldig vanskelig å være sammen med en som ikke var ærlig og åpen.

I tillegg er det vondt å tenke at man aldri kan gjøre opp igjen for seg, fordi den personen ikke vil ta sjansen på deg igjen...

Føler med deg, og håper vi begge to vil få det bedre om en stund, og klare å åpne oss opp for den neste man treffer!

Avatar

Re: Slapp han ikke inn..

mai 18 2020 - 14:14
Å drite seg ut, gjøre feil og gå på noen saftige smeller er kanskje det mest verdifulle som kan skje. Så sant man bruker det for alt det er verdt, vel og merke!

Dette er i hvertfall min opplevelse av det hele og har for vane å reflektere, selvreflektere, vurdere, justere og oppgradere etter hvert som nye erfaringer erverves.
Og det er virkelig de gangene man har mest lyst til å legge seg ned og dø i selvforakt av å ha skapt helt håpløse situasjoner....det er optimalt for å videreutvikle seg.
Et signal på at det kan være noe form for rasjonell relevans i det jeg sier, er de smertefulle men sanne ordene :
All utvikling og vekst skjer utenfor komfortsonen.

....og kommer man egentlig så mye lengre ut av den sonen enn når handling og konsekvens påfører deg selv alt du ikke ønsket eller håpet?!
Til forsiden