Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Mannen som elsket meg i mange år dro brått. Elsker meg plutselig ikke!

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Mannen som elsket meg i mange år dro brått. Elsker meg plutselig ikke!

april 20 2015 - 16:10
Etter mange år som samboere og beste venner meddelte han som om vi snakket om været at han ikke elsket meg og vil flytte ut. Det hele skjedde etter noe vanskelig tid der han var distansert og uinspirert men sa han elsket meg. Han har aldri vist misnøye med noe før og jeg har vært den som har ønsket å forbedre kommunikasjonen bla. Vi kranglet aldri som andre par, men vi snakket. Han er ganske introvert, men har ikke vært så ille med meg, det føltes lenge som om han stolte bare på meg, og som om jeg var den eneste som betød noe for ham. Helt fram til dagen han dro. Han slo opp og flyttet i løpet av 10 minutter og siden har jeg knapt sett ham, annet enn for å rydde opp i det praktiske.

Han vil ikke snakke med meg om hva som har skjedd, eller hvorfor han gjorde det han gjorde. Elsker meg ikke lenger og that's it. Angivelig er det ingen andre, bare noe han har bestemt seg for. Han er veldig lei seg sier han og til tider tror jeg på det. Han virker som om han sliter med noe, seg selv, bruddet, andre følelser. Men han snakker ikke med meg mye. Bare overfladisk.

Jeg trodde i flere måneder at jeg skal dø, fysisk altså av ødelagt hjerte. Det føltes som et gedigent hull i brystet og det var vondt, til å ikke holde ut. Nå går det noe bedre men jeg sitter med så mange spørsmål som opptar all hjernekapasitet hos meg. Døgnet rundt tenker jeg på småting som har skjedd, har lyst å ringe ham og spørre, maile ... Men han svarer aldri på noe unasett.

Jeg er så sint, på ham fordi han gjorde dette mot meg, på meg selv fordi jeg ikke bare kan glemme og ikke ville mer, slutte å bry meg og slutte å tenke bakover. Det er også fryktelig å ikke vite så mye og derfor tenke at han kanskje savner meg, tenker på meg og at vi en dag blir sammen igjen. Av oss to er det ham som har vært den mest emosjonelle og når dette er så umulig for meg, forstår jeg ikke hvordan ikke har det minst like ille. Hvordan kan han holde ut og holde seg borte fra meg når jeg sliter sånn?

Jeg vet jeg må slutte å kontakte ham, kutte ut all kommunikasjon og komme meg videre men det er så vanskelig å få opp nok selvkontroll til å gjennomføre dette. Det er også så trist å gi slipp for da føles det så endelig og det kan jeg ennå ikke akseptere merker jeg. Hvordan klare å komme ut av dette med positv innstilling, og går det an å fremskynde denne prosessen?
Avatar

Tid

mai 5 2015 - 16:41
Hei, reflektor. Slike situasjoner som dette er utrolig tunge og det finnes sjelden noe fasitsvar. Det eneste jeg kan gjøre er å dele mine erfaringer med deg.
Like før julen i 2012 ble det slutt mellom meg og min partner gjennom nesten seks år. Bruddet var forståelig (i ettertid) da det siste året bestod av flere krangler om alt og ingenting, men det var likevel ensidig - jeg ville forsøke å redde forholdet, mens hun ville ut.
Det siste året bodde vi fra hverandre grunnet hennes studier utenlands, noe som naturlig nok førte til komplikasjoner. Begge gledet vi oss til at hun skulle komme hjem i ferien for å feire høytiden. Etter ankomsten hjem tilbrakte vi de neste to ukene sammen. Vi fungerte sammen, gjorde ting sammen igjen. Vi gikk på kino. Vi gikk ut og spiste. Vi handlet julegaver til kjente og kjære. Alt var fint. Hun ønsket at hun ikke måtte dra tilbake. Det ble et tårevått farvel da hun omsider måtte dra.
Etter noen uker begynte vi å skli fra hverandre igjen og etter en telefonkrangel sa hun "det er slutt" før hun la på og kuttet all kontakt med meg.
Jeg var sønderknust. Hele verden slik jeg kjente den raste sammen rundt meg. Det påvirket meg både psykisk og fysisk. Jeg ble kvalm og kastet opp og spiste nesten ikke noe på flere uker. Det føltes ut som en del av meg, som vi hadde brukt så utrolig mye tid og energi på å få til å vokse, ble røsket ut med roten. Det eneste jeg tenkte på var oss. Hva kunne jeg gjort annerledes? Jeg følte meg sviktet og forlatt. Alt rundt meg minnet meg om henne. Slik gikk det i lang tid før jeg startet i ny jobb og begynte på skole. Her fikk jeg ting å oppholde hjernen med. Jeg ble kjent med nye mennesker og fikk nye venner. Det var nok det som hjalp meg mest. Å merke at en begynner å bry seg om nye mennesker og at de bryr seg om deg. At en kan bli glad i andre tross det som hadde skjedd.
Etterhvert som tiden gikk fikk verden gradvis tilbake sine farger og samtidig økte tiden mellom hver gang jeg tenkte på henne. Det gikk godt over et år før følelsene til slutt slapp taket i meg og jeg var fri. Det tok lang tid, men det skjedde til tross for hva jeg tenkte når det så mørkest ut.

Mitt råd til deg er: bli kjent med nye mennesker. Bli glad i nye mennesker. Kanskje oppsøke nye miljøer. Omgi deg med gode venner. La dem vite at du ikke har det så bra for tiden.
Det er sannhet i det som sies om at ting blir lettere med tiden.

Om mitt svar til deg ikke er av hjelp så har du i hvertfall hjulpet meg å sette ord på min egen opplevelse, noe jeg ikke har gjort tidligere. Takk for det :)

Jeg ønsker deg alt godt videre.
Kjærlig hilsen
Mr. Anon
Avatar

Re: Mannen som elsket meg i mange år dro brått. Elsker meg plutselig ikke!

mai 6 2015 - 14:29
Jeg kan relatere til det dere skriver her. Mannen jeg elsket over alt og skulle dele resten av livet med ble også brått borte. Plutselig hadde han bare flyttet ut. Han skulle på utveksling med studiene sine, så det var naturlig, men rett etter at han flyttet oppdaterte han forholdsstatusen på facebook med en annen jente. Vi hadde bodd sammen og vært kjærester og bestevenner i mange år, likevel bare kuttet han meg ut så brått. Jeg fikk aldri noen forklaring, han sa ingenting før eller etterpå. Selv har jeg klart å la være å ta kontakt med han. Jeg tror det kun er fordi jeg føler meg så brutalt sveket. Det var som å gå gjennom et traume. Han kunne like gjerne ha vært dø. Verden ble snudd opp ned.

Jeg har på en måte klart å gå videre, selv om det er under et halvår siden dette skjedde, men jeg får stadig tilbakeslag. Der jeg blir tatt igjen av følelsene som jeg prøver å undertykke. Spørsmål som surrer rundt i hodet mitt til alle døgnets tider. Hvorfor gjorde han dette mot meg? Betydde jeg ingenting? Elsket han meg i det hele tatt noen gang? Og det er mange fler.. Det tar all energien fra meg, for jeg får jo ingen svar av å holde på sånn.

Jeg tror man er nødt til å fylle dagene sine med noe positivt, være ute blant folk, gå på jobb, studere, trene, gå tur, eller hva som helst som gir nye impulser og som kan fylle/rense tankene. Men jeg tror egentlig ikke noe fremskynder prosessen, men graver man seg ned så kan prosessen bli mye tregere. Man må bearbeide følelsene, prate om det, men så må man kanskje legge det vekk når man vet at det ikke lenger vil være noen grunn til å plage seg selv med spørsmål som aldri blir besvart. Dette er lettere sagt en gjort, men jeg tror at når du finner en indre lykke og styrke i deg selv og en trygghet, så vil du ikke lenger trenge å tenke på den som tråkket så brutalt på hjertet ditt.

Jeg har selv tenkt at jeg må prate med han for å få det ut av systemet. Jeg må ha svar. Jeg har likevel ikke tatt kontakt fordi jeg er redd for at han bare vil lyve, redd for at han ikke vil svare meg. Jeg tror kanskje at man er nødt til å akseptere at man ikke får svar på spørsmålene, dette er bare selvpining uansett, for hvorfor skal man bruke tid på å forstå hvorfor et menneske ville en så vondt. Fokuser på deg selv, tenk at du faktisk er verdt så mye at hvis en person gjør noe sånt, så er han ikke verdt en eneste tanke fra deg. Jeg prøver å være positiv, for det er det eneste som holder meg fra å drukne. Få alt ut, skriv det her, ta det fra hodet til papiret slik at du kan legge det fra deg og gå videre. For det er som Mr. Anon skriver slik at det kun er tiden som virkelig kan hjelpe.

Dersom du ønsker å prate og dele erfaringer så er jeg her :)
Avatar

Huff :-(

juni 11 2015 - 05:30
Jeg kjenner meg igjen i så utrolig mye her og det er så forferdelig vondt :-( Jeg er en mann på 38 som har blitt forlatt av kona mi gjennom 12 år, mammaen til de tre fantastiske barna våre og jeg er nesten sikker på at jeg kommer til å dø noen ganger. Har bare så utrolig lyst til å gi alle her en klem, også lurer jeg på om det er mulig å snakke med dere privat på noe vis? Kanskje det kunne vært litt godt å ringes eller møtes for å bearbeide og snakke?
Avatar

meg også...

juni 17 2015 - 17:48
uff, jeg føler sånn med deg, og sitter midt oppi noe av det samme, og jeg føler meg som jeg har gått fysisk i stykker, det er så vondt å ikke få en forklaring, bare brått "jeg elsker deg ikke lenger", uten at det har vært noen tegn til det, tvert imot. Og jeg tenker at jeg kommer til å være desperat ensom resten av livet, og jeg savner nærhet og interesse og alt vi delte, så mye at jeg blir helt panisk iblant.
hvordan finner man igjen meningen med tilværelsen? Jeg skjønner ikke at det kan skje, noen gang, og har ikke lyst til noen ting lenger, bare er kvalm av sorg og smerte. Det har gått tre uker og jeg holder på å tørne hver gang jeg er alene og hver natt.
Avatar

min partner forlot meg jeg vil ha ham tilbake

aug 6 2016 - 19:09
Dr Goko Stave restaurert mitt forhold, forrige måned, jeg hadde alvorlige problemer med kjæresten min, mitt forhold var falt fra hverandre, og jeg ble knust. Min kjæreste slo opp med meg, og det ble en veldig stor og vanskelig problem jeg nesten døde av hjertesorg , jeg må finne en løsning, jeg dro til 3 forskjellige spell trinser de alle sviktet meg, jeg var ikke sikker lenger om magi var real slik som jeg gjorde et søk en morgen jeg så noen flotte anmeldelser om Dr.Goko, jeg var litt skeptisk i begynnelsen, men jeg kjøpte en kjærlighet spell fra denne spell caster og han sa at han vil ta sin tid til å gjøre en kjærlighet spell som vil bringe min mann tilbake i 3 dager, etter 3 dager som han sa min kjæreste forsonet med meg, det føltes godt å ha min kjæreste tilbake, da han returnerte han sa han aldri ville forlate meg igjen. Jeg så ham forvandle fra en dårlig fyr til en bra fyr. lykke er det beste ordet for å beskrive hvordan jeg føler meg, kontakt Reklame, e-post og annen privat informasjon kan deles i vennetjenesten, med vennlig hilsen Adm
Avatar

hmmmm

okt 27 2016 - 08:19
Han virker vertfall umoden ossen du berskriver han, etter så mange år dere har vært sammen og du har vist han tydelig singnaler at du er veldig glad i han men så ender det at han bare gjorde de slutt av de blå, synes han burte tenke seg to ganger først.

Du har ikke behov med å føle deg lei deg heller knust du for bare lære noe fra det og gå vidre
deg er nok mer hva han ikke finner ut av seg selv hva han vill ha her i verden.
han kommer nok sikker til å bli masse usikker når han treffer nye damer når han er så usikker med seg selv. kan nesten tro at han skjulte at han har enekelig inners inne mye krav på dem
mens du vet hva du vill, å få ut av det.
er mer fisk i havet



Til forsiden