Etter samlivsbrudd fra januar 2018 fra et vanskelig samliv i et sterkt kjærlighetsforhold i ekteskap og et parforhold som varte i 4,5 år opplevde jeg en krise som jeg ikke var forberedt på. Jeg var i en mental kriseberedskap i 6 uker med svært liten søvn. Gikk på jobb til tross for at jeg bare sov maks 2-3 timer sammenhengende hver natt i hele perioden.
Jeg søkte hjelp hos Kirkens-SOS, krisehjelpen i kommunen, prøvde psykolog og en coach. Lyttet til kjærlighetPodden. Gikk på selvutviklingsseminarer, og ringte venner og familie. Skrev mye på en egen privat blogg. Oppsøkte familieterapeut men min fraseparerte parnter hadde gitt oss opp og ville ikke snakke med meg eller noen andre om oss. Jeg ble totalt avvist. Og nå er jeg glad for at hun avviste meg og ikke ville snakke med meg. Om hun kom tilbake til meg, ville jeg sikkert ha vært for svak og gått tilbake til henne.

Tiden siden januar 2018 og til nå har jeg kunne gå grundige igjennom vårt tidligere forhold, mitt første ekteskap og tidligere forhold. Jeg har nå lært mye om mine mønstre og hatt utrolig stor lærekurve. Tidligere har jeg søkt lykke og kjærlighet igjennom andre. Nå skjønner jeg at jeg må starte i meg selv.

Jeg har også sett at mitt siste ekteskap manglet god kommunikasjon, samarbeid og felleskap. Jeg mistet min identitet da jeg flyttet inn i hennes hverdag, men hennes barn, rutiner og hjem. Jeg ble hodestups forelsket og falt inn i en boble. Etter første ekteskap uten nærhet i 20 år var jeg overmoden for nærhet og kjærlighet. Hvilket siste kone var flink til å gi.
Men den dårlige kommunikasjonen, mistillit og mistro preget forholdet.
Og heldigvis tok det slutt. Nå er mine øyner åpnet og jeg har startet selvutvikling i form av kurs og skole.

Det har vært en vanskelig periode hvor fornuften tar mer plass. I perioder kommer de sterke følelsene tilbake. Det har vært en stor omstilling da jeg nå skal flytte tilbake til mine sønner på den andre siden av landet, finne meg ny jobb og bopel igjen. Huset jeg hadde med henne er solgt. Og nå kan jeg etter hvert legg mye av dette bak meg.

Kjærligheten jeg hadde til min siste kone var den sterkeste kjærligheten jeg har opplevd. Men dynamikken i forholdet så dysfunksjonelt! Jeg avviste også henne og nå skljønner jeg hvorfor. Vi var ikke der for herandre i tykt og tynt. Hun hadde en alvorlig sykdom og jeg kjente på meg at jeg ikke ville klare å se henne dø langsomt uten at hun jeg fikk komme inn og at vi delte det sammen. Det var ensomt å leve med henne til tross av hvor mye jeg elsket henne.

Nå har jeg funnet ny styrke og kjærlighet til meg selv. Nå skal jeg dyrke den med påfyll av kurs og selvutvikling. Jeg ser frem mot en ny og bedre hverdag hvor jeg blir bedre rustet til å møte livet.

Stå på! Du er sterk ❤