Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Klarer ikke dette livet lenger....

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Klarer ikke dette livet lenger....

juli 1 2011 - 22:03
Jeg er dypt deprimert. Jeg elsker en mann som ikke vet hva han vil. Han er av og på, hele tiden. Jeg får aldri noen svar. Nå kommer jeg meg ikke opp av sengen, bare gråter.

Jeg har lest mange bøker (bla.a. Hekta) og går til psykolog, men de kan jo ikke få meg til å ikke elske denne mannen lenger. Og jeg kan jo ikke få han til å elske meg heller. Jeg skylder ikke på noen andre enn meg selv. Det er min feil at jeg hele tiden går tilbake til han, det er min feil at jeg ikke klarer å gi slipp på de ørsmå håpene han gir meg. Han er en flott fyr, og bryr seg om meg, men han er ikke glad i meg på den måten jeg er glad i han.

Fikk akkurat en melding av denne mannen. Han hadde glemt å svare på smsen jeg sendte i går. Bare det sier litt.... Men alikevell svarer han i dag, og er hyggelig og grei. Slikt gjør at alt blir værre for meg! Jeg har nå gått og tenkt at han ikke kom til å svare lenger. Psyka meg opp til å takle det, så svarer han og jeg sitter her med det ørlille håpet IGJEN! Sånn er det hver gang.... Aner ikke når eller om jeg får treffe han igjen, han er alltid så vag... Tør ikke gi ham et ultimatum i tilfelle det bare er tid han trenger! Dette tærer sånn på meg, for jeg er så ufattelig glad i han!

Jeg har to barn, men finner ingen glede i noe lenger. Føler jeg bare er til bry. Hva godt har de av en mor som bare gråter og ikke klarer å stå opp av sengen. Måtte bare få alt dette ut, har ingen jeg kan prate med om dette bortsett fra psykologen
Avatar

Re: Klarer ikke dette livet lenger....

juli 2 2011 - 02:52
Du sier at en ikke kan leve for andre men det er akkurat det du gjør. Om du lever for deg selv så vil du ikke føle det slik som du gjør. Isteden for å søke utover må du søke innover.
Du trenger ikke ha en grunn, en mening eller et bestemt mål. Veien dit vil være mer enn nok for deg om du bare ser hva du faktisk gjør.

Så du elsker noen.. Det er bare bra det. Du trenger dog ikke legge hele din eksistens i denne relasjonen slik du gjør. Du glemmer deg selv og da lever du ikke. Lever du ikke får du ikke mening og du føler deg slik som du gjør nå.

Du sitter trolig med et spørsmål om hva du skal gjøre. Ingen kan fortelle deg hva du skal gjøre fordi det er bare du som vet hva du vil. Og nei, denne relasjonen er ikke det du skal sikte etter.
Avatar

Re: Klarer ikke dette livet lenger....

juli 2 2011 - 23:24
Dette høres ikke ut som en positiv relasjon. Hvis det blir for slitsomt for deg, som det tyder på nå, å leve i usikkerheten, kan du be om et svar fra han om hva han vil med deg. Et annet råd er kanskje å fokusere på det negative ved han og relasjonen og sette deg selv mer i høysetet og fortelle deg selv at du fortjener bedre.
Avatar

Re: Klarer ikke dette livet lenger....

aug 27 2011 - 15:50
Trådstarter her. Jeg sliter FORTSATT med følelser for denne mannen. Jeg elsker han fortsatt og det blir ikke bedre. Nå er det jo en god stund siden jeg skrev hovedinnlegget så ting burde jo ha gått seg til, men det har de ikke. Vi har hatt noen krangler og nå er han stort sett fraværende. Svarer bare på meldingene mine innimellom og ringer meg bare da han har drukket, og da sier han at han ikke har ringt, at telefonen har liggi i lomma og ringt av seg selv......jaja....

Jeg føler meg mer og mer nedfor og tror ikke jeg holder ut så mye lenger. Jeg vil ikke mer, rett og slett. Jeg får han ikke, men klarer ikke leve uten han. Det er SÅ patetisk og høres sykt ut, men det er slik det er! Jeg gleder meg til å ende alt nå, føler meg så sliten og lei. Jeg vet det er forferdelig for mine nærmeste, men jeg klarer bare ikke mer. Gleder meg til det er over.
Avatar

Re: Klarer ikke dette livet lenger....

aug 27 2011 - 17:05
Kjenner det igjen. Har vært sånn selv og er fortsatt sånn. Men har ingen nå, som egenlig styrer tilværelsen min på den måten. Men bank i bordet. Er ikke overaska over at du fortsatt sitter fast i det du gjør. Jeg har sitti fast sånn mange år, og skal vel svært lite til før jeg er der igjen. Jeg har fått avhengig pf av psykolog, og det gir meg noen svar. Men det trenger ikke stemme ovenfor deg. Hvis du klarer det, så hadde det jo vært en ide og gjøre små ting du liker for deg selv hver dag og etterhvert øke det. Det er en måte på sikt og komme seg ut av det på. Jeg har en eks jeg har hatt det sånn med egentlig flere, men er ikke sånn nå.Skjønner hvor du er og den store smerten, pinen. skal veldig lite til før det "bryter"løs igjen på meg når det gjelder eks om du forstår. Håper det ikke skjer. Prøver å si dra til helvete hver gang jeg tenker på han nå. Og foreløbig har det funka. Veit ikke om dette var til hjep for deg, men håper du har kommet deg litt nå.
Avatar

Re: Klarer ikke dette livet lenger....

aug 27 2011 - 20:34
Det blir jo å legge sin egen skjebne i hendene på andre egentlig. Noe som ikke er sunt og som ikke er oppløftende i det hele tatt fordi en setter seg selv til side.
En må ta ansvar for seg selv og skape det livet en ønsker å leve. Det er mye kraft hos den enkelte om en bare åpner opp og forstår det. Jeg sier "bare" selv om det ikke er så enkelt å se det hele. Noen ganger trenger vi å være i det mørkeste mørke for å se lyset.

Det vil jo være forferdelig å kaste bort alle sine muligheter pga ett menneske når det er så mange fantastiske folk en kan møte på sin vei.
Håper absolutt at det er en ny start heller enn en avslutning denne veien du har gått på.
Avatar

Re: Klarer ikke dette livet lenger....

aug 28 2011 - 12:53
Jeg vet det høres patetisk ut at jeg legger livet mitt i hendene hans. Men jeg føler meg så svak, prøver å stå imot han, prøver å tenke på noe annet enn han og prøver å se på alle hans negative sider. De er det mange av: Han var i ett frohold da han holdt på med meg, han er, i følge hans venner, en stor flørt, ingen av de visste engang at han hadde dame (de har vært sammen i flere år!). Han ville bare ha meg for kos og sex, men sa etterhvert at han følte vi hadde noe mer sammen. Han har MANGE jentevenner på facebook, fra rundt omkring verden, som flørter åpenlyst med han, noe jeg ikke hadde satt pris på om jeg var dama hans....

Har fått tips om å konsentrere meg om de negative sidene, det skal jeg prøve i dag, klarer jeg det har jeg overlevd ennå en dag.... Jeg får bare ta en dag av gangen, se hvor lenge det går, og kanskje det snur. Jeg har også bestemt meg for ikke å sende han en eneste sms hele denne uka, klarer jeg det så utvider jeg målet med enda en uke. Kjenner jeg er litt mer optimistisk i dag enn i går, men det snur så raskt, plutselig er alt svart igjen....... Takker for at dere her inne kommer med kommentarer og innspill, godt å kjenne at jeg ikke er alene i denne verden! Takk...
Avatar

Re: Klarer ikke dette livet lenger....

aug 28 2011 - 13:38
Jeg syns ikke det er patetisk på noen måte, det er det bare han som er og han er jo tydeligvis bevisst i hva han gjør. Har selv en eks jeg var sammen med i 3 år som holdt på sånn. Mens vi var sammen så ga han meg akkurat så mye oppmerksomhet at jeg alltid ville ha mere. Lot meg få viljen min på alle små ting sånn at når han virkelig ville noe så fikk han alltids det han ville og trengte. Og så begynte han med pauser, sånn at jeg ville ha han enda mere og rett og slett bli javhengig av han. Det gikk faktisk så langt at da jeg ble gravid klarte jeg ikke å bestemme selv om det ble abort eller ikke. Han hadde gjort meg så usikker på meg selv og selvom han hadde sett meg dypt inn i øynene flere ganger og fortalt meg at vi ikke trengte prevensjon, fordi han elsket meg og ville ha barn med meg. Da jeg ble gravid fikk jeg klart svar om at det skulle tas bort.. dette var da jeg var 18, jeg er nå 21 snart og tenker og sliter med det jeg gjorde hver eneste dag..Kanskje er det ubevisst kanskje er det bevisst, men for min del velger jeg å tro at dette er det sånne menn vil. De trenger den typen oppmerksomheten for å føle seg viktige. Hvorfor gi dem den nytelsen når man selv vet at man bare er en av mange jenter/damer han gjør dette med?
Jeg vet jeg bare er 20 år og ung, men akkurat den greia der med frem og tilbake og usikkerheten , håpet og smerten vet jeg hvor jævlig er. Det er det siste jeg unner noen. Jeg turte ikke å fortelle noen om hvordan jeg ble behandlet, men jeg håper du er åpen med venner/familie om hvordan du har det, for jeg vet hvor tung og smertefullt det er å ha det sånn alene.. stor klem :)
Til forsiden