Nå har det gått 10 mnd siden mannen min fortalte meg at han ville skilles. Vi hadde vært gift i 13 år. Ennå er det tungt. Jeg klarer ikke å la være å tenke på han. Vi har to barn sammen, som er annen hver uke hos hver av oss. Jeg har ingen venner, jeg hadde bare han, så når ungene er hos han er det ekstra tungt. Han ble kjæreste med ei bare dager etter at han fortalte at han ville skilles. Det var ei som vi begge kjente fra før. Jeg fortalte han ofte at jeg var sjalu på henne, men han sa alltid at de var bare venner, og at han aldri ville gå fra meg. Og jeg trodde på det, og var glad for at han hadde fått seg en venn. Ønsket henne velkommen som en venn, reiste på hytteturer med henne, hadde henne og barna hennes på helgebesøk o.s.v. Men der ble jeg lurt trill rundt. Var jeg dum som trodde på mannen min? Akkurat i dag angrer jeg på at jeg sa ja til å bli kjent med den dama. Men han sa aldri til meg at han var blitt forelsket i henne, han blå nektet på det. Og sa han ikke ville være gift lenger fordi han ikke visste om han elsket meg lenger, og han synes ekteskapet vårt var blitt kjedelig. Jeg for høre av andre at de har blitt er par. Det har han ikke direkte fortalt meg. Hvorfor er det så vanskelig å komme over han? Hvordan skal jeg klare å stole på noen etter dette? Akkurat nå føles det som om det aldri vil bli bedre, men det blir vel det? De søndagene som ikke ungene er hos meg er tøffest, og i morgen er en sånn dag......

ej er kanskje for ong til å svare på ditta. Meeen ej også hadde problem med å få vekk følelsene ej hadde får dama ej hadde i 3år. Men ble ofte fortalt : Er det 2 ting du tror du ska dø av, så er det hjertesorg, og båtsjuka! Å begge ting går over til slutt, det tar bare litt tid! Du kommer nok til å finne dej en kar som du kan stole på etter vert! Nå har du vertfall kanskje lært, at du ikke ska stole på noen andre en dej selv! Lykke til videre, dette klare du fint!

Ps : Tenk på dette : DU FORTJENER NOE BEDRE EN HAN!

Helt enig med deg, Robin!. Det var et godt svar..

Ikke bare er dette ett rent kjærlighetssorg, men her ligger mange andre faktorer i bildet . Du har blitt ført bak lyset av den du elsker og stoler på, men nå innser du sviket og den nedelatende holdningen han har hatt til deg hele veien har knust deg. Han har nedverdiget deg i offentlighet. Man vil alltid ønske å se det beste hos den man er glad i og man vil så gjerne stole på en. Slik klarer de alltså å lure deg trill rundt.

Denne fyren elsket ikke deg og det snilleste han kunne ha gjort var å pelle ræva si ut av deres forhold. Du har nå sjansen til å gå ut å finne "The One" for det er nemlig ikke denne mannen. Jeg kan love deg at han vil komme tilbake til deg og tigge om tilgivelse, for å så fly tilbake til henne igjen. Til syvende og sist vil han gjøre akkurat det samme mot henne som han har gjort mot deg.

Det lureste du gjør er å jobbe deg ferdig med følelsene og aldri se deg tilbake igjen. Lapp deg selv sammen igjen og behandle deg selv pent, så skal du se at du etterhvert er glad for at forholdet er over. Du fortjener noe bedre enn en som bare spaserer rett ut etter 13 år som om det var dritten skoene hans. Sannheten er at han var så feig at han ikke fikset å avslutte noe på en ryddig måte, han måtte altså ha ei ny å spasere rett til. Det sier vel litt om han? Vel det kommer en hverdag for han snart og, what goes around always comes around!

Disse ordene er vel ikke så mye til trøst akkurat nå, mulig jeg tar litt feil om saker og ting og. Når alt kommer til alt har du akkurat nå ikke annet valg enn å sørge deg ferdig og gå videre. Jobb med å finne egenverdien og selvfølelsen igjen:)

Takk.:) Selvom tårene triller når jeg leser svaret ditt, Dakini83. Så vet jeg at det er sant det du skriver. Jeg var aldri hans nummer en, kanskje en god nummer to. Og jeg har vært blind.
Det eneste er at jeg vet at han ikke kommer til å komme tilbake. Så godt kjenner jeg han. På de 15 årene jeg har kjent ham har han aldri sagt "unnskyld" eller "beklager" til meg. Og det er ikke bare jeg som har lagt merke til det . Barna hans har også merket det, han har aldri sagt det til dem heller. Selvom han har vært urettferdig mot dem.

Godt å vite at noen der ut er interessert og bryr seg nok til å svar på innlegget mitt. Det betyr så mye for en skade skutt sjel som meg. Takk skal dere alle ha:)

Vel bekomme, jeg ønsker deg virkelig lykke til videre. Det er forferdelig tungt når det står på, men før eller siden vil det slippe. Tiden leger alle sår sies det. Vel de leges kanskje ikke fullt og helt, men med tiden blir det lettere og man klarer å puste igjen;)

Og hvis egoet hans er så stort som du sier, skal du heller se det med takknemlighet at han er borte. En slik fyr trenger du ikke. Sånne karer gir deg bare sår og arr på sjela di. Prioriter deg selv nå. Pynt deg litt hver dag, gå turer i skogen, gjør de tingene du alltid har ønsket å gjøre. OG gjør de kun for DEG SELV fordi DU vil det;)