Først vet ikke om dette er riktig plass å skrive. Men som evne sier har ikke mere å se fram til.

Kan starte med at jeg har bipolar lidelse type 2, ikke nåkk med det i sommer fikk jeg en ekstra stemme i hode som har ødelagt livet mitt.

Jeg er en "mann" på 28. Som har opplevd utroskap og svik gjentatte ganger.

For nesten 2år siden fikk jeg kontakt med en venninne igjen, kort historie etter å blid bestevenner bestemte vi oss for å flytte ilag i fjord sommer, ikke som par men venner. Ettersom tiden gikk fikk jeg sterke følelser for henne, hun fikk vite det å måtte kjenne litt på det, å sku sifra om det kom noen endringer fra hennes side. Etter litt spurte jeg hvor er vi nå (dette var i vår en gang) fikk jeg til svar vi er ilag men bare ikke offentlig, fordi vi gjor alt som ett par gjorde men sa vi ikke var ilag utad. Burde væll forsvunnet hær allerede. Men så i sommer fær vi på ferie med 2 til venner av oss. Hær fotflører hun med en venn av meg unner borde mens man sitter der, det er hær den ekstra stemmen i hode dukker opp. Jeg fryser til når dette skjer. Resten av ferien skjønner jeg noe er galt, når vi kommer hjem så skriver venninnen min så mye med kompisen fra ferien an jeg skjønner noe er galt. Da sier stemmen i hode si noen har åvervåket telefonen, jeg gjør dette så kommer det fram at hun å vennen min fra ferien har kysset også når vi var dær. Da lyger jeg videre om overvåkingen/ rettsak. Litt senere i tidlig i høst samles vi en hel venneflok og sefølgelig han fra syden også da bestemmer venninnen min seg for at vi setter strek. Når jeg så hun å vennen min sove vesidnav verande og holder hender. Fikk stemmen neste ide si du har kreft for da går det bra.

Uansett jeg levde videre på disse løgnene helt til for litt siden, så har jeg sagt det som det er, men føler nå at vi sklir mer og mer fra værandre, vi bor ikke lengere i lag osv. Dette var 3.gang en kompis har kommet å ødelagt for meg i følelses livet. Å har ikke lenger trua på at det finnes mennesker der ute for meg. Ja vet det jeg også gjorde ikke var rett. Har vært innlagt og har fådd medisinering siden for 2mnd siden. Blei sikkert mye rot hær men var det beste man klarte å forklare.

For meg høres det ut som du har hatt dårlig selskap både i forhold til "dame" og til en vis grad kompiser. Klisje som det høres ut, må du nok møte den rette og det var ikke henne.

Vis dere sa dere ikke var sammen kunne ikke kompisen din vite det. Men noen av kompisene viste det kanskje. Det er veldig forskjellig hva som er greit i et forhold og her høres det ikke ut som det var avklart. Sånne ting er jo veldig lurt å få avklart tidlig, men det er lett å si etter på da. Desverre.

Du har nok mer å gi, men du må tørre å prøve igjen. Men fram til du er det, prøv å få beina stablet under deg. Så kanskje det ser litt lysere ut :-)

Stemmen kan man prøve å motsi, spesielt vis det er noe du egentlig vet er feil.

Denne såkalte venn viste eksakt Jordan det stod til, men er vell min feil innerst inne uansett for at det e som det er.

Skal sies jeg har aldri elsket/elsker noen mer en jeg har gjort denne venninnen , samtidig er/var hun min allerbeste venn. Og den første jeg har sluppet onklig til meg. Men etter dette selv om du skriver der er mer å gi så er det ikke det. Jeg har ikke mer tillit/ ønske om å finne noen/noe annet. Jeg har etter denne episoden kuttet kontakt med så og si alle som har vist litt flørtete tegn overfor venninnen min. Å den eneste jeg vill bruke tid med er hun men det vill ikke hun. Så da har jeg ett rom jeg ligger på og bare håper på at mirakler kan skje, ikke det at jeg trur det kan skje noen som meg.

Ikke er jeg av den som er trygg nåkk til å bare spontant prøve å oppnå kontakt med noen.

Jeg skjønner det veldig godt. Jeg har heller ikke hatt mange venner eller forhold. Men prøv å ta en dag av gangen. Finn noe du kan fylle tiden din med jobb, studier, hobby et eller annet. Så en dag vil det virke bedre. Å kanskje det kommer noe du kan stole på igjen.

Jeg sier ikke at du gjorde noe feil. Det kan ikke jeg bedømme siden jeg ikke har alle fakta og det er umulig i et sånt forum som dette. Jeg er sikker på at du gjorde så godt du kunne ut i fra situasjonen. Det hjelper ikke å gruble over hva som kunne vært gjort anderledes når man ikke får gjort noe med det. Det viktigste er å lære noe av det og i tilegg ikke være redd for å prøve igjen.

Du har mer å gi, men ikke til henne. Tror det er lurt at du ikke tar noe kontakt med henne, enda jeg ser det kan være vanskelig. Uansett hva du velger å gjøre lykke til!

Nei sir ikke at jeg heller har vært ett skolelys men har nu gjort så godt jeg kunne med det jeg hadde. For min del så har jeg verken fast jobb lengere, eller studier og hobbyen min var hun. Å vært en del av dagene mine det vill si Kvær dag vanskelig å sette stopp på kontakt. Det skal også sies jeg har sagt for alltid når det gjelder henne og gidd henne en ring som er arvegods, å min for alltid er gjeldene:( driv og stålsetter meg nå på ett liv helt alene for det må bare bli sånn for. Da man har møtt sin livs kjærlighet. Å venner trur jeg ikke på lengere ettersom jeg er blitt dolket i ryggen gjentadde ganger av forskjellige.

Var en bekjent som tok sitt liv i sommer etter at kona døde, for en del år siden. Må ærlig si æ skjønner avgjørelsen.

Prøv å ha fokus på en ny jobb. Kanskje se om du kan få en jobb et nytt sted. Vis du fortsatt deler leilighet med henne vil jo det være en evig påminnelse på hva du ikke kan ha og da er det vanskelig å se framover. Vis ringen betyr noe for deg spør om du kan få den tilbake. Det er lov. Vil du hun skal ha den så la det være som det er.

Hun er nok ikke kvinnen i ditt liv, der har jo teknisk sett ikke vært et par. Dere har vært sammen kun når dere har vært alene bak husets fire vegger. Du kaller henne selv en vennine. Det sier mye om forholdet.

Trist å høre om vennen din og kona hans, men det er noe store forskjeller mellom han og deg.
Det var et valg han gjorde, hvordan var det for deg at han gjorde det. Ved slike valg er det alltid veldig vondt for de som er igjen.