Etter et samlivsbrudd, mister en ikke bare sin kjære, men somregel også de som i mitt tilfelle, stod henne nærmest, utenom meg.
Jeg har hatt noen samboerskap bak meg, og hver gang, så ender vi opp med å ha mest kontakt, med kjærestens venner og familie......dvs at jeg har mistet kontakt med mine gamle.
For hver gang, man ender opp med et brudd, så mister man mennesker rundt seg.....til slutt, mister man seg selv......følelse det som.

Ja nå sitter jeg her, alene igjen......som jeg så ofte har følt meg.

Det var mitt valg å bryte, så jeg burde kanskje ikke sitte her å sutre, men det gjør jeg nå likevel.....for jeg har det litt kjipt akkurat nå.

Skulle gjerne truffet nye venner, men i en alder av 51, er ikke det så lett. Aner ikke hvor jeg skal treffe de.......og er heller ikke en person som vil bry fremmede, med mine problemer.

Jeg har nettopp kjøpt meg en tursekk, så om ikke annet, får jeg bli mitt eget selskap, ute i naturen, og håpe dyrene viser seg fra sin beste side, slik at jeg har noe positivt å tenke på.........

Herregud, nå hørtes jeg ynkelig ut ha ha......vel.......det er slik jegbføler meg.......men det går nok over, etterhvert

Flere som kjenner seg igjen i denne situasjonen

Må jo bare spørre; Har du ikke holdt på egne venner, egen familie, egne interesser utover å knytte hele tilværelsen til samboere og deres sosiale nettverk?
Ja, man mister noen venner, bekjente, familie ved samlivsbrudd. Det gjør det enda viktigere å ha noen på sin side framfor å satse alt på hva partneren skaffer. Og kanskje ha en egen interesse, hobby.

Skjønner at samlivsbrudd er vanskelig også om man er den som går.
Men man kan ta ansvar selv for sin egen tilværelse i et forhold også. Har samboerne valgt bort alle dine for deg? Å la folk drive unna kan være et aktivt valg like mye som å holde fast.

Fint du har kjøpt tursekk, men hvorfor forutsette at du må traske aleine? Finnes turgrupper f.eks. med Turistforeninga, Aktiv på dagtid, (kommunalt tilbud), eller søke på facebook. Krever noe og løser ikke alt, men da kan du få noen å være sammen med. Snakke om noe annet enn problemer og la hodet få avledning og fri en stund.