Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Offerrollen

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Offerrollen

okt 17 2015 - 22:04
Ble lovet alt.
Ga alt.
Våknet siden opp i limbo.. uten tydelige svar på noe som helst.

.. ønsker råd om hvordan man fortest mulig kommer seg ut av torturkammeret; dvs. offerrollen, og finner tilbake den iboende til styrken

Her er vondt å være
Avatar

Re: Offerrollen

okt 17 2015 - 22:19
Jeg har dessverre ingen tips.. bare forståelse. Du er ikke aleine med å ha det slik (dessverre)! Sender deg en klem og mange gode tanker!
Avatar

<3

okt 18 2015 - 01:11
Takk.
Vi er nok mange..
Iblant (og egentlig som oftest) er forståelse alt man trenger.

Særlig fint, fra en regnbuefisk ) ))
Avatar

Re: Offerrollen

nov 3 2015 - 23:55
Jeg vet ikke... Men man kan til en viss grad styre tankene sine. Jeg jobber hvert sekund med å styre tankene mine mot andre ting en han som knuste hjertet mitt..
Siden det er nytt er det utrolig vanskelig. Men jeg jobber med det allikevel.. Konstant.. Tvinger meg selv til å tenke på noe annet når jeg begynner å tenke på han.. Hva som helst; jobbturnusen min, trening, hva jeg trenger på butikken, hva jeg fysisk skal gjøre (f. eks. gå gjennom rutinene mine på badet)
Det høres kanskje litt sykt ut.. Men det er det eneste jeg synes fungerer. Å tvinge seg selv til å ikke tenke på det så mye man kan.
Føler med deg. Det er helt jævlig.
Avatar

Re: Offerrollen

nov 30 2015 - 19:44
Ja.. , ,
Jeg tror det er nødvendig, i overgangsperioden, å bedøve -- eller distansere..
Til man begynner å finne tilbake til seg selv.
Før eller siden må man uansett gå rett inn i det; føle på det vondeste -- og transformere det.
Ellers blir det bare værende i en .. som med alt man forsøker å fortrenge.
Selv er jeg der at jeg klarer det. . mer og mer .. - - klarer å se det for hva det er.
Se alt som mangler.
Se at det alltid har manglet - - og alltid kommer til å mangle.
Se at jeg ikke kan leve med det..
At han ikke er verdig min tid og mitt hjerte. ,,

. for var han det så hadde vi aldri havnet i dette uutholdelige.
...

Til forsiden