Jeg og eksen gikk fra hverandre for et år siden pga han trodde jeg var utro, noe jeg ikke var. Det som var greia var at jeg har vært mye opptatt med egne ting/fritidsaktiviteter det siste året vi bodde sammen. Han var mistenksom og jeg ble lei av å hele tiden fortelle at han tok feil. Han skjenket seg og da ville han diskutere dette gang på gang. Begge var stolte og ville ikke innrømme at egentlig ville ingen av oss at vi skulle avslutte forholdet. Etter mye "press" fra han om jeg ikke skulle flytte ut endte jeg plutselig med å flytte. Kasta ting og tang inn i bilen og flyttet "hals over hode." Vi har hatt lite kontakt etter dette men vi har snakket sammen og vært venner. Vi har også møttes for å gjøre oss helt ferdige med saker som ennå ikke er ferdig mellom oss som livsforsikringer, møbler og annet utstyr. Men ingen av oss klarer å gjøre de siste tingene ferdig med hverandre så vi ender opp med å avtale ny dag for det. Vi har også hverandres husnøkler. Så etter jul ringte han meg og sa: "Det skulle ha vært oss to..." Etter den samtalen begynte vi å møtes og det endte opp medat vi lå sammen og jeg fikk varme følelser for han igjen. Noe som ikke går over. Etter en måned med samtaler og meldinger sa jeg rett ut at jeg savner han og vil gjerne få sjansen til å prøve på nytt med han. Han er usikker og sier han trenger tid. Så en kveld fikk jeg plutselig meldinger fra en dame som påsto at hun var sammen med eksen min og at de hadde vært det nesten et år og at jeg var en stygg person som ødela for hun. Jeg snakket med eksen min og han sier de to er gode venner men han er ikke i et forhold. Han vil ha kontakt med meg men jeg vet han også treffer henne. Han visste ikke om at hun skrev disse meldingene til meg men fordi jeg skrev tilbake så fikk hun vite at jeg og eksen har hatt kontakt i det siste. Jeg har kjærlighetssorg overfor eksen min fordi det er vondt å gå å vente. Og hvor lenge skal jeg vente? Er jo livredd for å miste han. Han sier han har mye følelser for meg og tenker mye på meg. MEN i tillegg har jeg fått psykiske problemer i forhold til venninna hans. Jeg er redd for å møte henne ute da vi bor på et lite sted. Jeg får panikkanfall, har mistet matlysten og sliter med søvnen. Jeg har holdt dette for meg selv i to mnd nå men klarer ikke skjule dette lenger da følelsene sitter utenpå kroppen min. Får plutselig "anfall" og nå våger jeg meg ikke ut blant folk. Nå ligger jeg i senga mi og ser i taket. Noen som har råd til meg?

hvis jeg var deg
ville jeg ha levd livet mitt
som om han ikke fantes
det hjelper i alle fall ingenting
å ligge å glane i veggen
kom deg ut i det pulserende livet igjen
ta opp fritidsaktiviteter og/eller hobbyer
så får det skje det som skjer
altså er det ment å bli dere så blir det dere
la i så fall han også vise det ;)

Så har altså eksen min tatt kontakt med meg og vil at vi skal prøve på nytt....men han må ordne opp i forhold til denne venninna. Problemet mitt er at jeg er utålmodig....hvor lang tid skal jeg liksom gi han... for vil ikke presse han heller... Noen som har erfaringer å dele om dette?
Psykisk har det kommet fram at det med hun venninna og panikkanfallene bare var begeret som til slutt rant over...det er mer jeg må fikse opp i følelsesmessig med meg selv..... har endelig fått timer hos psykolog og håper jeg tilslutt kommer meg på rett spor i livet igjen.