Min kone gjennom 11 år har nå forlatt meg til fordel for en kollega på jobben.

Jeg ante ingenting om det som har pågått de i nesten 6 måneder, før min kone tok meg til siden etter at våre barn på 3 årog 6 år hadde lagt seg. Hun hadde fått et for nært forhold til en mannlig kollega på jobben og hadde forelsket seg i han, han han hadde forelsket seg i henne. Dette hadde gått så riktig for seg mente hun. De hadde forelsket seg på rikitg måte og ikke hatt noe fysisk kontakt før de hun sa dette til deg. I følge henne.

Etter å ha sagt opp jobben og forøkt å holde seg unne denne mannlige kollegaen gjennom 2 måneder, med sporadisk kontakt på sms og mail, så har hun nå fullstending gitt opp sitt forhold til meg og flyttet t for å pleie dette forholdet til sin tidligere kollega. Hun sier de ikke er kjærester eller har et forhold, men hun ønsker å lære han bedre å kjenne og kanskje er han hennes livs store kjærlighet.

Eneste hun nå sier til meg er at jeg må komme meg videre og vi kan kun ha kontakt når det gjelder barna.

Dette er utrolig vanskelig for meg. All fornuft sier til meg at jeg må bare glemme henne, men så har jeg så mange følelser i kroppen som sier vent på henne, hun vil nok angre.

Vi har ikke hatt store problemer i hverdagen, men vi har 2 små barn og har flyttet 3 ganger de siste 7 årene. Mest fordi hun ønsket det og fordi vi da har fått bedre og bedre råd til å kjøpe bedre bosted. (alltid innenfor samme området, så vi har ikke flytte langt).
Vi har nok glemt å pleie kjærligheten vår i dette, men vihar jo vært i en småbarnsfase, samt at det tar på med flytting og 2 jobber, etc.

Hvordan får jeg hverdagen til å gå? Jeg sliter enormt med savn etter henne og med savn etter å være den kjernefamilien vi var. Vi var hverandres beste venner (noe hun også hadde sagt til søsteren sin i forrige uke), og jeg savner min partner i hverdagen.

Min samboer i 12 år har forlatt meg. Skulle så gjerne truffet og snakka og søkt felles trøst hos noen i samme situasjon. Hvor i landet bor du?

Min samboer i 12 år har forlatt meg. Skulle så gjerne truffet og snakka og søkt felles trøst hos noen i samme situasjon. Hvor i landet bor du?

Håper du har det litt bedre nå. Det ordner seg etter hvert skal du se. Ønsker deg alt godt!