For litt over 2 måneder siden skjedde det som snudde alt rundt for meg. Jeg har det siste året hatt veldig vansker med å finne noe som "driver" meg. Noe jeg har lidenskap til eller som jeg interreserer meg for å kan bruke tiden min på. Derfor ble denne kjæresten min alt for meg. Han hadde sine ting uten om meg men for meg var han ryggraden min, han var alt og det visste han også. Nå når det har blitt slutt så står jeg igjen med ingenting. Vi bodde ikke sammen men jeg har aldri følt meg så alene. Angst. Jeg ser ikke frem til noen ting, ihvertfall ikke sommeren. Jeg sliter med å puste skikkelig ut, og det er når jeg gjør det alt går opp for meg, at det er slutt og at jeg nå er på egenhånd og at han forlot meg i denne vanskelige tiden slik jeg skal finne noe jeg brenner for og ikke bare være avhengig av han. Jeg ser ikke lyst på noen ting, å har det veldig vondt. Er det andre som har opplevd dette? Hva gjør man viss solen skinner ute men en har ikke noe energi eller lyst til å gjøre noe? Mista livsgleden totalt. Skjønner ikke hvordan jeg skal komme meg gjennom dette.

Han sendte meg en melding om lykke til med søk av studier, og han sendte en mld for ikke lenge siden å spurte hva jeg skulle til høsten med tanke på skole, ettersom utdanning og karriere er så viktig for han. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Hver gang jeg hører fra han og så blir jeg helt skjelven.

Knusende følelser; har aldri følt meg ensom, men nå vet jeg hva det er...Det går rett gjennom hjertet...Og andre følelser jeg har aldri opplevd før...Savn, panikk, deprimert, flere følelser samtidig, det er helt utrolig...

Jeg er en mann, 44 år, og kjæresten forlot meg i februar, for en annen...I min tilfelle er det å fortsatt ha kontakt med henne (via facebook) som gjør at det forblir vanskelig og tungt...Tror det er best å kutte kontakt, for noen måneder ihvertfall...Men jeg sliter med akkurat det: kutte kontakt med eksen; miste noen for alltid...Og jeg mistet også interesse i alt; det er noe som bekymrer meg; jeg var alltid interessert i alt...Merket at det gikk mye bedre med en gang, de ukene vi ikke hadde kontakt...Og når jeg får en melding fra henne, blir jeg først glad, men det varer ikke lenge...

Har rast ned i vekt...Alle sier jeg ser så godt ut, men de vet ikke at jeg sliter med å spise og røyker 30 sigaretter per dag...

Prøv å ikke være for mye alene, Tviss0909...Og jeg har lest mye om dette med break ups på nettet, det hjelper også; det er mange andre som går gjennom akkurat det samme...Men, du verden, det er ikke lett, nei!

(beklager min norsk :-p )

Stakkars dere, dere har min fulle sympati. Kona mi gikk fra meg for halvannen måned siden og jeg har så vondt at jeg ikke aner hvor jeg skal gjøre av meg. Jeg bryter sammen i gråt fra en stund til en annen. Noen stunder kan være bra, men plutselig kommer det et minne, en eller annen tanke om oss, og jeg føler det som det er et svart hull inni meg. Hun er det fineste jeg vet om og jeg er så ubeskrivelig, ubeskrivelig trist og det føles som det aldri kommer til å gå over.

Jeg vet bare ikke hva jeg ska gjøre for å komme gjennom dette..