Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 24 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Knust hjerte.. Igjen..

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Knust hjerte.. Igjen..

nov 22 2013 - 19:35
Ble hardere denne gangen her også.. Man kjenner virkelig på hvor dyptgående ens følelser for en annen kan bli. Og det tar liksom heeelt av også. Gjør direkte vondt i brystet. Hadde vært episk godt å kunne bryte helt sammen og bare grått det ut alt sammen. Dog virker det mer som en slags sammensnurping inne i meg selv som blir en vond klump jeg må gå og bære på.

Det er på ingen måte stas å få knust alle drømmer om et helt liv sammen med en annen. Jeg har lært veldig mye da. Så er jo helt klart takknemlig for det jeg har fått oppleve også. Jeg vet at jeg ikke er helt ubrukelig selv om jeg bor sammen med et annet menneske. Noe som jeg har vært redd for tidligere.

Skulle vel kanskje ønske at jeg kunne få lindret denne smerten. For det er skikkelig ille. Hvor lenge det varer er jo ikke heller godt å si egentlig. Tenker nok at man kommer seg på beina igjen etterhvert, men nå har det liksom lagt seg ganske mye oppå her som gjør lasten litt tyngre å bære. Og det er jo en faktor at en står ganske så alene oppi det hele også. Savner virkelig å ha noen å snakke med om ting slik at det kan forløse mer av tanker og emosjoner som har bygget seg opp.

Skal inn til samtaler på psyk om ei uke da. Så tenker nok at det vil være til stor hjelp forsåvidt. Dog hadde man jo helt andre planer og tanker som en egentlig skulle ta tak i der. Blir ganske mye mer nå merker jeg. På et vis er jeg vel takknemlig for det også siden jeg ser at jeg fort blir ganske avhengig av den andre når jeg er i en nær relasjon. Jeg er vel i overkant fysisk og det kan jo skape en del problemer. Elsker jo kos og kunne sikkert sittet med ei i fanget dag ut og dag inn og bare pusa. Ville jo være en drøm å få treffe en som er på samme måte der.

Mange ting kan jo sies da. Om det er nødvendig eller ikke vet jeg jo ikke. Dette med å ha noe som er "vårt" ble en ting som rørte hjertet mitt veldig. Merker jo at jeg virkelig vil være i et forhold og at det er noe som løfter meg vannvittig mye. Å slippe å være ensom og ha noen som er der hver dag har vært intet mindre enn fantastisk. Jeg er evig glad for å ha hatt muligheten til å få kjenne mer på dette.

Litt synd at man legger så mye i det å være sammen med noen. At en trenger så mye bekreftelse liksom. Kjenner jo på det at jeg ikke står fullt så sterkt i meg selv som jeg bør. Likevel så føler jeg vel at jeg er elskbar om ikke annet. Selv om jeg nok ikke er den enkleste å leve med heller siden jeg har litt bagasje med meg. Merker jo det også at med dem som jeg har vært sammen med så fulgte det med veldig mye. Dog så skremte det meg ikke på noen måte og det er fint å vite dette også.

Jeg liker veldig godt å kunne være der for et annet menneske. Fått muligheten til å kunne ta litt vare på noen nå og det har vært veldig fint. Har vel kanskje ikke følt at jeg har strukket helt til, men har jo fått en del gode tilbakemeldinger på det da. Synes det er viktig å sette pris på sin partner og både si og vise sine følelser. Jeg er vel over snittet emosjonell også etter at jeg åpnet opp for dette. Å tørre å slippe noen inn på meg er jo faktoren som i det hele tatt har gjort forhold mulig. Har nok hatt muligheter før, men da turde jeg ikke hoppe i det.

Kommer nok til å hoppe neste gang muligheten byr seg også for å bygge videre på de erfaringer en har gjort seg. Tanken på å kunne dele mange år med et annet menneske synes jeg faktisk er helt fantastisk.
Avatar

Smerten går over

nov 28 2013 - 23:03
Smerten og sorgen går over etterhvert.
Har vært der du er selv.
Ville bare gi den en virituell klem :)
Og en dag finner du den perfekte personen å dele livet med.
Avatar

-

nov 29 2013 - 07:14
Takk for det. :)

Vet jo at ting går seg til da. En må liksom bare få satt mer ord på det som er vanskelig og få bearbeidet mer så kommer det seg.

Startet opp igjen med samtaler på DPS så satser på å få brukt det en del til å komme seg videre og jobbe mer med ting som ligger under her. Merker jo at en del ting trigges og kommer frem nå. Har vel blitt gående i en tåke ganske lenge tror jeg. Ser ikke ting klart og mister fokus på det som er viktig. En del av det ligger vel også i dette med å vente på at ting skal komme i gang da. TTT som det heter.

Med tiden så stiller man nok mye sterkere siden en har en del mer erfaring å jobbe med. Så selv om det er tøft så er det helt klart lyse sider her også.
Avatar

Huff:(

des 28 2013 - 14:53
Jeg kjenner meg utrulig godt igjen i alt det du skriver. Er som du har bodd i hode mitt. Håper virkelig det order seg for deg.
Avatar

-

jan 11 2014 - 13:43
Hei Johnny!
Det høres ikke ut som du har det noe lett akkurat nå, og vet vell hvordan du har det. Det er lett og gi andre råd, selvom man kanskje ikke klarer og følge dem selv. Jeg ville anbefalt deg å komme deg litt ut. Dra på treningssenter (om du liker det) hvor du er omringet av mye folk hele tiden, meld deg inn på en datingsside og gjør ting som du føler gir deg noe positivt. Prøv ut en ny hobby kanskje. Ønsker deg lykke til :)
Avatar

Hei Jonny

jan 14 2014 - 20:42
Du skriver som jeg kunne skrevet selv. Men jeg har nok opplevd kjærligheten briste mange ganger. Og jeg har det samme savnet som deg. En armkrok. En trygghet. Og en dag så blir plutselig den ene "veggen" revet løs. Selv om du tror du har gjort alt rett. Du blir kalt for snill. Partner har ikke noe å utsette på deg. Men sitvasjonen gjør at man går hvert til sitt alikevel. Jeg har nok ingen fasit svar på hvordan takle dette. Det er vond. Det er en pine. Men sekundene, minuttene, dagene jobber for deg. Og var det ikke ment at det skulle være dere, så dukker den rette opp en dag. Jeg tenker som så om mine brudd: De var ikke verdt det. Men du er nok i en annen sitvasjon. Hobbyer, det å gjøre ting er blitt nevnt som ting som får deg til å tenke på noe annet. Snakk ut med venner. Ellers ønsker jeg deg lykke til og håper alt går bra med deg!
Avatar

Vel..

jan 15 2014 - 08:59
Det var iallefall 100% verdt det. Hver tåre, hvert hint av smerte, alt som kom i etterkant har vært verdt det.

Å ha en utvikingskurve som er så bratt skaper utfordringer. Jeg tror nok at forutsetningen var ganske dårlig for å få til noe varig, men jeg måtte bare ta sjansen på å få tilbringe mer tid med et så fantastisk menneske. Og det angrer jeg ikke et sekund på. Jeg har lært utrolig masse og kan forstå evig mye mer med grunnlaget som kommer fra det hele. Selvsagt fortsatt mye igjen, men det har åpnet opp rom for å se hvordan ting kan være, hvordan det føles osv. En trenger ikke være så himla redd for den biten av livet lenger, for det er svært lite skummelt som skjer der. Det er mer spenning og glede, og det er det ikke noe galt med.

Dog, ting har sine andre sider også. Man må ta det ene sammen med det andre. Ble jo ganske knust når jeg endelig innså at nå er det ikke liv laga lenger. Dog så trenger man denne erfaringen også. Å kunne se at man kan knekke sammen, føle, gråte, bli "tom" innvendig.. Tenker det har mye å gjøre med hvem man er som menneske. Det jeg var mest lei meg for var at jeg ikke kunne gjøre mer for det mennesket jeg elsket mest i hele verden.

Ingen irrasjonelle tanker, ingen destruktive handlinger, ingen bønn om å få henne tilbake, ingen krav om forklaringer. Jeg kunne forstå og se hvor ting gikk, men jeg levde hver dag med henne som om den skulle være den siste og gav meg selv fullt og helt etter beste evne. Om ikke annet så fikk hun kjenne på hvordan det er å bli betingelsesløst og hengivent elsket for en liten periode. Selv om hun ikke kunne klare å ta det i mot og sette pris på det og nyte det så ligger det i minnene som kan tas frem igjen den dagen det er nok rom til å se hva som er hva.

Jeg kunne fortalt om ting som var vanskelig, små plager og annet som skapte frustrasjon. Dog så velger jeg å ha fokus på det gode ved relasjonene jeg har vært i. Jeg har erfaringen fra det som ikke var bra, og jeg har minnene fra det som var awesome.

Alt i alt må jeg si at selv om smerten er brutal, så er det absolutt verdt det å ha gode minner man kan se tilbake på med et smil når en sitter for seg selv. Uansett hvor jeg er eller hva jeg gjør så tar minnene meg til en bedre sinnstilstand.

Til forsiden