Hei!
Jeg skriver her i håp om at noen leser dette og kommer med råd angående min situasjon. Takk for tiden din :)
Jeg er en ung mann på 22 år som for 2 år siden fikk jeg en schizofreni diagnose (F20.0). Det hele startet egentlig siden jeg var barn. Jeg ble dessverre voldtatt da jeg allerede var 12 år gammel av en klassekamerat, og siden da har jeg hørt stemmer, sett hallusinasjoner og hadde selvmordstanker. Jeg gikk til en psykolog og fortalte om saken. Han anmeldte saken men han mente at de symptomene jeg hadde var på grunn av puberteten, og hvis jeg hadde det sånn til og med jeg var 18 år, DA skulle jeg søke hjelp i psykiatrien.Da politiet hadde sett saken, ble gjerningsmannen frikjent siden de trodde at jeg bare fant saken opp. Jeg ble rasende og stolte ikke igjen på politiet. Årene gikk og jeg ble på nytt voldtatt. Denne gangen sa jeg ikke til noen om det før det gikk mange år.

Jeg i 2017 reiste til Peru, altså hjemlandet mitt i Sør Amerika for å studere. Jeg kom inn på medisinskolen, det jeg egentlig hadde lyst til, men før det, så var jeg på besøk hos noen venner av meg og ble forelsket i ei ung pike som het for Rubi. Hun og jeg ble sammen og vi hadde det så fint sammen, helt til at hun begynte å spre sladder om meg. Hun sa at jeg var pedofil, narkotikamisbruker, at jeg hadde drevet med gruppesex med menn, osv. Hun sa t.o.m mora mi hadde sagt de tingene. Jeg trodde på Rubi og jeg ble forbannet på mamma i ei god stund før jeg skjønte at det Rubi sa var løgn. Jeg slo opp med Rubi og ble sammen med ei jente som het for Montana. For å gjøre historien kort, så ifølge hun så var vi ikke sammen, selv om vi hadde kysset. Jeg følte meg brukt og slo opp med Montana. Etter dette så reiste jeg til Chiclayo der besteforeldrene mine bor. Jeg kom inn på universitetet og hadde det kjempe bra, helt til at Rubi kontaktet meg og snakket med meg. Hun sa at jeg hadde behandlet henne dårlig og at jeg måtte be om unnskyldning. Jeg sa at jeg kom ikke til å be om unnskyldning for alt hun hadde gjort. Etter dette ble jeg så syk at jeg i det ene stund var jeg glad, i det andre så var jeg veldig deprimert at jeg hadde lyst til å ta mitt eget liv, og jeg måtte gå til en psykiater. Han tok alle psykologiske tester og han sa til meg at jeg hadde en paranoid schizofreni lidelse. Jeg ble medisinert med Abilify eller Aripirprazol 20 mg, men siden det ikke fungerte så skiftet han meg til Risperidon 2mg. Etter en stund ble jeg kjent med ei jente som het for Andrea. Vi var sammen bare 2 uker, men alt hun var ute etter var pengene mine. Vi lå sammen og jeg spanderte alt på hun. Jeg ble så hjerteknust at jeg kuttet meg og hold på å ta mitt eget liv, og siden i Peru der antipsykotika er dyrt, bestemte jeg meg for å dra tilbake til Norge for å bli frisk. I 2018 var jeg innlagt på NPS i Bodø og der fant de ut at jeg hadde en paranoid schizofreni, akkurat det sammen som psykiateren i Peru sa. Siden da har jeg sett Rubi, Montana og Andrea som hallusinasjoner. De snakker til meg og sier at de angrer på det de har gjort, at de vil ha meg tilbake og sånt. Jeg vil egentlig ikke leve lenger, men er åpen for dere synspunkter og meninger. Takk for at dere tok dere til til å lese dette :) Setter stor pris :)

Du har opplevd mye og jeg tenker du bør starte å ta vare på deg selv så du ikke blir dårligere.jeg tror grunnen til at du ser de kvinnene som hallusinasjoner er at du ikke klarer å gi slipp på dem.det er mye følelser og sikkert sinne også overfor dem.du trenger hjelp til det.jeg syns det er trist det du opplevde som 12 år gammel men jeg vil bare si ved hjelp av behandler så kan du finne årsakene sammen bak hvorfor de kvinnene er nå hallusinasjoner for tydeligvis mye følelser der selv om du har schizofreni.du kunne hatt mange andre hallusinasjoner men at det skal være de tre som kommer som det tyder på at du ikke klarer å gi slipp på dem.det er mye du har å si til dem slik virker det.