Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Kom tilbake til meg vær så snill.

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Kom tilbake til meg vær så snill.

april 5 2021 - 19:20
Min fantastiske og perfekte kjæreste vil ikke ha meg lengre... vi har ikke vært sammen lengre enn 8 måneder, men jeg var helt sikker på at dette forholdet ville vare livet ut.

Hun betydde alt for meg, og jeg tenkte på hun hvert eneste sekund gjennom forholdet vårt. Jeg hadde det ekstremt bra sammen med hun, og hvert eneste sekund jeg fikk tilbringe sammen med henne var en velsignelse. Jeg ble aldri lei av henne uansett hvor mange dager vi tilbringte sammen. Jeg prioriterte henne over alt, og det eneste jeg ville var å være sammen med hun. Vi hadde ingen problemer, eller krangler i forholdet, og jeg følte at jeg var havnet i et drømmeforhold som man ser i en disney film.

På nyttårsaften skjedde det jeg aldri i min villeste fantasi kunne forestille meg kunne skje. Hun var utro med en bekjent av meg. Og hun var utro med den samme personen noen dager senere også. Jeg fant ikke ut av dette før en god måned senere, og jeg kunne ikke merke noe som helst på henne at noe var galt. Hun sa hun elsket meg, og vi hadde det bedre enn noen gang. Hun har hatt en drøm om å dra i forsvaret hele livet, og jeg visste at det betydde mye for hun. Når hun dro inn i forsvaret i slutten av januar. Så var det siste hun sa til meg at «vi snakkes når jeg får perm, da trenger jeg deg mer enn noen gang!» dette var kanskje et av de største øyeblikkene i mitt liv ettersom jeg virkelig følte at personen jeg elsket mer enn alt, virkelig hadde behov for meg også.

En liten uke gikk, også smalt bomben som fikk alt i hele verden til å rase sammen for meg. Jeg fikk den knusende beskjeden om at hun hadde vært utro. Jeg reagerte med en enorm sorg, og skuffelse, og jeg sa til henne at jeg var nødt til å ta en pause for å kunne samle tankene litt. Hun sendte meg lange meldinger om at hun beklagde så mye og at jeg betydde alt for hun, og at hun håpte vi ikke skulle slå opp.

Etter at det hadde gått et par dager, følte jeg at savnet, og tanken av å ikke være sammen med hun lengre, var mye værre enn det «sviket» hun hadde påført meg. Jeg sendte henne melding om at jeg aldri i min villeste fantasi kunne tenke meg å ikke være sammen med henne.

Svaret jeg fikk fra henne etter denne meldingen er det værste jeg har opplevd noen gang.

Hun sa at hun egentlig hadde mistet følelsene for meg for en stund siden, men at hun ikke klarte å slå opp ettersom hun hadde så dårlig samvittighet overfor meg. Hun fortalte også at jeg bare var et midlertidig prosjekt hun hadde hatt for å få tiden til å gå fortere før hun dro inn i millitæret. Hun fortalte også at hun ikke hadde lyst til å ha en kjæreste, ettersom hun ikke ville forholde seg til noen andre enn seg selv.

Jeg ble helt knust, og jeg gjorde kanskje den største feilen man kan gjøre etter å få en slik beskjed. Jeg sendte henne hundrevis av desperate meldinger hver dag, og jeg fikk ikke noe svar på dem. Til slutt sa hun at hun ikke ville ha noen form for kontakt med meg, og hun var drittlei av at jeg maste så mye på henne. Hun har blokkert meg på alle sosiale medier, og hun har blokkert meg på alle mulige plattformer der jeg kan kontakte henne.

Jeg sitter igjen med en følelse av at jeg har blitt skikkelig urettferdig behandlet, som har blitt løyet til, og brukt gjennom hele forholdet. Jeg sitter også igjen med et sinnsykt savn etter henne. Og tanken på at hun ikke er kjæresten min lenger, ødelegger meg mer og mer for hver dag som går. Det har nå gått snart 2 måneder siden jeg så henne sist, og jeg ser fortsatt ingen lys i tunnelen. Den smerten jeg føler på er helt grusom, og tanken på at hun smiler, og koser seg i sitt «nye liv» gjør alt mye verre.

Jeg sitter og håper at hun ikke har glemt hvor bra vi har hatt det sammen, og at hun en eller annen dag har lyst til å gi meg en sjanse. Det eneste jeg ønsker meg er å være sammen med hun, og jeg håper så inderlig hun kommer til «fornuft» og kommer tilbake til meg.

Hun har tross alt ikke behandlet meg særlig godt, og jeg ga mye mer til forholdet enn det jeg fikk igjen. Det at hun også har vært utro mot meg er ikke til å komme unna med. Likevel har jeg så sterke følelser for denne personen at jeg ikke klarer meg uten henne.
Avatar

forståelse

april 10 2021 - 00:07
huff
vet ikke fra hvem men:
straffen for at vi elsker
kvinnene for meget
er at vi fortsetter å elske dem.....
hun virker virkelig
å ha deg på kroken
det beste du kan gjøre
er å begrave forholdet deres
det er masse fisk i havet ;)
Avatar

Negative handlingsmønstre

april 10 2021 - 23:27
Virker som du har viklet deg inn i en tankegang der ho er en gud av noe slag. For sånn som du beskriver forholdet er det ikke noe jeg ville ha tatt vare på. Du fortjener bedre enn ei son er utro. Du har lagt deg selv under over lang tid.

Når det gjelder sørgeprosessen din så kjenber jeg meg igjen det å se for meh eksen nute livet. Noe som gjør at jeg føler meg mislykket på alle plan.

Tillst deg selv å sørge over forhokdet som ble ødelagt da ho var utro. Sørg over det som ikke fungerte. Sørg over det tapte. Å sørge er viktig.

Når du er klar kan du bytte fokus til hva du er takknemlig for.
Takknemlig for at firhondet ble avsluttet da det ble slutt. For fa kan du etterhvert begynne å se framover.
Takknemlig for at du fikk ett innblikk av hva du ønsker i ett forhold. Altså den neste.

Så handler det om aksept!

Etterhvert vil du være klar til å gå videre. Samtidig som livet alltid skjer.

Stå på! Den jobben du gjør for deg selv nå vil du være takknemlig for en gang i fremtiden.

Til forsiden