Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 24 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Kjærlighetssorg? Deprimert? Forvirret? Et eneste rot...

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Kjærlighetssorg? Deprimert? Forvirret? Et eneste rot...

feb 12 2015 - 19:28
Hei.

Jeg har vært i et forhold i rundt ett og et halvt år. Det startet som i alle forhold helt fantastisk. De som har vært forelsket før vet nok om denne følelsen, men for min del så kan jeg beskrive det som en utrolig glad, lett og fantastisk følelse.

Jeg kan skrive i vei om alt det fantastiske jeg har opplevd og følt i dette forholdet, men det er nok egentlig ikke derfor jeg skriver…


Som sagt startet forholdet helt fantastisk. Det var senere at dette skulle forandre seg.
Min tidligere kjæreste viste seg å være ekstremt sjalu.
Det ble satt forbud mot å se på videoer med jenter i, høre på musikk av jenter, snakke med jenter i det hele tatt, fikk ikke lov til å hilse tilbake til jenter som sa hei, jenter skulle slettes på Facebook, på telefonen, over alt. En jentefri verden var det hun prøvde å putte meg i.

For å beskrive noen hendelser så har det vært slik at i skolen og i studiene så er gruppearbeid en ganske vanlig arbeidsmetode. Og selvfølgelig er det alltids en eller flere jenter på gruppa. Dette skapte store problemer der jeg ble bedt om å bytte gruppe til en ren guttegruppe, ellers ville hun slå opp med meg.

Hun så seg også ut noen bestemte jenter hun absolutt hatet, selv om hun aldri hadde sett eller snakket med de før. Jeg trengte heller ikke å ha noe kjennskap til de for at hun skulle bygge opp et hat ovenfor de. Det var så ille at hvis jeg stod på samme bussholdeplass, så var trusselen om å slå opp der.

Hun ville ha full tilgang til Facebook, PC, mobil, generelt alt, slik at hun selv kunne gå inn så ofte hun ville og sjekke hva enn hun ville. Til slutt ville hun selv ha telefonen min med seg over alt, noe som bærer meg seg noen problemer, i og med at jeg trenger mobilen min i hverdagen. Både til studier, og til å holde kontakten med familien. Men hun ville altså ha mobilen min, eller at jeg skulle filme, eller ta opp lyd overalt hvor jeg gikk, hver dag…

Jeg følte meg overvåket. Det gjør jeg fremdeles. OG jeg føler ikke at dette er noe man skal ha på seg i hverdagen… Jeg føler ikke at dette er noe man må bekymre seg over… ?

Det endte stort sett med en krangel om dagen der jeg får kjeft over å enten ha stått i nærheten av ei jente, eller at hun tenkte på at jeg må ha snakket med ei jente, og derfor så har jeg i følge henne gjort det. Jeg svarer med å prøve å forklare at jeg ikke har gjort dette, men hun forholder seg bare til det hun selv tror og føler. Det er som å snakke til et speil som bare reflekterer alt du prøver å si utover i alle retninger.

Det er så mye å fortelle. Det er mye på hjertet. Og en dag vil alt forhåpentlig vis være i bedre stand slik at jeg kan få kontroll på meg selv og mitt eget liv. Men akkurat nå er alt et stort rot. I studiene, i livet, i hjertet og i sjelen.

Jeg blir glad hvis noen har noen innspill, noen tips til hvordan man kan takle en slik situasjon.
Takk, hvem enn du er, for at du leste innlegget, og tok deg tiden til å lytte til mine tanker og problemer.

Mvh.
Avatar

Tanker som kommer litt nå og litt da ettersom minnet friskes opp

feb 12 2015 - 19:45
Kan også sies at jeg fant ut at hun over lang tid har tenk på en annen gutt, noen hun tenkte hun hadde lyst å bli sammen med. Hun har fortsatt mye kontakt med han den dag i dag.

Det skal heller ikke sies at det er så veldig lenge siden vi gjorde det slutt heller. Er ganske så nylig...
Men det endte med at hun slo opp med meg og forteller meg om alt feil jeg har gjort..
"Klarer du ikke å ignorere alle jenter fullstendig, skal jeg bare ignorere deg." var vel noe av det siste hun sa...

Føler at dette er min skyld, og vet egentlig ikke hva jeg skal gjøre og tenke lengre...
Jeg gav opp mye av kontakten med vennene mine for henne... Man gjør nok mye rart når man er forelsket.. Så har ikke lengre noen særlige å snakke med. Siden vi ble sammen bidro hun i stor grad til å begrense vennekretsen min, så jeg ønsker egentlig bare å få hjelp til hva jeg skal gjøre nå...

Hvis du har lest hele innlegget, og i tillegg denne tilleggskommentaren (som det sikkert blir flere av når følelsene flyr ut), så takker jeg deg stort for at du tok deg tiden.

Mvh.
Avatar

Re: Kjærlighetssorg? Deprimert? Forvirret? Et eneste rot...

feb 12 2015 - 21:21
hei!
Utifra det du skriver høres det ut som om det er eksen din som har skylden, ikke du.
Det er et mirakel at du i det hele tatt orket å være så lenge i det forholdet når vilkårene var så skeive i hennes favør og du ble mistrodd og kjeftet på for hendelser og handlinger som er helt fullstendig normale.
Joda- man skal kunne forvente en viss eksklusivitet i et forhold, men det du beskriver der er sykelig sjalusi, og det er overhodet ikke en del av et sunt forhold.
Det kan høres ut som om hun kanskje hadde noen problemer med sin egen selvsikkerhet, eller eventuelt virkelighetsoppfatning for den situasjonen du beskriver er hverken normal eller ønskelig.

Et sunt forhold baserer seg på gjensidig tillit (altså faktisk stole på at kjæresten ikke er utro selv om han eller hun skulle hatt muligheten til det) kjærlighet og respekt. Hun har ikke vist deg noen av delene tilstrekkelig når hun har oppført seg slik, og da er det kanskje like greit at du slipper å gå rundt på nåler lenger. Tenk på det i et tiårsperspektiv- hadde det fortsatt vært like greit å måtte forholde seg til at hun nektet deg å samarbeide med kvinnelige kolleger- eller snakke med kvinnelige kunder? Hvor komplisert og slitsomt hadde du orket at livet ditt skulle blitt for å beholde denne ene jenta?

Jeg forstår at du står igjen med masse vonde følelser- for i situasjoner der vi er veldig glade i andre, forelsket og ønsker å være med dem er det vanskelig å se at den andre kan ha store feil og problemer ved seg som er ødeleggende. Jeg nektet for eksempel å innse og fullt ut anerkjenne at eksen min sitt menneske -og verdenssyn var helt ute og kjøre og at han hadde store empatiproblemer før etter at han dumpet meg og sliter forsåvidt fortsatt med å sette to og to helt sammen.

Tid vil nok gi et bedre perspektiv på ting og det vil bli bedre, selv om ting er fælt nå.
Avatar

Takk

feb 16 2015 - 01:51
Jeg håper virkelig det du sier er sant... Jeg håper virkelig på at det blir bedre... Tusen takk. Der betyr mye å få høre dette fra noen. Tusen takk.
Mvh.
Avatar

Re: Kjærlighetssorg? Deprimert? Forvirret? Et eneste rot...

feb 16 2015 - 12:02
For meg høres dette ut som alvorlig psykisk vold. Hvis du trenger noen å snakke med, kan du sende en melding. Jeg vet litt av hvert om senskadene, det juridiske, og hvordan mennesker som utsetter deg for det er skrudd sammen.
Håper du får en fin dag
Avatar

Re: Kjærlighetssorg? Deprimert? Forvirret? Et eneste rot...

mars 21 2015 - 22:07
Det er utrolig mye å si.. tror ikke jeg orker å ramse opp alt her, men jeg skjønner ikke hvordan det er mulig at hvis man elsker noen, hvorfor vil man da fjerne alt fra livet før de møttes til den personen??? Hvorfor vi man fjerne alle venner og personer til en man elsker? Hvordan kan man ønske å kontrollere en person så mye? Hvis man virkelig elsker noen, kan man da bruke forholdet som en trussel?? Jeg har konstant fått høre: "Hvis du ikke gjør som jeg vil, eller hvis du gjør noe jeg ikke liker, så elsker du meg ikke lengre, og jeg slår opp med deg! Siden alt annet betyr så mye mer for deg enn meg!". Dette har handlet om alt fra å ta oppvasken på en spesiell måte, til å ha på seg bestemte klær, og slette venner man har kjent fra barneskolen...
Jeg skjønner bare ikke hvordan noen kan ønske å gjøre dette mot andre...

Hvis du har lest hele denne kommentaren, så takk :) Det betyr mye. Beklager at det blir så rotete, og mye oppramsing, men har ikke helt hodet med meg for tiden..
Avatar

Re: Kjærlighetssorg? Deprimert? Forvirret? Et eneste rot...

mars 24 2015 - 18:08
Herregud. Du forstår vel selv at du må dumpe denne gale dama. Beklager, men alt hun holder på med er ikke ditt problem, men en psykolog sitt. Dårlig selvtillit, egoisme, ect ect. Det er ingenting du alene kan endre. Du må bare komme deg vekk, så raskt som mulig. Jeg antar at du ikke kan se for deg en fremtid, la oss si 10-20 år fra nå av med denne dama. Hvorfor investere i forholdet i det hele tatt?
Til forsiden