Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

På randen...

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

På randen...

okt 1 2011 - 01:40
Har nå hatt kjærlighetssorg i snart 5 måneder. Jeg hadde til og med kjærlighetssorg før det ble over (vi var ikke kjærester, men ett forhold, han var ute etter sex mens jeg var ute etter kjærlighet...). Jeg visste dette men fallt for han, fallt som jeg aldri har gjort før...Jeg er forresten godt opp i 30-åra... Jeg klarer ikke se de negative sidene hans, selv om han nå unngår meg, nekter å svare tlf, svarer skjelden på sms osv.

5 måneder med desperasjon. Desperat etter oppmerksomhet fra han, kontakt med han. Jeg har vært så patetisk: ringt midt på natten, sendt x-antall tragiske sms prøvd å være snill, prøvd å være slem, prøvd ALT for å få en reaksjon. Nå kjenner jeg at det er nok. Jeg takler ikke lenger å bli avvist. Jeg tenker på han 24/7. Dyp depresjon, søvnvansker og timer hos psykiater... Ingen ting hjelper! Jeg tror jeg elsker han, for ingenting annet betyr noe for meg lenger. Sykmeldt fra jobb, føler ingenting for noe annet enn han. Jeg er ganske sikker på at han hater meg nå, er dritlei av meg og det klarer jeg ikke leve med stort lenger. Jeg har planene klare for hvordan jeg skal ende alt, og det frister så utrolig å bare få fred, sove, ingen flere tårer, ingen flere avvisninger. Jeg orker ikke mer :-(
Avatar

Re: På randen...

okt 1 2011 - 02:43
<3
sender en stooor klem!
Og kan bare si ; begynn å leve for deg selv, finn noen som er verdt tårene dine, som er verdt tiden din, som er verdt energien din.

Hvorfor skal du bruke så mye energi på noen som ikke bruker den samme energien på deg?
Hvorfor?
Jeg forstår deg kjempe godt, jeg er sånn selv.. Stiller meg selv det samme spørsmålet hele tiden, hver dag.
Hvorfor skal jeg bry meg så mye om andre som ikke vil gjøre det samme for meg?
Joda, fordi jeg elsker han. Elsker jeg virkelig en person som ikke offrer det samme for meg som jeg offrer for han?

Elsker jeg en person som ikke elsker meg?
Det er jo ingen mening med det.. Jeg vet at det ikke er bare, men bare vær så snill begynn å leve for din egen skyld. Finn noe du vil leve for. Ikke lev for et annet menneske!

Jeg har bestemt for meg selv at jeg skal gjør ting bare for min egen skyld, ikke tenke på den personen jeg liksom elsker, men meg!
Jeg skal elske meg selv først, så kan jeg elske andre.
Jeg har tatt tilbake hobbyen min som jeg kan ha for meg selv, jeg kan spille musikk for meg selv, alene, uten at noen andre får lov til å mene noe. Bare for min egen skyld.

Håper du også kan finne noe godt i livet bare for din egen skyld, ikke for han. Han er ikke verdt det!
Avatar

Re: På randen...

okt 5 2011 - 22:21
Jeg kommer nok ikke til å klare å forelske meg i noen andre med det første. Det er ikke interessant, INGEN kan liksom ta plassen hans. Jeg elsker han så utrolig, enda jeg vet at han ikke engang er glad i meg :-( Det er så utrolig vondt å bety så lite, ingen ting, for en som betyr ALT for meg. Snakket med han i går, og da sa han at han hadde hatt følelser for meg....i begynnelsen. Nå bryr han seg ikke lenger, han liker meg ikke en gang.

Det er liksom FOR vondt. Så vondt at jeg ikke holder ut dette. Jeg sitter å tenker på alle de gode stundene vi hadde sammen, jeg var så glad. LYKKELIG! Det betydde tydeligvis ikke noe for han, og det er så jævlig! Jeg klarer bare ikke mer, liksom... Det sier stopp. Alt i meg er trist og vondt. Jeg ser for meg han med en annen og tenker at: Dette går ikke lenger. Jeg må slutte! Og eneste måten å gjøre det på er å ende alt......
Avatar

Re: På randen...

okt 5 2011 - 23:12
Huff da!!! :(( må være helt forj*...
vel har nå ikke hatt sånn skikeklig da..sidn jeg aldri har hatt noe forhold til en gutt. Men har jo vært forelsket 1 gang. Men ble aldri noe av, sidne han hadde dame..men tok 5 år..ca før jeg kom meg over og prøvde å glemme og ikke lengte etter han...
idag ser jeg bare at han ikke er den personen som jeg er ment for. Enda jeg aldri ble kjent med han heller. (siden jeg var avstandforelsket på ung.skolen).
har ikke så mye erfaring akkurat.men har hatt/har svermerier..rundt gutter.(vil si ikke dorekete kontakt, men sånn ja en man tilfeldig kan bli betatt av som man ser på gata/andre plasser)

- Vel en dag vil du se feilene kanskje..men bare ikke nå....det vil ta tid..og den tiden er du sikkert nødt å gjennomgå..det er bare slik i livet at man kommer utfor, hendeleser og situasjoner...som er vondt.
enten det gjelder dødsfall, brudd,utroskap, ja...sykdom...all slags vonde ting.!! og som kjærlighetssorg...
- Jeg er ike forelsket men blir deprimert over de som er lykkelige par...
var en her.. en utleier av bolig, som var (herregud hvor dødskjekk!!...tenker hvor heldig samboeren hans er..:/ hvor jeg ønsket jeg hadde hatt sånn gutt!, finner aldir så koslig, og grei, og pen som han der.. men sånn er det bare. Vet det er kanskje ikke sp lurt å ja bli betatt,,men han var pen. men han har samboer og sånt. trist..

- du må nok bare leve for det, selv om det gjør vondt. Kan ikke sammenlignes hvor smerten og ensomheten har vært vond.. og det å mislykkes i livet. Vet ikke om du tror på noe overnaturlig og sånne ting. Men jeg tror på at vi kommet til å jorda for å lære ting..lære oss en lekse, og lære hvordan det er å lide..slik at vi kan vokse på det. det er på en måte del av livet å gå gjennom slik. etter en tid kanskje du finner noen annen..du kan ikke planlegge livet. Kanksje vil du finne en myyye bedre og mye finere gutt enn du har møtt før noensinne. Alt nå er bare vondt....det skal ikke være lett, selv er jeg utolmodig med ting. Men ting tar tid.
Er kanskje dårlige råd....å komme med om hva man kan gjøre for å glemme.
-Men har det selv sånn at jeg tiltrekker meg dem jeg ikke kan få..som enten er opptatte eller bare sårer.
man hekter seg på likvel, prøver å kjempe om å få kontakt.og det nytter ikke.. du må bare innse det med harde sannheten.
Ut å kjøp deg nye klær, gjør de du liker ekstra godt, dra på reise, spa, hva som helst som få deg i bedre humør. blir enda mere deprimert ved å sitte å tenke.. og ikke gjøre noe.(men skal ikke si så mye selv).
håper du klarer å overvinne kjærlighetssorgen!..kanksje kommer du deg sterkere ut av det en dag.

Avatar

Re: På randen...

okt 5 2011 - 23:19
Det finnes en vei ut. Men du må jobbe for det. Å tenke på det hjelper ikke. Det gjør alt bare værre. Se en film. Les en bok. Bak boller eller mal en vegg. Gjør noe. Tving deg til å ikke tenke på han. Ta ti armhevninger hver gang du tenker på han. (Du kommer til å bli supersterk)
Du klarer dette, bare jobb for det en stund. Jo mer du tenker på han desto bedre husker du han. Slutt å kommuniser med han. Gjem unna de tingene som minner deg mest om han. Hold hjernen ditt opptatt med noe annet. Gi deg små belønninger når du har greid å gå en halv dag uten å tenke på han, og en ny belønning når du runder et døgn. Det fortjener du :-)
Avatar

Re: På randen...

okt 27 2011 - 14:35
Jaja, nå har det gått enda en måned og jeg er fortsatt her. Dumme meg pratet med han igjen i går, det skulle jeg nok aldri gjort. Han sa han brydde seg om meg, men ikke på den måten jeg gjør. Jeg gråt og sa jeg var så gklad i han, og han trøstet meg, men sa at følelsene hans ikke lenger var der på "den" måten.

Jeg skulle ønske han hatet meg, ga fullstendig f. og ikke svarte på mine tåpelige sms. Da hadde jeg kanskje klart å gå videre. Føler at det nå er null håp og at jeg ikke orker mer.
Avatar

Re: På randen...

okt 28 2011 - 01:00
Vill du la et slik menneske ødlegge ditt liv? Er ikke verdt å bruke en tanke eller energi på et slik menneske.Du har fått det bekreftet at han er bare rotten tvers igjennom.

Hvorfor er det verdt å sørge eller skade seg selv for et menneske som ikke bryr seg om deg og som bare ønsker deg vondt? Og ikke minst har gjort deg mye vondt fra før av.

Se det på som et stort positivt skritt i ditt liv at du ikke er sammen med han lengre..nå kan du bruke energi og fokusere på noe bedre.Det er veldig fra person til person hva man velger å gjøre.

Kommer helt annpå hva slags interesser du har.Finn på noe som får deg til å tenke på noe annet eller får tiden til å gå,du kan hvis du vill.Sett deg ned å finn ut hva du liker å gjøre og ta initiativ.
Avatar

Re: På randen...

nov 23 2011 - 09:20
Hei NotAHappyGirl , kjenner meg igjen jeg as, veret singel nå i 8 måneder.
første 5 månedene var verst for min del, men man kommer over det, selv om jeg veit at xen min har fått ny kjæreste nå osv... så klarer jeg nå å ikke 'tenkte' på det lengere, så med tiden vil alle sår gro litt etterhvert tror jeg :)
Avatar

Re: På randen...

nov 28 2011 - 02:42
Jeg hadde det sånn en gang.Ble slutt og jeg var forelska enda, men hun var redd.Jeg viste at jeg var glad i henne og altid ville være hennes.Det ble for mye for henne, for hun ville ikke bli elsket SÅ høyt :/Trodde ett par år at jenter bare er mindre følsomme.Du må ihvertfall ikke gjøre slutt på deg selv.Tenk at glede er livet, og savn er livet.Føler du savn har du mye å leve for!
Avatar

Re: På randen...

des 15 2011 - 23:53
Ikke gi opp TS,det går garantert over:) Men du må jobbe litt med det og ikke gå i de samme fellene som mange gjør. Først og fremst 0 kontakt,slett ham fra tlf,facebook,MNS og slikt noe.

Du hadde sikkert noe du likte å gjøre før du måtte han?! Start med det i små doser igjen.

Snakk med noen som lytter og viser interesse for din sinnstilstand. Hold deg vekk fra folk som ikke bryr seg.

Håper det går bedre med deg må:) et er alltid ett lys i enden av tunnelen,men noen ganger virker det som mørket aldri tar en ende,men det gjør det.

Og tro meg på det jeg sier nå ( har vært der selv ) Den dagen du våkner opp og du ser lyst på livet igjen,det kommer til å være bedre enn den beste dagen du hadde med han!

Det er folk her inne som bryr seg om deg!
Til forsiden