Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 24 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Separert for 3de gang med samme person

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Separert for 3de gang med samme person

des 4 2011 - 10:03
Min kone og meg har vært sammen i 16år, og gift i 11 av de. Vi har ingen barn sammen, bare "mine og dine barn" Jeg elsker min kone over alt på denne jord, og den dagen jeg sa ja til henne foran presten mente jeg det, jeg kjente det inni meg at jeg ville stå ved hennes side i tykt og tynt til mine dagers ende.

Men ingen er like, det vet jeg jo. Og i Mars 09 sa hun at hun ikke ville mer på grunn av min manglende interresse for hennes barn. Jeg satt igjen sønderknust og forsto veldig lite, barna hadde jo flyttet hjemmefra og hvis de trang hjelp så fikk de det, som regel var det snakk om økonomisk hjelp de trang, og det fikk de. Min kone har et stort problem med å kunne snakke ut om ting/problemer som dukker opp, hun liker best at det blir feid under teppet. Hun flyttet så til sin søster, og vi hadde litt kontakt pr telefon, mest tragisk på grunn av min sorg over bruddet. Etter en to-tre mnd kom hun hjem og fortalte meg at hun hadde fått seg leilghet og ville begynne og pakke. Hun bodde da hjemme mens hun holdt på med dette, men etter to dager på morgenen så spurte hun meg om det var dette jeg ville?? Jeg sa da selvfølgelig nei, og da sa hun at hun ville heller ikke dette fordi hun elsket meg og ville være med meg. Så leilgheten ble sagt opp, og alt var fryd og gammen.

Så kommer vårt 10års jubileum i Sept 2010, og da forteller hun meg pånytt at hun ikke vil mer, vi klarer fortsatt ikke å prate ordentlig om problemer/tanker vi måtte ha på grunn av hennes fortielse på disse områdene. Hun har ordnet alt, familens hennes hjelper henne med å flytte ( hun har stor famiie, jeg liten ) til en leilghet, hun har ordnet sep.papirer, jeg bare skriver under så alt er i orden og hun har flyttet i løpet av et par uker siden hun fortalte meg det. Jeg sitter igjen helt knust, blir sykemeldt, begynner på beroligende midler, alt er ett sant kaos. Har lite eller ingen kontakt med henne, fordi jeg ikke klarer og se henne uten å gråte. Hun sier hun elsker meg fortsatt og er engstelig for meg, og vil gjerne at jeg kommer til henne på julaften, jeg takker nei og sier jeg vil være alene. På ett eller annet vis kommer vi sammen i romjulen, og er sammen til over nyttår. Hun sier da at hun gjerne vil være kjæreste med meg, men ikke samboer/ektepar. Jeg er fortsatt forelsket i henne og sier ja til dette.

Vi møtes en tre-fire dager i uken enten hos henne eller meg, men jeg merker jeg blir sliten av dette, jeg føler jeg hele tiden venter på dagene med henne skal komme.

Så kommer Mars mnd, og jeg får tilbud om ny bedre betalt jobb, men det betyr at planer som min kone hadde lagt for oss må endres. Jeg forteller henne dette før jeg sier ja til jobben. Og hun forstår dette sier hun. Hun bor nå hos meg mesteparten av tiden selvom hun har egen leilghet. Så etter noen dager sier også hun at det er tungt og bo på hvert sitt sted, så hun vil vi skal kikke etter ett nytt sted på den " rette siden av byen " Forelsket som jeg er sier jeg ja, og vi flytter sammen inn i nytt hus April 2011. Dette også fordi hun sier hun har forandret seg og vil snakke om ting istedenfor og feie de under teppet, og skulle det låse seg helt får vi be om hjelp sammen sier hun til meg.

Det virker som det går bra med oss en stund, helt til jeg mister jobben i September, jeg trenger litt støtte og finner fort ut at det er min kone ikke interressert i og gi meg. Jeg går da rundt med det meste inni meg, og trenger virkelig noen. Jeg drikker meg til mot en kveld og forteller min kone dette, og får til svar at den støtten jeg trenger kan ikke hun gi meg.

Oktober starter med at hun igjen på nytt tar ut seperasjon og flytter, jeg spør henne fortvilet om det kun var penger som gjorde til at hun ville være sammen med meg, og får så til svar at det var det ikke, men det var fordi hun syntes synd på meg ???!!!

Så nå sitter jeg her på nytt, med beroligende, alkohol og alt som hører med og føler med som verdens mest dummeste og naive mann som finnes på denne jord. Og det verste er at endel av meg fortsatt håper, mens en annen del ikke håper i det hele tatt.

Men hver kveld jeg legger meg for og sove, håper og ber jeg om å ikke våkne til en ny dag.
Avatar

Oj da.

okt 25 2014 - 07:26
Jeg ser jo at det er lenge siden du skrev innlegget ditt. Men du fikk inge svar her. Hvordan går det med deg?
Til forsiden