Hei!

Venninna mi ble dumpa av typen. Hun ringer meg dag og natt, sender meg utallige meldinger og snaps i løpet av døgnet. Jeg vil være der for henne og svarer på det meste, men nå begynner det å gå utover livskvaliteten min. Jeg prøver å si at jeg ikke har mulighet til å svare henne akkurat nå fordi jeg er på jobb. Hun fortsetter allikevel å ringe og spør hvorfor jeg ikke svarer.

Hun vil ikke innse at han tok feil og sender meg alle meldinger de fortsatt sender hverandre. Jeg ber henne om å ikke ta mer kontakt med han, men det er vel som å si at 10+10 er 50.

Er det noen som har vært i lignende situasjon og som kan gi meg litt råd? Jeg holder snart på å bli gal (kødda, jeg har allerede blitt det). Vet det er verst for henne, men jeg føler at jeg blir kvelt.

Det har ingenting å si om ho har det "verst". Dine følelser og personlige grenser er viktige. Selv om jeg ikke har vært i samme situasjon, foreslår jeg at du bare sier det som det er på en vennlig måte, f.eks noe ala: jeg bryr meg om deg og vil være der for deg, men jeg har dessverre ikke mentalt og emosjonelt overskudd til å forholde meg til daglig kontakt/flere meldinger hver dag om situasjonen du står i. Også kan du evt legge til noe om at du har behov for at ho respekterer det når du sier at du er opptatt med andre ting (som jobb), og vente til du tar kontakt igjen senere. Jeg vet ikke om det er nødvendig at dere kanskje avtaler hvor ofte det passer å meldes, eller om du rett og slett ber ho spørre deg på forhånd om du har tid/ork til å høre på situasjonen hennes, i stedet for å ta det for gitt hver gang. På den måten får du bedre kontroll over når det passer for deg.

Tommel opp til gummihjerte sitt svar.

Ta det forsiktig og pent og forklar at du gjerne vil være for henne men som du selv sier det begynner

Legger til eget forslag noe ala:

jeg bryr meg om deg og vil være der for deg, og vet at du har det vondt og trenger at jeg er der for deg, men jeg har dessverre ikke mentalt og emosjonelt overskudd til å hjelpe deg. Jeg må bare gi beskjed fordi det blir litt mye for meg. Spesielt når jeg forklarer at jeg er på jobb og ikke har mulighet. (Kom med et forslag du synes er behagelig rundt mengde kontakt ex:) Vi kan finne på noe på Fredag? Så kan jeg være der for deg da.

Da viser du at du bryr deg, du vil hjelpe men det blir litt voldsomt. Veldig greit å kunne være der i person og bare gi henne noe å finne på. Gjør noe der hun er opptatt med noe annet enn å tenke på han. Gå på kino etc.. men ikke bland alkohol i bildet det hjelper ikke nå ..

Tusen takk for kommentar!

Sant... Mine følelser og personlige grenser er også viktige, det har du rett i. Det er akkurat det å si det som det er som er vanskelig, men jeg skjønner det at jeg nesten må gjøre det!

Når jeg prøver å fortelle at "jeg er på jobb nå, men er ferdig kl. 16 så kan ringe deg da", så svarer hun på en måte som gjør at jeg får dårlig samvittighet, som feks. "ja, skjønner at du ikke vil snakke med meg, skjønner at det er kjedelig, jeg er jo bare i veien for alt og alle". Uansett hva jeg skriver så blir det misforstått.

Jeg skal forsøke å si ifra på en vennlig måte at jeg ikke har energi og overskudd mentalt til å være der døgnet rundt for henne. Det må jeg, eller så går jeg snart på veggen.

Tusen takk for innspillet ditt! Setter stor pris på det!

Tusen takk for kommentar!

Og enig: tommel opp til gummihjerte sitt svar.

Tusen takk for eksempel på hva jeg kan skrive, det hjelper veldig på! Jeg blir så glad for å få denne dytten på vei til en forhåpentligvis bedre hverdag.

Tusen takk for innspillet! Setter stor pris på det!

meget meget bra kommentarer!
ja du må virkelig bare pröve
å be henne bremse ned litt
ellers ender du med å eksplodere
og kanskje si ting du ikke mener
jeg garanterer deg dessverre
slik kommer det til evt å bli
så koble inn fornuften nå
det er det beste for begge!
jeg klapper for dere ;)

Tusen takk!!

Lykke til!

Tusen takk snille deg!