Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Løgner og utroskap, hvordan leve med dette? Ønsker svar med noen med litt livserfaring.

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Løgner og utroskap, hvordan leve med dette? Ønsker svar med noen med litt livserfaring.

april 14 2020 - 11:08
Vi har alltid hatt ett fint forhold, han er så snill. Vi har hatt samme mål, kjøpt oss hus, fått 3 flotte barn ilag. Alle planlagte. Ett typisk A4 liv som vi alltid har ønsket. En av grunnene til vi havnet ilag var at han var så bergtatt av meg, jeg ble sjarmert. En forelskelse ble til. Og etter alle åra ilag så elsker vi hverandre dypt. Sexuelt så har vi alltid utviklet oss og utforsket, ingen emne har vært usnakket om. Etter sistefødte så fant jeg ut at han hadde tatt opp forbrukslån bak ryggen min, mye. Såpass mye at vi kunne miste både hus og hjem: jeg gjekk i «kjelleren»....Prøvde å få dette fikset med bank, familie osv. Det tok oss ett år å kvitte oss med gjelda, fikk privatlån, refinansierte hus osv. I jula presterte han å være utro også. Jeg er knust....Fullstendig knust... Til tider ser jeg ikke meningen med livet. Tilliten som vi har bygd opp igjennom over ett tiår ilag, er borte. Han var full. Det skjedde en gang, og jeg fant ut av det selv -da han kom hjem først på morgenen. Han seier han angrer, var kjempe flink med trøst, omsorg i begynnelsen, men nå når jeg fremdeles sliter på fjerde mnd så klarer ikke han helt å forstå meg. Vi må komme oss videre.... Men jeg føler meg så sveket, føler meg så stygg og utilstrekkelig. Hvorfor i helvete kom han ikke hjem til meg den natta, jeg som har støttet han i tykt og tynt i så mange år. Jeg elsker mannen min, men jeg vet ikke om jeg klarer dette. Tanken på at vi skal splitte opp, selge hus, ha barna delt. At han etterhvert skal få seg ny kjæreste, jeg takler ikke det heller. Jeg har hevntanker, selv om det er imot alt jeg står for. Vil han skal få kjenne på sviket selv. Kjenne følelsen av at ektefellen har vært intim med noen andre....For det svir, det svir så inderlig. Jeg har ingen ønsker om å tilgi, det fortjener han ikke. Jeg trenger bekreftelser på at jeg er bra nok, at han elsker meg, at det er meg han vil ha. Jeg har fjernet brudebilder av oss, tatt av gifteringen. Han skal få fri på nytt, før jeg tar på meg ringen igjen. Men det kan ikke skje ennå, det er for tidlig. Jeg ønsker bare å være sammen med han, men dette er for vanskelig å fordøye. Har ikke fortalt det til noen, da jeg ikke ønsker at dette skal bli til allemannseie. Er det mulig å komme seg videre etter utroskap? Kan man leve godt med dette i sekken? Jeg har kjent antydning til å bli forelska i mannen min igjen, men vet ikke om dette er gjensidig. Følelsen av å miste han, har fått meg til å få panikk. Jeg sliter. Ser ikke min egenverdi. Hva er jeg uten han, da vil jeg heller ikke være. Jeg gråter mye, , sliter med å fungere. Tror jeg er vanskelig å være sammen med nå, men sannheten er at jeg har fullstendig mistet meg selv. Har ikke selvtillit. Fungerer for barna. Så gråter jeg når jeg er på badet alene, etter mannen har sovnet. Hvordan lappe meg selv sammen? Jeg vil at vi skal klare dette, men hvordan i helvete leve med ett utroskap bak oss?
Avatar

Ja det går å redde forholdet og få det bedre

april 15 2020 - 09:23
Jeg føler så utrolig med deg, det du har opplevd og opplever nå er noe av det vanskeligste som man kan oppleve i livet. Du har blitt sveket både økonomisk og deretter med utroskap, og dermed mistet kanskje det viktigste limet i et forhold, som er tillit og den er nå brutt.

Jeg vil si at du er utrolig sterk som har greid å stable familiens liv på føttene igjen etter økonomisk ruin, det er imponerende. Du har kjempet og kjemper for familien din og forholdet ditt.
Jeg ser at du har kommet frem til noen viktige punkter for deg, du ønsker å redde forholdet, og ja det går an å redde forholdet etter et utroskap, det tar bare så uendelig mye tid, arbeid og krefter. Og det ser ut som du både har ønske og krefter til å gjøre det som trengs.

Det å tilgi han handler ikke om han, tilgivelse handler om å sette deg selv fri fra vonde følelser og tanker, og det kan ta lang tid å tilgi. Fortjener han din tilgivelse? Det vil kun fremtiden vise, men uansett er din tilgivelse din makt over dine egne vonde følelser og såre opplevelser. For den som sviker skjer hendelsen der og da, for den som blir sveket blir hendelsen en gjentakende vond opplevelse som man ikke kommer ut av før man klarer å tilgi det som har skjedd for å sette seg selv fri.

Du er i en sorgprosess der dine følelser vil svinge, og du vil ha bedre timer og tunge timer gjennom dagen. Det er viktig at du anerkjenner retten din til å sørge, og tiden du trenger på å jobbe deg igjennom dette, ikke bare tenke at du må ta deg sammen for nå har det gått flere måneder. Denne prosessen har ikke en tidsramme, den tar den tiden den tar. Viktig å ikke heller gjøre sorgen så stor at du ikke kommer deg ut av den men ender opp i en offerrolle.

Du ønsker kanskje å komme tilbake til det forholdet dere hadde før alt det vonde skjedde, det er umulig med det som har skjedd. Men dere vil kunne bygge et nytt forhold og utvikle et forhold som kanskje er sterkere og mer solid, en endring blir det uansett.

Mine råd til deg er jobb med å klare å tilgi han på sikt for din egen del. Det vil hjelpe deg uansett om dere redder forholdet eller det blir et brudd. Det er mye større sjanse at dere klarer å redde forholdet hvis han virkelig skjønner hvor dypt dette har såret deg og skadet tilliten din, og at han genuint ønsker å jobbe aktivt for å bygge opp din tillit til ham. Da må han være helt åpen med deg, ikke skjule noe, dere bør også søke profesjonell hjelp, hver for dere og/eller sammen. Man søker hjelp med andre problemer som skjer feks problemer med bilen da leveres den til verksted, er man syk da går man til legen, men å søke profesjonell hjelp når man sliter i parforholdet ja da er terskelen så utrolig mye høyere. Det at det var en engangs hendelse og ikke et langvarig forhold bak din rygg gjør kanskje ikke smerten mindre, men det hadde vært tyngre hvis han i tillegg hadde hatt følelser for en annen og var usikker på om han ville være i forholdet med deg.
Hevntanker er helt naturlig og det kan også være en del av prosessen å tenke disse tankene, men å hevne seg med å være utro og såre han vil gjøre prosessen for å bygge opp et forhold enda vanskeligere for da må det i tillegg også bearbeides. Det kan føles godt der og da, men effekten av det kan være katastrofalt for forholdet deres.
Du bør sjekke om dette som du har opplevd har ført til en depresjon, og 'broken heart syndrom' er et reelt begrep. Takotsubo kardiomyopati som er det samme er reelt, alle følelsene våre styres av ulike hormoner og når et slikt traume du har opplevd skjer så får kroppen fysiske reaksjoner, og da tenger man hjelp.
Gjør en avtale med deg selv hver dag om å gjøre noe du liker og er glad i, selv om du ikke føler for det, det gir deg pusterom i en tung tid. Liker du lese gå aktivt inn for å gjøre det, liker du å gå turer ta deg en tur hver dag, gjør en avtale hver deg med deg selv om å gjøre noe bra for deg selv. Det er psykologisk viktig og kan gi deg tilbake gleden ved å gjøre ting som du nå kanskje har mistet lysten til å gjøre. Det er et viktig steg i prosessen for å få det bedre.
Hvis du klarer å meditere så hjelper det også.
Det er viktig at dere snur hver eneste stein før dere eventuelt går fra hverander. Dere har fortsatt følelser for hverandre og da er det håp om redde dette. Dessverre er det altfor mange par som søker profesjonell hjelp for sent.
Du kan ikke styre hva han gjør og ikke gjør, du kan kun styre deg selv og dine handlinger. Målet for deg må være at du uansett utfall må få det bedre slik at hvis det blir et brudd kan dere samarbeide konstruktivt om barna, til det beste for barna og dere selv.

Det virker kanskje ikke som det er noe lys i tunnelen akkurat nå, men alt går over, også vonde følelser og du vil få det bedre etterhvert.

Jeg ønsker deg lykke til, denne prosessen vil ta tid men gjør du jobben vil du få det bedre uansett om dere finner tilbake til hverandre eller velger å gå fra hverandre.
Til forsiden