Jeg syntes det er så rart, helt ubegripelig, hvordan noe som ikke finnes, som ikke er noe, som ikke eksisterer, kan starte og plutselig bety alt.

Like rart syntes jeg det er hvordan ting blir slutt, når det som var så nært, betydde alt, ender i å ikke være lenger, det dør og alt føles tomt.

Men mellom starten og slutten, det er der man må leve. Har du noen gang sett en bindestrek på en gravsten mellom fødselsdato og dødsdato? Den bindestreken er hele livet. Det burde vært en graf. En graf som gikk opp og ned akkurat som livet gjør.

Det er fascinerende. Alt som starter skal en gang slutte, men er det igjen starten på noe nytt? Et kjærlighetsforhold kan ta slutt og et nytt starter. En start har en slutt, en slutt har en start.

Men når hjertet en dag slutter å slå, hva da? Tomt.