Mann 42. To barn på 11 og 15. Kona reiste for 1,5 år siden. Lang historie. Men kort oppsummert gikk jeg i kjelleren. Sitter med nytt hus, gutta på 50 % bil og båt og grei jobb. Gråter hver dag, og får ikke dette ut av hue, uansett hvor mye jeg prøver. Spiser godt og sover om natta. Var sykemeldt inntil 100% i februar/mars og var en måned på dps.. Nå er jeg kommet så langt å holde ut hele dager på jobbe. Hender jeg gjemmer meg å gråter. Føler meg selvsagt alene osv og spiser 150 MG zoloft mot depresjon. Har vært på nettdatingsider i et halvt år. Vært på noen få dater, men jeg lengter egentlig hjem.. vet at jeg burde hatt en ny dame, men jeg gjør det fordi jeg må. For å liksom komme over sorgen. Alternativet er å være hjemme alene og gråte. Er det noen erfaringer rundt når en kan få datinggreia til å fungere, og hva bør jeg gjøre!! Kjipt ass..

Neimen ikke godt å si. Men du må kutte ut den tanken å bruke fremtidige dater som "smertestillende". Jeg personlig er eldre enn deg, singel, har voksne barn som for lengs har flyttet ut. Har hatt et forhold med ei gift dame som trygt kan sies har vært både himmel og helvete. Følelsesmessig så forsøker jeg veldig å komme ut av dette fordi hun har noen sider som er alt annet enn bra når hun ikke er i mitt nærvær.

Hvor lenge kan du holde ut med ei du kanskje aldri kan si "jeg elsker deg" til? Til syvende og sist så blir det slik at du kun lurer deg selv ved å kjøpe slik tid. Vi er ikke alene om å ha det slik, husk på det.
Det bisarre jeg opplever jevnt er at det er stort sett fra opptatte/gifte damer jeg får respons på oppmerksomhet fra - sjekker alltid kjapt med et rask blikk om det er ring på fingeren. Damer som mest sannsynlig er alene virker grå og uinteresserte; har ingen forklaring på hvorfor..
I likhet med deg blir det veldig mye hjemme alenetimer, er vel like hjemmekjær som deg. Men bruk tiden til å reflektere hvilke kvaliteter du "forlanger" av ei fremtidig dame. Det skader ikke i ny og ne ta seg en kjøretur til et sted hvor du kan slappe av, kanskje et sted du kan ta et glass/kaffe. Finn ut evt. når på dagen dine "kandidater" er mest aktiv.

Har nå for første gang i mitt liv etablert en profil på en datingside. En del gjenstår da jeg må selv være i det rette humøret å fylle inn resten - også det med bilde. Hvor vellykket slike treff er - tror treffmulighet med videre forhold er noe oppskrytt, men det må evt. andre som leser denne meldingen til trådstarter og min avkrefte/bekrefte.Her kunne "HASKEVALL" bidra med noe håper jeg!

Hei,

Veldig trist når forhold ikke fungerer, hvert fall når det er barn inn i bildet.
Det er helt normalt å gå i kjelleren etter noe sånt, det er du hvert fall ikke alene om å gjøre. Selv om det føles ut som du er helt alene i denne situasjonen så finnes det så mange andre der ute som sitter i samme greie.

Det er som regel seks steg man går igjennom når et forhold tar slutt:
- Benektelse
- Sinne
- Fortvilelse
- Tankekjør om hvor det gikk galt
- Forhandlinger med deg selv om hva som stemmer og ikke
- Aksepterer at forholdet er over

Klarer du å plassere deg noe sted på den lista?

Det er helt greit å gråte, men jeg hadde satt av en viss tid å grått meg ferdig. Man kan jo ikke gå å gråte resten av livet.
Det kommer til et punkt hvor du er lei av å gråte, da åpner døra seg for at du kan forandre på situasjonen din. Du kommer til å ha lyst til å forandre på situasjonen fordi du er lei av å gråte.

Du nevner at du spiser godt og sover om natta, se på det som vinning for deg selv, fordi en vanlig "feil" etter at et forhold tar slutt er å ikke spise/overspise eller ikke få nok søvn.

Du har i tillegg bil, båt, grei jobb og to snart voksne gutter. Det finnes jo masse positivt i livet ditt! Du høres ut som en fyr som klarer å få fylt tiden din, fortsett med det, ikke bli sittende inne å gråte.

Du har også søkt hjelp for psyken din. Det finnes så mange voksne menn der ute som ikke tørr å søke hjelp om sånt. Bra jobba!

Når det gjelder dating, så må du gire ned tankene dine rundt dette. Du skriver at du vet at du burde hatt ny dame, hvem har fortalt deg det?
Jeg mistenker at det er du selv som har fortalt deg det, og jeg må si at du tar feil. Ingen må noe som helst, det finnes alltid situasjoner man vil plassere seg selv i. "Tenk om, tenk hvis, tenk hva om"
Jeg skulle gjerne hatt en telefon fra Hamar kl. 19:55 i kveld eller datet Nicole Kidman, men det er jo bare flåsete tanker.

Det er ingen som forlanger at du har ny dame.
Du må gi deg selv tid. Du kommer ut av et forhold som har vart i over ti år, det er ikke gjort over natta å tilpasse seg et nytt liv da.
Hvis du haster med å få deg ny dame og du skulle ende opp i et nytt forhold skal jeg love deg at det kræsjlander rimelig fort. Gå gjerne på en date, men gjør det fordi du har lyst, ikke fordi du MÅ MÅ MÅ ha ny dame.
Hvis du sammenligner daten din med eksen din, er det en god indikasjon på at du burde vente litt lenger med å se deg om etter ny dame.

Alt i alt, det er bare du som selv kan vite når du er klar for en ny dame, men ut ifra det du skriver så er ikke det tidspunktet kommet enda. Fortsett å fylle tiden din med ting som betyr noe for deg.
Start med trening, det får du en enormt god selvfølelse av!

Du kommer ikke over sorgen med en ny dame, du kommer over sorgen ved å få deg selv til å føle deg bra.

Ser du har kommet "til unnsetning" til trådstarter med svært gode reflekterte råd. Hvis du har noen til meg etter hva jeg har lagt ut - på forhånd takk!

Min fastlege sa sist at jeg burde treffe en annen å ha sex med.. Ja, har faktisk rådet meg til det flere ganger. Ja, jeg har hatt sex med en annen. Synes ikke det var noe god ide. Jeg skal på date i kveld, men en som er midt oppi et brudd, hvor eksen ikke en gang har flytta ut.. Blir sikkert hyggelig, men jeg føler jeg ikke er klar for dame. Kan ikke si jeg gleder meg til å gå på date i kveld egentlig.. men hyggelig skal det bli da.
Får liksom tanker om at jeg kommer til å være alene resten av livet hvis jeg ikke «tar meg sammen». Er faktisk mora mi som håper jeg blir sammen med en ny jente, slik at hu slipper å bekjymre seg med at jeg er hjemme alene og er lei meg..
komplisert.. Så dere mener jeg bør roe ned? Hva med sorgen? Er i overkant ett år mye å sutre, eller er det tid for å komme seg videre?? Har jo 17 år bak meg med forhold..

Ikke vær redd for det. Men hverken du eller jeg vet hvor lang tid det tar. Sørg for å fokusere maksimalt på det negative; det er jo derfor du er i din situasjon. Ikke la det positive ta overhånd selv om du helt sikkert får slike dager.

Det er på jobben jeg sliter mest. Blir for mye grubling når jeg går alene.. tenker på om å bytte jobb, få meg dame, når skal dette «gå over»osv.. Blir liksom fortvila når ting ikke funker.. Er det virkelig sånn at en bare skal stå i det, så går dette over av seg selv?

Som en vinnende av meg sa. Du ønsker sydet skal være noen hos deg, men vet ikke hvem.. jeg har ikke så mange kontakter jeg er trygg på.. bortsett fra mora mi..