"Det kan bli vanskelig" sa Tvilen..
"Det kan være risikabelt" sa Frykten..
"Det lønner seg ikke" sa Fornuften..
"Gjør det likevel" hvisket Hjertet..

Våren er her.. jeg føler noe mangler i livet.. har gjort det lenge nå.. en jente/kvinne.. en bestevenn og kjæreste..istedenfor å lage en profil på en av nettdating-sidene, forsøker jeg å finne deg her...jeg vil møte deg som er jordnær, naturlig og glad.. som både kan dra meg i ørene og stryke meg på kinnet.. Du verdsetter kommunikasjon og har evne til å både lytte og snakke.. Du gidder ikke dra på fylla hver uke for å føle deg levende og du er glad i barn.. Du vet at livet går i nedoverrbakke og i oppoverbakke, men du står i det og gjør det beste ut av hverdagene allikevel.. Jeg har gått på mange feil stier, jeg har lært masse av det.. jeg har mye fint i meg og mye å være takknemmelig for.. men jeg trenger deg...
Er du her? Vil du delta i livet sammen med meg?

Jeg kan bare si deg det at det ikke er lett å finne kjærligheten. Ja, jeg vet at du kanskje har hørt det tusen ganger før. Av enten fra familien eller venner. Men hvet du hva? Det er en grunn til at det er vanskelig å finne den store kjærligheten. Er det ikke vanskelig, er det heller ikke kjærlighet. Det er sjeldendt man bare "finner" en kjæreste. En god kjæreste, og ikke bare ei som fyller alle kravene dine, og stryker deg på kinnet. Realiteten er desverre hard, enten man innser det eller ikke.
Jeg snakker litt av erfaring, men jeg har fortsatt en lang vei å gå. (jeg er hele 30 år nå.)

Jeg kan desverre ikke være kjæresten din, eller din date. Men jeg kan være din venn. :) Ok? Om du liker å spille dart, biljard, fresbee, dra på museumer, eller dra på fisketurer er jeg gjerne med.

Ta gjerne kontakt.

Hilsen Annika Iselin

Jeg får bare legge til noen ord. Å være glad i noen men alikavel ikke passe sammen med den personen pga at jeg og henne har en dårlig innflytelse på hverandre,slik endte vårt lange forhold. Nå er hun kjæreste med en annen mer passende person for henne. Men jeg er glad i henne alikavel og alene. Har sosial angst også. Det hjelper heller ikke at en kiromantiker (håndleser) spådde at jeg ville treffe min følgesvenn i livet når jeg var ca 26 år,og tre år etter traff hun meg og da var jeg 26 år.

Men venner er man nødt til å ha,et menneske klarer seg ikke uten gruppen,samfunnet som forhåpentlig har et ansikt og litt varme.
Det var for øvrig en meget hyggelig melding å sende Annika.

Kunne ikke beskrive det bedre, Oslogutt32....:D