Jeg er nå gjennom nok en runde med ekstrem kjærlighetssorg. Vi datet bare i 2 mnd, men det var nok til at jeg ble vanvittig glad i han, og veldig forelsket, han var bare helt fantastisk på alle måter, og ting virket veldig fint og balansert,og begge investerte like mye i dette.... endelig var jeg lykkelig igjen, etter flere runder med skuffelser og kjærlighetssorger de siste 5 årene. Men en dag sier han at han ikke har nok følelser, og ikke vil fortsette. Han gråt og skalv da han fortalte det,så det endte med at jeg måtte trøste han.....han hadde gått å tenkt på det en stund, men ikke fått det ut. Jeg skjønte ingenting, siden vi har hatt det så fint, og han har vært veldig kjærlig, snakka om ting vi kunne gjøre, tulla med hva barna våre skulle hete osv.... Nå sitter jeg igjen i bunnløs sorg, kroppen er i et sjokk, angsten sitter i magen og brystet, spiser ikke sover ikke, og føler at dette er verre enn noen gang. Blir helt desperat og tenker at nå vil jeg faktisk bare dø, jeg orker rett og slett ikke å kjempe meg gjennom en runde til. Livet mitt er stort sett tomt og tungt, siden jeg ikke har greid å få mann og barn, alle vennene mine harfamilie, mens jeg har kjempet meg gjennom sorg etter sorg. Ender alltid med å bli forlatt pga de får ikke nok følelser. Forrige gang ble jeg sykemeldt, og vurdert innleggelse, jeg takler disse avvisningene dårligere og dårligere for hver gang. Skjønner ikke hvordan jeg skal orke å kjempe meg tilbake til det triste livet mitt igjen.

ingen av oss
er nostradamus
vi skal
aldri si aldri
akkurat som du sikkert ikke
trodde du skulle oppleve
kjærligheten på nytt
forrige gang
livet
er merkelig sånt ;)