Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Skulle ønske....

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Skulle ønske....

des 24 2019 - 12:38
Skulle ønske....
avatar SØPLEBØTTADes 24 2019 - 12:36
Da er det selveste julaften. Dagen jeg har gruet meg til mest av alt. Eksen bor fortsatt under samme tak og skal feire jul med barna hos sin familie. Har akkurat reist fra barna, det var grusomt å si hade til dem. Savner de så inderlig allerede og skulle ønske jeg kunne være sammen med de. De får helt sikkert en fin julefeiring, men jeg skulle allikevel ønske at de var sammen med meg. Kjenner at jeg kunne trengt det på en dag som denne. Hva som venter meg videre vet jeg ikke... Jeg elsker han fortsatt og skulle ønske av hele mitt hjerte at han skulle velge meg. Men sånn er det ikke. Han elsker denne andre kvinnen og hun tydeligvis han. Tror ikke hun har gått fra mannen sin, kanskje de utsetter å gjøre noe til julen er over for barnas skyld. Vet at dette er tåpelig av meg å forsatt elske han og håpe på at ting vil endre seg, men jeg klarer ikke å styre følelsene mine. Noen som kan slå meg i hue med noe hardt???
COPYRIGHT 2019 SI DET MED ORD - EN TJENESTE LEVERT AV MENTAL HELSE. ALL RIGHTS RESERVED. ANSVARLIG REDAKTØR: LENE PETTERSENTil forsiden
Avatar

Jula er stri

des 25 2019 - 13:34
Det er mye følelser i sving i jula har heg også fått erfare. Selv er jeg en mann på 43 år, og har vel ikke kommet veeldig langt etter 1,5 år etter at hu brøt ut. Jeg fokuserer så mye jeg kan på barna, det er de som gir de gode følelsene. Følelser /tanker rundt eks sliter på, så prøv mest mulig å unngå dem.. Fullt fokus på ungene, og det blir bedre... stå på..
Avatar

Re: Skulle ønske....

des 25 2019 - 19:23
Takk for svar... Jeg prøver også å fokusere på barna, men må innrømme at det er vanskelig å ignorere at han er her. Bare det å vite at det er den andre som er i hans tanker er så jævlig vondt. Det tekstens på mobilen hele tiden og i år var det hunsom fikk gave istedenfor meg. Det er vondt å sitte her å bare være som luft for han.
Du skriver at det nå er 1,5 år siden eksen din brøt ut, og at du ikke har kommet så veldig langt. Har du fått noe hjelp, noen å prate med? Har dere ungene annen hver jul, eller feirer dere sammen? Ønsker det beste for deg
Avatar

Jeg får hjelp.

des 26 2019 - 21:27
Jeg har Phsykolog som jeg går til jevning, og har både familie og barn rundt meg, så det går bedre. Feil å si at jeg ikke har kommer noe videre etter 1,5 år. Det som er vanskeligst er å være hjemme alene, men med tiden går det seg til også.. jeg tenkte å prøve å hjelpe deg å få fokus over på Moe annet, og da er barna godt å ha..
Avatar

Re: Skulle ønske....

des 29 2019 - 13:17
Jeg synes det er så vanskelig når jeg ikke kan sinoe til barna. Har bedt han om å fortelle barna at han har en ny kjæreste, men det mener han at barna ikke har noe med. I går ba han meg sende han et bilde av det ene barnet vårt, spurte om det var for å sende det til henne. Men det svarte han nei til. Sjekket mobilen hans, og som jeg tenkte så hadde han sendt bilde til henne. Det ønsker jeg ikke at han gjør. Han lyver til meg hele tiden om at de bare har litt kontakt og det sårer meg så jævlig. Hvorfor flytter han ikke??? Mulig han har noen planer, men sier ingenting til meg.
Avatar

Nei, du skal ikke være søplebøtte

jan 2 2020 - 00:07
Du trenger aller minst en smekk i huet, kjære deg.
Jeg har vært der...

Derimot trenger du noen som kan vise deg kjærlig omsorg i en tid hvor følelser har lett for å rase ukontrollert og klare tanker vanskelige å holde på.

Søk støtte der du kan (pm tillatt), om nødvendig fra profesjonelt hold.
Fokuser på eget ve og vel først, så godt du bare kan.
Deretter barna dine.
(Bruk minst mulig krefter på han.)
Om du kjenner raseri og sinne, bruk energien til å holde hodet oppe og gå videre.
Gråt i vei, det gjorde jeg. Det lindret og hjalp meg å i det hele tatt holde ut alle følelsene.

Du står i en vanskelig situasjon og livet er langt fra enkelt nå.
Likevel vil jeg gjerne formidle at det finnes en vei gjennom. Det finnes et håp og en framtid.


Vennlig klem og varme tanker herfra
Avatar

Re: Skulle ønske....

jan 2 2020 - 15:28
Takk for svar og gode råd. Føles godt at noen tar seg tid til å svare meg, og spesielt fra noen som har gått/går igjennom det samme selv.

Jeg har grått og grått, og har fortsatt perioder hvor det er vanskelig å ikke holde tårene tilbake. Jeg er så svak og føler meg så avhengig av han. Følelsene er vanskelig å styre spesielt når han ønsker nærhet og intimitet. Leste rådene fra Vaskehall om ikke ha kontakt og ikke godta brødsmuler fra vedkommende. Ingen kontakt er vanskelig da vi begge bor under samme tak, og brødsmulene han "kaster" ut føles som hele brød i kassevis. Det er ingen tegn til anger hos han. Når han ønsker nærhet/intimitet så er det bare for å dekke egne behov.
Jeg kjenner fortsatt veldig sterkt på at jeg skulle ønske at det ordnet seg. Er så vondt å ikke være elsket...... Gruer meg til hver eneste dag.
Avatar

Re: Skulle ønske....

jan 2 2020 - 20:15
Du kommer til å gå rundt i en mørk sirkel så lenge dere bor under samme tak, og det er verre enn å komme seg videre.
Jo fortere dere bor hver for dere, jo fortere kan du starte med å komme deg opp på beina igjen.
Jeg vet du helst vil få det til å fungere, men hva hvis han plutselig bestemmer seg for å bli sammen med deg igjen? Du kommer til å gå rundt på eggeskall og ikke stole på han resten av livet, er det det du vil? Tillitten er brutt, det er egentlig bare én vei for deg å gå nå, og det er vekk fra han så langt du kan.

Ikke rart du fortsatt elsker han og fortsatt vil ha han, følelsene dine er det som styrer deg nå, ikke logikken.

Hvor lenge har dere tenkt til å bo sammen?
Avatar

Re: Skulle ønske....

jan 2 2020 - 21:03
Jeg vet at vi må løse bosituasjonen, og helst fortest mulig. Har to barn som jeg prøver å ta hensyn til. Slik det ser ut så er det ingen av oss som kan beholde huset, og det smerter meg veldig. At barna skal være nødt til å flytte, for det er ikke et ønske. De håper og tror at en av oss skal bli igjen i huset.

Når det gjelder meg selv så skjønner jeg at jeg må komme meg videre på en eller annen måte. Men er allikevel livredd og vet ikke hvor jeg skal hente kraft og styrke fra. Jeg veksler mellom å være lei meg og såret. Tanken på at kanskje barna skal forholde seg til henne. Og andre ganger er jeg så sint og forbanna over å bli behandlet så jævlig dårlig. Men jeg kan ikke la det komme ut av hensyn til barna, de skal ikke lide mer enn de allerede gjør.
Avatar

Re: Skulle ønske....

jan 3 2020 - 21:26
Enig med HaskeVall.

Tilliten er brutt.
En av dere må ut fortest mulig.
(I mitt tilfelle den som ville bryte, synes det var på sin plass.)

Dette er mental tortur for deg.
Min eks prøvde seg på det samme.
Det rev innsida i filler når min kjære holdt på.
Innrømte lang tids engasjement i en tredje, hevdet kjærligheten til meg var borte, ville skilles, men tok likevel ingen praktiske grep for å følge opp. Vise seg naken, intet problem.
Jeg måtte sette hardt mot hardt. Forferdelig vondt, men helt nødvendig å få henne på banen.

Det trengs ikke en permanent bolig for den som flytter ut. Det ordnes etter hvert.

Hvor få kreftene fra?
Antagelig vil det overraske deg hvor mye krefter som kan mobiliseres i en kritisk fase.

Sett tilbake, lurer jeg på hva som holdt meg oppe i ukesvis.
Jeg har en invalidiserende utmattelse og etter alle solemerker burde jeg knekt totalt, men det skjedde ikke.

Har du familie eller gode venner du kan støtte deg til, som kan veilede og hjelpe praktisk?
Det var og er uvurderlig for meg.
Et familievernkontor eller en parterapeut kan også gi verdifull veiledning og støtte.

Livredd?
Ikke det minste rart.
Et brudd kaster en ut i fremmed landskap.
Det trygge i tilværelsen, forholdet, hjemmet, som i alle fall var rammene i mitt liv, faller jo fra hverandre.
Men frykt kan også gi styrke til å handle og komme seg videre.

Det er fint du ønsker å skjerme barna.
Ha likevel i mente at det beste for dem er at du holder deg oppegående.

Vennlig klem og varme tanker herfra
Avatar

Jula og nyåret var tøft.

jan 4 2020 - 00:04
Vi fødte i mars, vært sammen i 4.år. Hun en datter som jeg behandlet som min egen og elsker veldig mye. Jeg har en sønn fra før som jeg godt forhold til mor og sønn men dem bor oppe i Nord. I sep rett etter dåpen valgte hun at bryte forholdet da jeg kom hjem fra turnusjob. Jeg får ALDRIG noget at vite på job og hennes unskyldning er at "det tøft at savne og høre min stemme"? Ergo at jeg god nok til at betale husleige og Vipse hun men aldrig god nok til at snakke hjem med familjen min og gutten min på da 6.måneder. Skal det også siges at min ex vokst opp hos en psykisk syk mor og jeg har ALDRIG fått vite hvordan hun har det følelsesmessigt? Skjønner bare ikke hvorfor jeg godtok det i alle år med kjefting og jealousi på meg over det meste. Vært slutt før men aldrig lengere enn dager og timer. Men så da sønnen vår ble født i mars føler jeg at mit hjerte ble mykere og hennes hardere men hun sa aldrig noget. Mora hennes ble syk rett før bruddet og jeg da fik heller intet å vite før hun gjorde det slut, wtf?? I tilegg hvilken mamma med sunn fornuft starter at studere bare 4.måneder etter en hard fødsel og siden gjør det slutt og kaster ungen til meg at passe når hun på skole og sine besteforeldre som 80.år gamle. Føler hun krevd så mye av meg disse 4.årene at jeg nesten glemt hvem jeg er og allikavel savner jeg hun eller den jg hadde håpet hun er som en snill hønemor som tar seg av familjen sin og koser med god mat osv. Hun er bare ikke sånn og aldrig vært det og jeg burde ha sett det. Nu får jeg bare kjeft og sinne hvergang jeg nevner oss og det faenme kjiipt når jeg bare ble kastet ut når jeg kom hjem fra job. Så i og med jeg ikke sa ifra på jobben så tenkte dumme og naive meg at jeg kunne jobbe og bo på hotel i en uke om gangen så hadd vi space men hun snudde helt etter jeg kom hjem. Hadd sex og koset md barna før meklingsavtalen og etter jeg skrev under den var jeg ikk verd så mye. Nu jeg nok heldigvis ute av forholdet men hun er dritvakker utpå og god til sex men elllers bekkavart hjerte som alt for skadet for meg at forstå. Hvorfor savner jeg en exkjæreste som tydligvis manipulert meg fordi hun vakker i 4.år og når vi får vakreste ungen sammen går hun fra meg. Mine venner sier at hvorfor har du lyst til at gå tilbake til et forhold der 90.% er nagativt utrygt og 10.% er positivt og trygt?? Jeg vet ikke men hun fyller enda mye spesielt fordi vår elskede sønn er bare 8.mdr.❤️
Avatar

Re: Skulle ønske....

jan 6 2020 - 16:50
Hei, sb.

Åssen går det med deg?
Håper du har noen å lene deg til. Både mentalt og praktisk.

Å lufte tankene hjalp mye for meg.
Jeg har sikkert sagt mye rart til mange, men det hjalp. Tankene ordner seg når de settes ord på.

Det ikke alt jeg har sagt heller, men skrevet ned. Lettere det noen ganger. Bitre eller flaue tanker jeg ikke ville bli retta på for.

Med ønske om ei bedre framtid.
Avatar

Re: Skulle ønske....

jan 7 2020 - 19:45
Hei Sterkn66.
Det går veldig opp og ned. Kjenner at jeg er ganske nedfor og trist. Har vært en tungt påkjenning å gå igjennom jul og nyttår.

Føler meg ganske rådvill og holder meg mye for meg selv. Prater ikke noe særlig med noen, vet ikke helt hva jeg skal si fordi jeg ikke vet hva som skjer. Merker at folk rundt meg av venner og kolleger ikke helt vet hva de skal si og kanskje tror de at jeg har kommet mye lenger i prosessen.
Følelsene mine herjer ganske hardt med meg, kan ikke si annet enn at mine følelser for han fortsatt er sterke.
Kjenner meg igjen i det du sier med flaue og bitre tanker. Har ikke lyst til å si til noen hva jeg tenker og føler for jeg vet at alle bare vil si at det er veldig feil og at ting aldri kommer til å bli bra mellom oss.

Takk for omtanken. Jeg håper det snart kommer bedre dager.

Går det bra med deg?
Avatar

Re: Skulle ønske....

jan 7 2020 - 23:53
Takk.
Det går stadig framover, noe med hjelp fra andre, noe venner man seg til, noe heles av seg selv og noe med egeninnsats.

Det finnes nok flere veier gjennom sorgen, ulike måter å håndtere den på og ulike løsninger å leve med.
Du og jeg kjenner jo vår egen situasjon best.

Jeg kjenner godt igjen det du beskriver;
- om å trekke inn i seg selv
- følelser som river og sliter, motstridende også.
- rådløshet
- bli kasteball fordi andres avgjørelser griper voldsomt inn og eget grep, hvor ble det av?
- usikkerhet om venners ståsted og mening

Det er naturlig og like naturlig roer det seg.

Leste noe en gang;
Tar man ikke avgjørelser selv, vil det ende med at andre bestemmer.

Vise ord synes jeg. Tror det er lurt å ta i alle fall noen valg for eget liv og egen velferd.

Du er ikke alene.
Varme tanker og vennlig klem
Avatar

Fortsatt veldig tungt og vanskelig

jan 18 2020 - 09:46
Dagene er fortsatt veldig tunge og vanskelige. Vi går forsatt rundt her hjemme uten kommunikasjon. Det er så vondt å bare bli behandlet som luft.
I dag så er vi begge invitert til en venninne sin bursdag. Det blir stor fest, som jeg egentlig har gledet meg til, men nå så kjenner jeg at jeg aller mest gruer meg.
Hadde håpet at vi iallefall kunne prate sammen, blir så kleint å skulle være i samme selskap og sitte ved samme bord når han bare ser rett gjennom og forbi meg.
Det er så vondt å gå rundt her med en person som jeg fortsatt bryr meg så mye om og det er ingen tegn til at han i det hele tatt bryr seg.
Jeg vet at det er jeg som må gå fra festen om ting blir vanskelig i dag.
I ukene som har gått nå etter nyttår så har det vært flere ganger at han sender meg mld når han legger seg om at han ønsker nærhet. Jeg vet at det bare er for å sexen skyld, ingen tegn til anger. Jeg er fortsatt veldig svak og hunger etter nærhet og bekreftelse, men noen bekreftelse på at han er glad i meg er der ikke. Savner han noe så jævlig ????????
Avatar

Du er verdt noe annet enn dette

jan 19 2020 - 13:01
Jeg skjønner hele situasjonen er forferdelig vond for deg.
At blandinga av taushet og ignorering på den ene side og uttrykt kåthet på deg på den annen side, skaper veldig sterke, vonde og urolige følelser.
Det er vanskelig, ja umulig å navigere etter.

Kunne brukt sterkere ord, men nøyer meg med å skrive at slik du beskriver det, utnytter og styrer han deg ved å spille på ditt svake punkt.
Bevisst eller ikke er det kynisk og råttent.

Hans oppførsel er destruktiv og kan skade ikke bare deg, men barna deres.
Brukernavn kan tyde på at noe skjer med selvfølelsen?

Hvis du ønsker kan jeg sende kobling til to informative artikler.
Den ene leste jeg nylig og fikk en aha-opplevelse av hva jeg slet med i årevis av ekteskapet og over ett år etter bruddet fortsatt må jobbe med og bearbeide.
Har sendt venneforesørsel som må godtas før jeg kan sende direktemelding.
Ønsker ikke fortelle her.
Til forsiden