Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Sitter her i en ruin av et ekteskap, etter at kona var utro.

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Sitter her i en ruin av et ekteskap, etter at kona var utro.

aug 1 2016 - 21:54
Vi har vært sammen i 30 år, og gift i over 20 år, vi har 2 barn et som er voksen for lenge siden, og en som snart er 18 år. Vi har hatt en et godt ekteskap i de fleste av disse årene, noen konflikter har det vært, men ikke mer en det jeg tror er normalt i et langt ekteskap.
Så merket jeg for en del måneder siden at noe ikke stemte, en gnagende uro i meg sa meg at noe var galt. Jeg kunne ikke konfrontere min kone med uroen, for jeg hadde ikke noen beviser i det hele tatt, men jeg tenkte mer og mer på dette og bestemte meg for å finne ut hva som var galt. Tok henne i en kjempebløff da hun sa at hun skulle på et party hos en venninne, jeg kjørte dit for å sjekke og der var hun ikke.
Da forstod jeg at noe virkelig var galt,følte panikken komme krypende og måtte bare finn ut av dette. Klarte å finn ut av elektroniske spor fra enheter hun brukte og jeg fikk sjokk.
Det var flere menn her hun hadde møtt over lang tid og jeg sikret meg loggene.
Det gikk noen dager og jeg tenkte mye på hvordan jeg skulle konfrontere henne med dette,og bestemte meg for å ta en lengre prat på tomannshånd. Der konfronterte jeg henne med de elektroniske bevisene, hun nektet da alt sammen og sa bare at dette var menn som hun bare hadde pratet med. Men da jeg viste håndfaste beviser for kommunikasjonen, og sa rett ut at jeg kom til å oppsøke de og få alt frem i lyset kom innrømmelsene.
Dette hadde foregått over lengre tid, og min kone hadde aldri fortalt dette om jeg ikke hadde funnet ut av det selv. Min verden raste sammen som et korthus, jeg var i sjokk mange dager etter at sannheten kom frem. Er enda i sjokk og sorg over det som har skjedd, og vi har fortalt familien at vi skal skilles.

Det er ikke noen i min krets jeg kan snakke om dette med, det vil være så drepende for min kone at jeg ikke tror hun vil komme seg gjennom det, hun risikerer å bli avvist av hele sin familie, og ikke minst barna våres.

Jeg vil holde dette skjult for å beskytte min kone som jeg tross alt er veldig glad i. Vi lever nå under samme tak, men jeg vet ikke hvor lenge jeg orker det. Hun vil prøve å redde ekteskapet, men min tillit til henne er helt borte. Jeg vil ikke klare å stole på henne igjen, iallefall ikke nå. Virker som hun anger, men da mer på grunn av konsekvensene, enn at ekteskapet sprekker. Hun har ikke veldig god inntekt, og det kommer til å bli hardt for henne. Dette gjør det bare enda vanskeligere for meg, for motivene for eventuelt å kunne fortsette ekteskapet er så vanvittig vanskelig å se. Jeg vil tilgi,men klarer det bare ikke nå.

Da blir hjemmet som vi har hatt i så mange år sprengt i fillebiter, og yngste mann som går på skole kommer i en klemme.Har ikke fortalt noen av våres barn om årsaken, bare at vi skal skilles. Dette er noe av det hardeste jeg noengang har gjort, og jeg gråt for første gang på 20 år.

Kan man noengang tilgi noe slikt ? Noen som har erfaring som kan dele litt med en fortvilet mann.. Jeg har en godt betalt jobb, så slik sett skal jeg nok klare meg selv om en skilsmisse kommer til å koste dyrt. Var så sikker på at det var min kone jeg skulle bli gammel sammen med, men så knuses dette i løpet av uker. Hele livet slik jeg hadde forestilt meg det er nå over. Får bare lyst og drikke meg drita og gjøre noe dumt. Det som holder meg oppe akkurat nå er barna mine, og jobben som jeg har. Der kan jeg få litt pause fra de tunge tankene. Livet er brutalt, men den kula så jeg ikke komme før det var for sent. Et rotete innlegg, men det beste jeg klarte å taste ned i mitt tungsinn.
Avatar

Tilgi eller gå?

aug 2 2016 - 00:29
Anbefaler familierådgiving og kanskje litt selvhjelp fra nettet før du bestemmer deg for skilsmisse.
Se filmen som ligger her under morgenbladsalongen, utrolig bra! Hun har hjulpet folk gjennom slike kriser. Håper det går bra, klem :-)

Hei, web adresser osv kan deles i vennetjenesten, med vennlig hilsen Adm.
Avatar

Re: Sitter her i en ruin av et ekteskap, etter at kona var utro.

aug 2 2016 - 19:02
Takker for den den linken :) Kjenner meg mye igjen av det hun forteller, og jeg er nok ikke uten skyld selv. Har fått nye opplysninger, og innser nok at mitt ekteskap er over, men igjen takk.
Avatar

Er ikke lett

nov 3 2016 - 11:16
Kansje vi kan hjelpe hverandre?.sendt deg venneforespørsel.
Finner ikke linken,kan noen sende den til meg.
Avatar

Re: Sitter her i en ruin av et ekteskap, etter at kona var utro.

des 27 2016 - 22:13
Har oppfattet din forespørsel ! Men er dessverre ekstremt mistenksom :) Stoler ikke på noen for øyeblikket og derfor avvisende. Beklager dette ovenfor deg, men kan godt dele erfaringer her inne. For min del er den kritiske fasen over i dette samlivsbruddet, det var knallhardt på alle måter. Men slik ståa er nå så har ting roet seg for min del. Jeg vil gjerne dele mine erfaringer med andre, også med deg, men det blir helt anonymt. Etter et år med et helvete på jord for min del med mistanker om at noe var riv ruskende galt så tok jeg tak i det. Jeg brukte mine evner som kyndig på elektroniske media for å avsløre utroskapen, og konfrontere min kone med det.Men hadde null erfaringer med å behandle informasjonen jeg hadde, derfor mine postinger her inne. Takk for dette forumet, der jeg kunne lufte mine tanker!
Råd nummer en er for min del å unngå konfrontasjoner. Dette leste jeg meg opp på via nettet. Det løste seg for min del slik. Min utro kone ville for all del unngå at noen fikk vite om dette, og det brukte jeg for alt det var verdt. Slik sett løste det seg for meg i alminnelighet. Men for andre vil ikke dette fungere fordi neon ikke kjenner skam etter så massivt utroskap.

Jeg hadde helt ekstreme hevntanker i begynnelsen, ville faktisk gå drastisk til verks ovenfor de som var utro med min kone, men barna mine fikk meg på andre tanker. Takk og pris for det. Eller rettere sagt jeg vet faktisk ikke, møter jeg de i det sivile liv håper jeg at de rasjonelle tankene styrer meg. Har kunnskaper og ferdigheter til å ramme de hardt, men det vil ikke gavne noen slikt sett, aller minst mine barn. Det er dette og min kristne tro som får meg til å holde meg borte fra ekstreme handlinger. Takker ellers for at du vil bli min venn. Men jeg kan bare ikke nå, er for mistenksom på alle måter.
Avatar

Forstår deg

jan 5 2019 - 17:16
Hei!
Ser det er 2 år siden dette innlegget ble skrevet. Jeg håper du nå er kommet videre med livet ditt, og at du har fått det bedre.
Jeg har også opplevd gjentatt utroskap av min mann, og klarer heller ikke stole på noen igjen. Forstår derfor godt at du ikke ønsker å ha private kontakter her inne.
Jeg har lært at jeg ikke kan stole på noen mennesker. Alle som en er ustadige. Ingen mennesker er konstant. Som kristen er jeg gla jeg kjenner en som er konstant!
Byrden over utroskap kan oppleves så tung at du føler du er i ferd med å segne under den. Det kan også oppleves som en klo i brystet som gjør det fysisk tungt å puste.
Heldigvis overlever de fleste dette, og livet kan igjen begynne å ta form etter å ha ligget i ruin i lang tid. Det handler litt om å ta aktive valg, gjøre hyggelige aktiviteter, være med gode venner, og nekte for at et menneske skal få ødelegge ditt liv.
Prosessen kan ta lang tid,men til slutt vil livet smile til deg igjen dersom du ikke velger å grave deg ned i ruinene, synes synd på deg selv, bli bitter, og velger å ikke tilgi. En prest sa en gang på et kurs jeg var om tilgivelse:
" Tilgivelse er den mest positive formen for egoisme" Man tilgir for sin egen skyld, for å sette seg selv fri. De som har vært utro fortjener ikke tilgivelse, men offeret fortjener å tilgi, for selv å få fred.
Jeg er midt i en prosess, men dette menneske skal ikke få ta fra meg livet eller livsgnisten. Vi er mer verdt enn som så!
Ønsker alle dere der ute, som har opplevd utroskap, at dere skal få se deres verdi, og klare å nekte for at et lite usselt menneske skal få lov å knekke dere. Reis dere igjen og lev livet til fulle!
Til forsiden