Min samboer sa til meg for tre uker siden at han har vært usikker på følelsene sine i ett halvt år. Dette sa han etter en stor krangel. Det siste halvåret har vi økt huslånet for å pusse opp, planlagt utbygg og skrevet under på kontrakt om at vi skal ha fiber i huset når det blir ordnet til høsten. Han har hele veien sagt at han elsker meg så masse å ikke vil miste meg. Så det kom som ett stort sjokk for meg. Han flyttet hjem til sin mor etter ei uke.

Forrige helg kom broren min å familien hans på besøk. De skulle overnatte ei natt hos oss. Da kom han hjem å overnattet også. Han klemte å kysset meg hele kvelden, å om natta holdt han rundt meg.
Men han gjorde det kun for å være snill påsto han..

Vi skulle ha litt avstand for at han skulle finne ut hva han ville, men det ble selvfølgelig altfor vanskelig for meg. Så på onsdagen, med maks en dag avstand den siste uka, så sa han at han viste helt sikkert at han ikke ville være sammen med meg.. men han trengte avstand ei stund til. Hvorfor trenge avstand om man har bestemt seg da..

Han har slitt med spilleproblemer, men har holdt seg unna i over ett år. Den første natta aleine i huset endte med at han begynte å spille igjen, å dro hjem til sin mor for å sove. Jeg var borte, så han skulle være hjemme å ta seg av kattene våre. Derfor bestilte han seg time hos psykologen sin. Han skal dit førstkommende onsdag.

Men han sier han vil ha med meg til psykologen? Jeg skjønner ikke helt hvorfor han vil ha meg med dit, siden han er så bestemt på at han vet hva han vil. Han sier han vil ha en profesjonell til å høre på oss å gi oss råd til veien videre..

Familien hans er også veldig negativ til meg å pusher på for at vi ikke skal finne tilbake til hverandre. Har oppdaget at han er helt anderledes mot meg når de ikke er rundt han å påvirker han. Jeg å min mor sier til han at han må tenke seg om å la ting roe seg før han tar en så stor avgjørelse, mens familien hans sier at han må få solgt huset fortest mulig å at vi blir å gå i pluss uansett..

Vi har hatt det dårlig det siste halvåret på grunn av alt stresset med oppussinga, lite tid til hverandre å lite tid for oss selv. Samtidig har jeg slitt med psyken min. Men han nekter for at dette kan være grunnene. Han nekter egentlig for alt jeg prøver å si.

Jeg ønsker ikke at det skal bli brudd. Vi har stått dag og natt for å jobbe med huset. Alle timene vi har brukt er jo bare bortkastet om huset skal selges. Synes det er rart han begynner på ett slikt prosjekt om han vil ut av forholdet.

Han mener det er så enkelt å få solgt huset med god fortjeneste..

Han har fjernet at vi var i ett forhold på facebook(men det har alltid stått som sjult for alle uansett). Å han har byttet profilbildet sitt. Så han har tydeligvis vært inne på profilen sin å sett. Men han har ikke fjernet forsidebildet sitt som er av oss to sammen..igjen skjønner jeg ikke når han påstår han er så bestemt.

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, å hva jeg skal tro. Det er så mye som ikke stemmer med hva han forteller..

Vi har vært sammen i 7 år

Det kan høres ut som han er forvirret selv også, hvis han ikke vet om han skal høre på seg selv eller høre på familien sin. Det er vel det første han må finne ut. Jeg hadde vært tilbakeholden med å bli med til psykologen hans inntil han er klarere på hva han vil. Tror neppe en psykolog vil ta på seg å gi råd om dere/han skal velge å være sammen eller ikke.

Jeg har lovt å bli med til psykolog, så det kommer jeg til å gjøre. Sliter bare med å forstå hvorfor han vil ha meg med dit, når han sier han er så bombesikker på at han vil være singel. Tror også at han er veldig forvirret.
Han sier han ikke blir påvirket at familien sin. Men merker tydelig forskjell på holdningen når han er sammen med dem kontra meg/min familie. Sist jeg møtte han sto broren å krevde at vi ikke skulle ha noe med hverandre å gjøre, å sa vi bare måtte selge huset. At vi bare ødela hverandre, å det kunne han vite så godt fordi han kjente jo broren sin mye bedre enn jeg noen sinne har gjort.
Synes det er så trist at de skal blande seg slik.. barnslig rett å slett

Vi er alle bare mennesker. Vi handler ofte ut fra den informasjonen vi har.

Kan det være noen grunn til at hans familie har så sterke meninger om forholdet deres?

Det må kunne gå an å spørre ham om det du lurer på.

Jeg sliter psykisk, men det gjør han også. Så har vært litt mye til tider. Men de har alltid sagt at de støtter oss begge å bryr seg så mye om meg, å ønsker at vi skal være ilag. Men når det blir slik som det er nå, så viser de overhode ingen støtte. Ingen har spurt meg hvordan det går med meg en eneste gang, å er ganske sikker på at de mener at han sliter så mye på grunn av meg. Enda har slet med sine ting før vi ble sammen... de verken forstår eller respekterer psykisk sykdom.
Uansett hva de føler for meg så er forholdet mellom meg å han, ikke meg å hele familien..