Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Min verden har rast sammen

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Min verden har rast sammen

nov 22 2016 - 14:57
Jeg har vart sammen med mannnen min i 31 år, gift de siste 10. Vi har vel hatt våre problemer som alle andre men alltid kommet oss videre. De siste 9 årene har jeg sakte men sikkert merket forandring men vi har fortsatt hatt det veldig godt sammen den meste tiden. Har fra tid til annen kommet på at han har sms andre jenter, da etter gutteturer, og har også konfontrert han med det og han har da selvsagt sagt at det er ikke noe, de bare snakket litt og ikke noe mer enn det. Han har da lovet at ikke noe har skjedd noe og at han ville at vi skulle være sammen videre.
Det siste året har vart veldig ille. Han har vart fjern og lite interessert i alt som gjelder meg, kun interessert seg i neste guttetur og vi hadde en skikkelig vanskelig vår da vi bodde en del fra hverandre, til og fra.
Ferien ble også en katastrofe som ble avkortet grunnet krangling. Vi har egentlig kranglet om tulleting. Mannen min er skikkelig langsint og vi blir kun venner igjen etter noen dager når det passer han, aldri når jeg vil samme dag. Når han er på godt humør så har vi hatt det fint og har suttet i armkroken på hverandre hver kveld og sett på TV og kost oss.
For 2 uker siden var han på reise og jeg følte at det var noe som var skikkelig feil. Når han kom hjem fra reisen ble han skikkelig sur og dro direkte på hytta og der satt jeg igjen som et digert spørsmålstegn. Han sendte meg en kort sms på søndagskvelden og sa at han kom hjem men da ringte alle mine alarmklokker og jeg sjekket faktisk mailen hans. Da kom det opp sort på hvitt at han hadde avtalt møte med en vilt fremmed dame fra en internettside og invitert henne på middag på rommet når han var på reise og de drev å sendte bilder til hverandre etterpå. Så når han kom hjem sent søndag kveld så kontfonterte jeg han med dette og han blånektet selvfølgelig og sa at jeg bare var sjalu og fant på allt. Så dro han og jeg har ikke sett han siden. Fikk en sms noen dager senere der ha sa at jeg han har leid en leilighet da han ikke orket mer av mine beskyldninger. Sendte han da mailen de hadde sendt og da ble han stille.
Så sitter jeg hjemme alene og bare gråter. Får hverken spist eller sovet noe. Er helt knust og kan ikke skjønne at mannen i mitt liv som jeg har elsket så lenge kan gjøre noe sånt mot meg. Vet ikke hvordan jeg skal komme meg videre. Jeg har dessverre ikke så mange venner igjen da han ikke likte at jeg var med dem.
Så her sitter jeg alene og slåss mot meg selv, ene siden vil ikke annet enn å få kjenne armene hans rundt meg igjen og den andre siden skriker tilbake at han er ikke verdt det. Jeg er livredd for fremtiden, vet ikke hvordan jeg skal klare meg uten han som kjæreste.
Er det noen som har noen gode råd som jeg kan ta i bruk når det blir som verst. Klarer meg stort sett bra når jeg er på jobb, verre når jeg kommer hjem og krise ved leggdags. Takksam for svar....
Avatar

Stor klem!

nov 23 2016 - 08:57
Kjære deg! Når han oppfører seg sånn mot deg, så er han ikke verdt det! Selv om du synes det er tøft nå, så er han ikke det. Jeg vet det ikke er lett, men prøv å tenke på deg selv og hva DU vil. Ønsker du å være med en mann du ikke kan stole på? Ønsker du å være med en mann som har snakket upassende med andre kvinner bak din rygg og nektet for det når han er blitt konfrontert?

Du fortjener så mye bedre enn det! Det er ikke til å legge skjul på at tiden fremover kommer til å bli tøff. Det jeg ville forsøkt er å ikke tenke så mye på de gode minnene. Da kommer du til å pine deg selv. Tenk på den følelsen han gir deg ved å holde på slik han gjør!

Jeg ville også forsøkt å ta kontakt med vennene mine igjen...send dem en melding/mail/ring og forklar hvorfor ting er blitt som de er blitt. At du ikke har villet skyve dem bort, men følte deg presset. Ekte venner tilgir det :)

Masse lykke til videre!
Avatar

Takk for svar

nov 23 2016 - 23:36
Vet at du har rett i det du sier. Vet at det er ikke noe vits å satse på han han kommer bare å såre meg igjen. Skulle bare håpe at hjertet og kroppen var enig med hodet.
Prøver skikkelig å overtale meg selv at det finnes andre men har enda ikke på alle disse årene blitt glad i noen andre og er redd at jeg kommer å forbli alene. Og det vil jeg absolutt ikke. Så her sitter jeg da og husker alt det fine vi hatt og bare lengter.
Vet ikke hvordan jeg skal komme over han
Avatar

Det er lov å sørge..

nov 24 2016 - 12:19
Og det er lov å bruke tid på å faktisk være lei seg! Mange prøver å dytte unna følelsene og begynner gjerne å date/sjekke andre for fort. Man må ta seg tid til å kjenne på sorgen over det som har skjedd, før man kan gå videre.

Ikke tenke på at du skal bli glad i noen andre osv.
Til forsiden