Casen er at jeg var sammen med en! Og jeg møter da en kompis av han. Jeg så i øynene hans første gangen vi traff hverandre at det sa klikk fra min side, og som jeg da begynte å date i i slutten av juni 2019 etter jeg ble singel i april 2019.

I starten av august 2019 blir vi da kjærester, men så gjør han det slutt i oktober 2019. Og når vi snakker sammen så sier han at vi må gå hver vår vei osv. Senere på kvelden får jeg da melding om at vi kan jo se hva som skjer, og jeg sier han ikke skal si det, men da sier han at han må få lov å si det.

Rundt juletider så besøker jeg han og vi ser på film, ingenting fysisk skjer utenom en klem, og det var veldig koselig da. Han ber meg så ned på nyttårsaften og jeg turte ikke gi han klem når klokken ble 12 i frykt for å bli avvist.

I januar så besøker jeg han masse og vi oppfører oss i en mnd som at vi er på vei tilbake til hverandre, men så stenger han meg ute i en mnd før vi treffer hverandre igjen. Også treffes vi litt igjen også går det 2 - 3 uker også treffes vi hver uke i hele april.

Vi snakker sammen omtrent hver dag på snap.

For noen uker siden nevner han i fylla feks. hvis jeg og deg hadde gifta oss så skal han gjøre sånn og sånn, og snakker om barn til meg. Han har til og med spurt i fylla om hva jeg tenker om å kjøpe hus med han en dag..

Jeg elsker han og er så forelsket at det gjør vondt! Dette er tungt! Jeg prøver å gi han den tiden han trenger.. men jeg trenger noe motivasjon for å holde motet oppe.