Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Må si dette

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Må si dette

sep 4 2015 - 23:39
Jeg var i sammen med en jente som jeg ville leve resten av livet mitt med, men 4 oktober 2014 gikk alt i grus, jenten som jeg elsket så høyt forlot meg, vi hadde vært i sammen i 6 år, forlovet i 1 år,kjøpt leilighet som vi bodde sammen i 2 år, vi hadde bodd hjemme hos foreldrene mine i så si nesten helt ifra vi ble sammen.
Ok så jeg må bare fortelle dette til noen for jeg har ikke så veldig mange å snakke med, det er først nå jeg åpner opp.
som jeg sa så hadde jeg sikret meg"i mine øyne" verdens beste jente, hun hadde alt det jeg ville ha, hun hadde ALT.
i starten så var det meste perfekt, d hun mislikte jobbet jeg med så godt jeg kunne, det jeg mislikte jobbet hun med å det ble bedre og bedre, så nå hopper jeg til da det begynnte å rote seg til.
da jeg var ferdig med militære fikk jeg meg jobb som krevde en del pendling, jeg stod for inntekten , hun gikk på skole for å bli lærer fikk litt inntekt i stipend,
jobben jeg hadde var veldig krevende mye fysisk arbeid, tidlig opp og sent hjemme.
Jobben var et nytt firma som jeg var med på å starte opp
Etter en stund begynnte dette å ta på.
Jeg kom hjem, var helt utkjørt di fleste dager
Jeg var sliten da jeg kom hjem, la meg rett på sofaen, for å få tilbake energi.
Dette ble for en rutine og en nødvendighet for meg.Så etter en lang periode begynte hun å se seg lei av dette, ikke hadde jeg energi til å være med henne på fest, men vi gikk en tur eller 3 i uka.
Vi hadde det veldig fint når jeg var på topp, alt var perfekt men di dager med redusert energi var det mesteparten krangling.
Sånn gikk nå dagene, jeg gikk til kompisene mine 2 3 dager i uken.
Nå begynte ting å skære seg, hun gikk veldig mye ut med sine venner.
sommeren kom å vi bestemte oss for å reise til syden, pga lite penger så bestemte vi oss for å bare være 1 uke , hun hadde veldig lyst til å være 2 men vi hadde bare råd til en uke.
Vi reiste å Bang så slo det meg, jeg var blitt utbrendt.
Jeg lå for det meste for meg selv, var ute å dykket i havet, vi hadde også små kose stunder i havet, men det var det. En kveld så sa hun at det var en person som hadde lagt an på henne da hun skulle inn på do på dagen, det vise seg at han satt bak oss da vi satt ute og spilte kort og drakk drinker, jeg brydde meg meste ikke, jeg var tom så jeg orket ikke å stå opp å beskytte det som var mitt, jeg er ikke en som bare godtar sånn men nå var det nå sånn.
vi kom hjem å det hele ble merkelig, jeg satt meg ned med henne så jeg vil ikke være helt ferdig når jeg kommer hjem å jeg vil starte en familie, jeg bytter jobb, og det gjore jeg.
Jeg sa opp jobben da jeg hadde fått meg ny, denne jobben lå 5 min i fra der vi bor.
Hadde oppsigelses tid på 3 måneder.
En måned senere begynnte hun å bli veldig stille, hun snappet med en gang hun ikke fikk svarene hun ville ha, jeg merket at det var noe på gang.
Så fikk hun invitasjon til å være med på jente tur, hun sa at hun trengte litt tid. jeg så greit, ta den tiden du trenger.
3 dager senere kom hun hjem, vi satte oss på sofaen og det ble slutt mellom oss.
Alt vi hadde bygget opp falt sammen, jeg var knust, jeg var ill sint, jeg viste det ikke, fikk ikke sinne fram, kansje like greit hadde vell blitt mye værre.
Hun reise seg opp av sofaen og gikk ut i gangen, foreldrene hennes ventet uten for.
jeg følgte etter henne med tårer i øynene, hun ga meg en klem og så kjørte di av gårde.
Jeg stod alene i leiligheten,helt knust.
Dagen etter kom hun tilbake, hun kunne ikke sove hjemme hun måtte sove her i natt. ok tenkte jeg, har hun ombestemt seg, men nei.
Jeg orket ikke være der, jeg gikk ut, bort til kompisen min, fortalte dem at det var slutt mellom meg å henne, av alle ting så brukte jeg tiden på å henge opp spotter, jeg stod der så et vrak å skalv å bet meg i leppa for ikke å vise at jeg var knust.
Jeg fikk melding av henne, hun skulle på tur igjen men ikke før dagen etter.
Natten den dagen ble tilbrakt med henne. Det var ubeskriveligt vondt å ligge der med henne uten å kunne rulle bort ,eller massere henne i hodebunne som jeg pleide å gjøre.
Dagen etter reise hun med di samme venninene, jeg brukte di dagene hun var vekke til å pakke.
for vær eneste ting jeg tok i så trillet tårene, jeg fikk nå pakket til slutt. å reiste hjem til mor, jeg ville ikke være i leiligheten der alene.
tiden gikk og vi begynte å snakke om hva vil skulle gjøre med tingene å alt.
vi ble enige til slutt.
hun trengte ny bil, jeg kjørte utroligt nok henne ut til der.
hun trengte ny seng, å jeg kjørte
alt for å tilbringe tid med henne.
jeg elsket henne tross alt
jeg kjøpte henne ut av leiligheten hun kjøpte ny, vanskeligste avgjørelesen jeg har gjort noen gang, angret veldig en stund etterpå, ok nå
Jeg hjalp henne med å flytte tingene sine til og med

Så i dag så sitter jeg her, nesten ett år senere å lurer på hva jeg skal gjøre, får henne ikke ut av hode.
så hun her en dag, hjertet mitt stoppet ett lite øyeblikk, hun var nydelig, akkurat som da jeg traff henne.
Jeg har det fortsatt vondt, tenker på henne, va som kunne blitt, va som var.
hun sa at hun ville skilles som venner, jeg vet ikke, har ikke hørt fra henne, jeg vet ikke hva hun mener med venner, ikke vennervenner iverfall, kansje beskjent.
så jeg sitter her alene å tenker, alt jeg drømmer om er å holde rundt henne.
Hadde det blitt annerledes hvis jeg ikke hadde vært så snill mot henne etter det ble slutt, hadde det vært bedre hvis jeg hadde overlatt henne til seg selv fra første dag??
Det hadde jeg ikke klart, jeg er god av natur vil jeg tro.
Jeg har vært ute på byn å sjekket opp damer å blitt sjekket opp.
Trener ganske mye nå for tiden, fått mange komplimenter, jeg bryr meg ikke særlig om dem, selv om jeg blir glad for dem.
Vært veldig mye tenking i det siste, gått i gjennom alt jeg viste jeg gjor feil, så va var grunnen til at hun kom så stille hjem den dagn fra jenteturen?? jeg mistenker at det er en annen, hun har ikke hatt type etter det ble slutt å hun er ikke lespisk. ikke vet jeg dumt er det iverfall.
i helgene er det værst noen dager er værre enn andre komme hjem til en tom leilighet,
kan det ha vært den kvellen hun ble sjekket opp i syden, hadde det vært i dag så hadde den fyren spist grus,
ting som dette får meg til å tenke
Har veldig lyst til å gå opp til hun å prøve alt for å få henne tilbake, men det funker nok ikke,
traff naboen hennes her en kvell å truet nesten med å drepe han for han sa at hun var en god nabo

nå får det vel vær nok,kunne fortellt mer men det viktigste er på plass tenker jeg. Har noen noe innspill så bare skriv.
Takk for meg, mann 25
Avatar

Re: Må si dette

sep 5 2015 - 07:18
Du skriver veldig godt hele prosessen syns jeg. Du virker som en god gutt, noe du også skriver at du er.
Utfra det du skriver virker det som at grunnen til at det ble slutt skyldes mer langvarig slitasje. Og kanskje manglende kommunikasjon når livet var vanskelig? Vet ikke hvor lang den perioden var men
Av og til er nok bare nok. Og kanskje er det sånn hun følte det. Fikk dere snakket sammen om hvorfor det ble slutt? Vet ikke om det er et godt råd, men jeg ville tatt kontakt bare for å forsikre meg om at det er slutt, ha gjort det jeg kan. Tror du får et klart svar utfra det du skriver om henne.
Det er vondt å ha det sånn som du har det. vondt at det tar så lang tid å komme over det.
Ønsker deg det beste!
Til forsiden