DDa har hjertet mitt fått et nytt plaster =(

Jeg hadde begynt å få god kontakt med en på jobb. Han var en del på besøk hos meg, og vi hadde en god og hyggelig tone. Han ofret både tid og energi på å besøke meg, da han bor 2 timer unna (Vi er begge pendlere og bor i hver vår retning).

Alt gikk fint, han feiret til og med bursdagen sin med meg, noe som for meg faktisk betyr noe. Men så plutselig døde en i omgangskretsen hans, som jeg etter hvert skjønte var en som stod han -veldig- nær, men han ville ikke snakke med meg om henne. Han bare unngikk temaet fullstendig.
Sist helg tatoverte han et bilde av henne på armen sin, og la ut bildet på facebook med følgende overskrift: "For you, my love".

Det har vel saktens, men sikkert gått opp for meg at jeg aldri blir noe mer en enn en kollega for han, og et suger. Spesielt siden han har besøkt meg på to uker.
På jobb er han lik seg selv derimot. Blunker når jeg kjører forbi, følger meg med blikket så lenge jeg er i nærheten. Smiler, og gjør alt han kan for å terge meg (på en slik flørtende måte).

Allikevel.

Det blir litt sånn når man drikker seg drita og sier man skal aldri drikke igjen - jeg skal aldri forelske meg igjen. Men jeg vet jo at det ikke er sant.

Er ikke sikkert han elsket henne paa den maaten du tror.Kunne jo være platonisk og det er faktisk mulig mellom en kvinne og en mann.Det sies at kjærligheten er størst av alt....hvem vet.Aldri si aldri.God paaaske:-)