Hei,jeg er en jente på 31 som har slitt med angst og depresjon siden tenårene,etter å ha klart meg forholdsvis bra etter et brudd med en eks som ikke var bra for meg(vi var sammen i 10 år), så har jeg nå etter 1 år begynt å lete etter kjæreste igjen.Har datet noen frosker,og ikke fått noe kjærlighetssorg,men denne gangen er det annerledes.
Denne mannen var forelsket i meg siden i sommer,og det var ikke gjensidig,men så tenkte jeg å gjøre et forsøk.Dessverre ble jeg glad i denne fyren fort,selv om jeg var veldig skeptisk.
Grunnen var hans egen fortid med psykiske problemer,og rus.
Han fikk overtalt meg at det ikke kom til å bli et problem,og at den daglige hasjrøykinga hans var hans beste medisin mot hans angst og depresjon.
Jeg følte meg litt engstelig og usikker pga av dette,er ikke noe jeg driver med eller er vant til,og tenkte mest på poilitet.
Etter et par uker der alt er bra,så dumper han meg på melding..
fordi han mener at rusbruken hans ikke er bra,og han er redd for at jeg kan miste omsorg for barnet mitt pga hans bruk.
Antagelig har han rett,og cannabis er jo ulovlig.Men jeg føler meg lurt,han overtalte meg å prøve,selv om jeg var skeptisk pga bruket hans,og etterpå dumper han meg.
Reaksjonen min er derimot unormal..jeg bare gråter og gråter,alt føles svart,som om noen har dødd.Har mye angst,og skjønner ikke hvordan jeg skal takle dette.Han tar ikke noe mer kontakt,og overser meg ute..og jeg ble skikkelig sint når jeg så han hadde dratt på konsert samme dagen han dumpa meg.
Bør man ikke date når man har depresjon og angst?jeg trodde ikke jeg skulle bli slik som dette,er redd for helsa mi...og har et barn å passe på
Hvordan komme meg over dette?har bare lyst å sove,da jeg slipper smerten,har nå gått tre dager,og gråter nesten hele tiden

tror man er ekstra sårbar for å få slike reaksjoner når man sliter med depresjoneer og angst ja.. er helt jævlig å føle det sånn..:( er vanskelig å si hva som fungerer på deg, kanskje ta kontakt med legen din? for meg hjalp det litt å flytte fokus og prøve å forstå hvorfor jeg reagerte som jeg gjorde.. men det tok jo litt tid da.. og må prøve å holde deg oppe mens datteren din er der også. går jo sikkert over etter en stund.. det går jo an å trøste seg med litt.. alltid går det jo bedre etterhvert:)

ja det er nok grunnen,så jeg har et dilemma,jeg føler meg tom uten en kjæreste,men er jeg for sårbar til å finne meg en ny?

er jo litt vanskelig å vite egentlig.. om du møter en bra fyr og du tar tak i dine problemer utenom og ikke blir avhengig så.. kommer jo litt an på egentlig.. man må kanskje gå litt på trynet før man kommer noen vei også.. tror man må fokusere på seg selv og ikke miste hue helt.. ikke la deg bli sårbar for fort..samtidig skal ikke sårbarheten sette stopper for livet ditt heller... vanskelig å vite, ingen vet jo egentlig hvordan ting går.. du er jo en erfaring rikere nå, du er fra et langt forhold, er ikke vant med dating kanskje.. neste gang kjenner du deg selv enda bedre og er enda sterkere muligens..