Hei.
Var sammen med ei bipolar jente i 8 mnd. Mange fine stunder, men så kom smellet over natta. Hun har tæret meg helt psykisk ned i flere uker nå med å gi totalt faen i meg. Alle andre er alt flott med, men jeg er blitt totalt oversett. Så i dag spurte jeg om hun enda var sur på meg. Fikk bere til svar at hun ikke var sur, men at det kommer aldri å bli oss igjen, å livet hennes sto på vent, for hun er redd for sinneproblemene mine, noe jeg ikke viste at jeg har selv, å hvordan jeg kommer til å reagere hvis hun finner en anen. Jeg tolker det dit at hun da har funnet en annen. Føler meg sparket på når jeg ligger nede og pisset på. Hun har bodd her gratis, ikke engang betalt for maten. Jeg har dekket regningene hennes, vasket klærne, kjørt henne hit og dit, tatt meg fri fra jobb hvis hun måtte noen plass og til og med betalt for en tur jeg ikke var med på selv. Hun elsket meg dagen før hun bare stakk. Ville ha familie og alt, å plutselig er jeg store stygge ulven. Huff, lurer på hvor mye en menneskekropp egentlig skal tåle.

Huff, du vet dette er en blåkopi av det jeg nettopp har opplevd og det gjør vondt i hele meg når jeg leser.
Det er sjokkerende likt faktisk. eg liker ikke å generalisere, men lurer på om alle med bipolar er sånn at de bare plutselig kutter ut en person uten grunn. Virker som det er den som står nærmest som blir utelukket og ignorert...

Jeg er i akkurat samme situasjon nå. Sykemeldt og tankespinn hele tiden. Hvordan har det gått med dere? Har lest innleggene deres under en annen emneknagg. Har aldri vært så forelsket i hele mitt liv og ønsker henne tilbake. Hun var glad i meg til siste time for så å "aldri ha hatt følelser for meg"????
Er fortiden så langt nede som jeg aldri har vært før... Hun har "ghostet" meg på det som er av sosiale medier.. Hilsen en som har møtt veggen...

Skremmede likt slik jeg har det, bare at jeg har holdt ut med dette i 8 år. Alltid jeg som er problemet, ene dagen vil hun ha flere barn og elsker meg over alt, og i neste øyeblikk er jeg som du sier den store stygge ulven som har et sinne problem som ikke jeg heller vet jeg har. Alt jeg gjør blir vridd om til noe negativt som passer hennes historie bedre og hun langer ut til venner, foreldre osv om hvor gal jeg er. Hun har ingen diagnose bortsett fra hun har vært deprimert en stund grunnet noe på den gamle arbeidsplassen hennes.

Siden jeg har levd med et helt likt menneske som deg (virker slik ivertfall) så vil jeg råde deg hvis du vil ha henne og takler disse utfordringene og bare legge deg langflat selv om du ikke hare gjort noe, og når hun er i bedre humør så ta opp disse utbruddene.

Jeg har som sakt levd i et slikt forhold nå i 8 år og jeg holder ut. Jeg tenker litt sånn at jeg tar ikke en kjæreste kun i gode dagene, men også i di onde selv om det begynner å tære på min psyke også. Vet aldri hva hun mener om 1 time.

Hun har gjort det slutt sikkert over 100 ganger disse 8 årene. men en ting jeg har lært er og legge seg flat med en gang og ikke la det gå så langt som at noen av dere flytter ut før det gjøres noe

Lykke til, kan sende meg priv melding hvis du vil fortsette å prate

Sendte deg melding i går kveld..
Eneste jeg vil er å ha henne tilbake.. ❤️
Virker bare umulig for øyeblikket.