Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Kjære jenter, kan dere hjelpe en rådvill gutt?

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Kjære jenter, kan dere hjelpe en rådvill gutt?

juni 27 2018 - 17:10
Jeg er en relativt følelsesladet gutt på 24 år. I Januar ble jeg og eksen enige om at vi skulle skille lag etter 3.5 år. Da hadde vi også vært samboere en god stund. Det var vel aldri noen store problemer mellom oss; vi hadde en unik kjemi og elsket hverandre virkelig. Vi skilte lag pga. hennes usikkerhet rundt seg selv og sine personlige ting, samt at vi var veldig forskjellige på et par områder. Hun trengte rett og slett å finne ut av disse tingene for å kunne gi 100% av seg selv, noe jeg både forstod og respekterte.

Vi var leie oss en periode begge to, men etter hvert merket jeg at jeg viste mye oftere enn henne at jeg hadde det vondt. Jeg begynte å tenke at hun hadde det fint, og at hun hadde kommet seg videre. Da måtte jeg gå vekk fra tanken om at det kunne bli oss to igjen, og tenke fremover. Jeg begynte så å snakke med og møte en nydelig jente, og vi fant fort tonen. Dette hjalp meg veldig, og etter hvert som vi var mer og mer med hverandre tenkte jeg mindre og mindre på eksen.

Jeg har alltid vært en ærlig og oppriktig mann da det er slik jeg ønsker at folk skal være mot meg. I en periode hvor eksen var ensom og lei tok hun kontakt med meg igjen, og jeg fortalte henne at jeg hadde funnet tonen med en annen. Dette gjorde at hun ble helt i fra seg, ringte meg flere ganger til dagen, sendte 100vis av meldinger. Etter hvert som jeg trodde det hadde roet seg litt fikk jeg en rørende og lang melding hvor hun langet ut om at det skulle være hun og meg igjen, og at de tingene som gjorde at forholdet ikke funket hadde hun tatt tak i. Naive meg tenkte vel at dette kunne være tilfelle, så jeg avsluttet ting med denne jenta jeg hadde møtt en liten stund. Det må sies at jeg gjerne ikke følte den kjemien jeg skulle ønske jeg ville føle med henne.

Jeg begynte så å være med eksen igjen, og det var åpenbart at vi skulle gi det en sjanse til. Det tok ikke mer enn 2 uker før jeg merket at usikkerheten hennes var tilbake, og at ting ble bremset opp mellom oss. Jeg konfronterte henne med dette og hun sa at hun ikke var sikker på hva hun ville. At det ikke føltes heelt riktig. Jeg følte meg på mange måter lurt i denne situasjonen, selv om jeg bare må respektere at man ikke kan gjøre noe med det man tenker og føler. Jeg ble for øvrig enda mer lysten på å få dette til å fungere igjen, sikkert fordi at hun var litt avvisende, noe som trigger de aller fleste.

Vi ble enige om å være "venner" som hadde en liten greie på si, og i en periode var dette noe jeg kunne leve med. Vi hang sammen, gikk ut å spiste, hadde sex osv. Samtidig var vi på ingen måte eksklusive, og jeg hadde ingen intensjoner om å dele henne med noen andre(ikke at dette var tilfellet heller). Derfor måtte jeg etter hvert gi henne et lite ultimatum og si: Enten er det meg og deg 100% nå, eller så må jeg fokusere på å (nok en gang) komme meg videre, noe som innebærer minst mulig kontakt.

Hun var ærlig og sa at hun ikke kunne gi meg det jeg ville ha AKKURAT NÅ, for akkurat nå trivdes hun med tingenes tilstand. Jeg må være såpass ærlig å si at jeg skulle mer enn noe annet ønske at ting kunne fungere mellom oss igjen. Det er åpenbart følelser hos begge, men det holder ikke for meg å sitte på pinebenken og vente på å få et svar fra henne. Hun sier at hun kan se for seg oss to igjen, og benekter at hun sier det fordi hun ikke vil at jeg skal bli lei meg. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, tro eller håpe på. Akkurat nå har jeg jo sagt at jeg vil ha minimalt med kontakt, og på den måten kan hun finne ut hva hun vil samtidig som at jeg kan forsøke å komme meg videre igjen.

Tror dere løpet er kjørt her, at jeg bare kan glemme henne og se fremover, eller virker det som om denne jenta etter hvert kommer til "fornuft" og vil tilbake til meg?
Avatar

Re: Kjære jenter, kan dere hjelpe en rådvill gutt?

juni 27 2018 - 19:13
Ønsker du kun råd av jenter, eller av menn også?
Avatar

Re: Kjære jenter, kan dere hjelpe en rådvill gutt?

juni 27 2018 - 19:44
Hehe, nei tar gjerne alt jeg kan få av råd.
Avatar

Re: Kjære jenter, kan dere hjelpe en rådvill gutt?

juni 27 2018 - 22:07
"Det var vel aldri noen store problemer mellom oss;"

Det var det (og det resulterte i bruddet), men det er ikke en type problemer som de fleste menn forstår seg på eller gjenkjenner. De fleste menn går rundt i blinde i forholdet når slike type problemer som dette oppstår.

_ _ _


Det er tydelig hva som har skjedd her. Hun mistet tiltrekning til deg, og bestemte seg til slutt for å slå opp på grunn av det.
(Alternativt har hun ikke følt seg verdsatt nok av deg - men jeg tviler sterkt på at det var problemet her, siden du har vært så ivrig etter å beholde henne.)

Hun begrunner bruddet med disse tingene: "Hennes usikkerhet rundt seg selv og sine personlige ting, samt at dere var veldig forskjellige på et par områder. Og hun trengte rett og slett å finne ut av disse tingene for å kunne gi 100% av seg selv."

Dette er bortforklaringer hun gir deg for å slippe og fortelle deg sannheten rett ut (som er noe jenter gjør svært sjeldent), fordi hun ikke vil såre deg, samt fordi hun antageligvis ikke veit hvordan hun skal kunne forklare hva problemet er (fordi jenter ofte ikke forstår selv hvordan attraksjonen deres egentlig fungerer, så de kan derfor ikke forklare akkurat "hva" det er som mangler; de veit bare at det ikke føles "riktig", slik som eksen din sa).

Så, dere slår opp, tiden går og du finner ei annen jente. Hun får vite dette, og hun får da plutselig følelser for deg igjen - og "de påståtte tingene som liksom gjorde at forholdet ikke funket", er plutselig ikke noe problem for henne lenger, for hun sier at "hun har tatt tak i de".
(Årsaken til dette er som sagt at det egentlig bare var bortforklaringer. Problemet hennes var egentlig manglende attraksjon - så når attraksjonen hennes nå er tilbake igjen, så kan hun selvfølgelig legge vekk bortforklaringene hun gav deg.
Merk: Hvis du konfronterer henne med dette så vil hun høyst sannsynlig ikke innrømme det.)

Så, dere blir sammen igjen, men etter kort tid merker hun at det gamle problemet med attraksjonen hennes fortsatt er der. Hun blir usikker fordi ting ikke føles "riktig" for henne, så hun veit ikke hva hun egentlig vil, og ting bremser opp mellom dere - som du også merker.

Du er for øvrig veldig lysten på å beholde henne, så hun går med på å være fuckfriends med deg imens hun forsøker å finne ut om hun kan få tilbake attraksjonen sin for deg.

Hun sier at hun ikke kan gi deg det du vil ha "akkurat nå", for "akkurat nå trives hun med tingenes tilstand".
Dette er igjen bare hennes måte å slippe og si til deg rett ut at hun mangler noe tiltrekning til deg.

_ _ _


"Det er åpenbart følelser hos begge,"

Hun er åpenbart GLAD i deg, men hun sliter med TILTREKNING til deg. Det er 2 forskjellig type følelser.

_ _ _


"Hun sier at hun kan se for seg oss to igjen, og benekter at hun sier det fordi hun ikke vil at jeg skal bli lei meg."

Enten håper hun på at hun skal kunne få de "riktige" følelsene for deg igjen, og "hun kan se for seg dere to sammen igjen" HVIS hun får tilbake disse "riktige" følelsene. (Hvis hun hadde følt de "riktige" følelsene for deg så hadde hun villet bli sammen med deg igjen ASAP - akkurat slik som når du fortalte henne at du hadde funnet ei annen jente.)

Eller så sier hun at "hun kan se for seg dere to sammen igjen" bare for å skåne følelsene dine. Det at hun benekter at hun sier dette for å skåne deg, er ikke pålitelig. Hvis hun virkelig sa det for å skåne deg, så hadde hun høyst sannsynlig ikke innrømmet det uansett - for det hadde jo gått imot hele hensikten med å skåne deg.

_ _ _


"Tror dere løpet er kjørt her, at jeg bare kan glemme henne og se fremover, eller virker det som om denne jenta etter hvert kommer til 'fornuft' og vil tilbake til meg?"

Innerst inne har hun allerede svaret, og hun har hatt det lenge. Men siden hun har et håp om at hun skal få tilbake de "riktige" følelsene for deg, så ønsker hun ikke å gi deg opp helt, samt at hun heller ikke ønsker å såre deg ved å avslutte ting helt med deg.

Med andre ord: Hvis du ikke fikser tiltrekningen hennes til deg, så bør du gå videre med livet ditt.

Hvis dere blir sammen igjen uten at du har fikset opp i det som ødelegger tiltrekningen hennes for deg, vil det samme mønsteret bare gjenta seg seinere (at hun mister interesse og slår opp med deg igjen) - eller at dere forblir i et lidenskapsløst, platonisk forhold (hvis ingen av dere slår opp med hverandre).

Hvis du lurer på hvordan å fikse tiltrekningen hennes til deg, så er det et helt eget kapittel...
Avatar

Re: Kjære jenter, kan dere hjelpe en rådvill gutt?

juni 27 2018 - 22:42
Setter pris på et ærlig og direkte svar her. Jeg er nok en smule naiv ja, det kan jeg si meg helt enig i. Men hva det gjelder hennes personlige problem og usikkerhet så er det faktisk ikke bare noe hun sier. Hun har slitt med depresjoner, og andre udefinerbare lidelser lenge før vi ble sammen. Disse tingene har gjort at forholdet vårt ble preget, da hun slet med å kunne tilfredsstille/ta hensyn til en annen person samtidig som hun hadde så mange egne problemer.

Og tro det eller ei, så var det faktisk jeg som gjorde det slutt med henne, fordi jeg så hvor mye hun trengte å fokusere på seg selv, og hvor dårlig samvittighet hun satt med da hun til tider ikke klarte å gi 100% av seg selv. Hun ville ikke at det skulle bli slutt i starten når jeg gjorde det, men jeg fikk henne til å forstå at det gjerne var til det beste. Vi var forskjellige på punkter som jeg helt oppriktig mener går fint an å leve med, men de var nok med på å få det til å bikke over ja.

Det er nok sant som du sier, at tiltrekningen til meg kan ha gått bort, og ikke vet jeg hvordan jeg skal få fikset på det. Jeg liker ikke å endre atferdsmønster for å endre folks syn på meg. Folk får ta meg som jeg er, og hvis det ikke er godt nok, så får det bare være. Jeg tar til meg hvert ord du skriver, og det kan fort hende at det meste du skriver stemmer ganske godt.

Hun har alltid vært veldig ærlig og oppriktig med meg, fordi det har jeg alltid vært med henne. Derfor er det vanskelig for meg å ikke ta et ord for et ord. Når hun sier at hun ikke vil akkurat nå; kan det ikke være fordi hun innser at disse problemene hennes faktisk ikke er borte, og at hun må jobbe med dem før hun eventuelt vil tilbake til meg? Er lett å si at "alt er borte" når man er så langt nede i grøfta som det hun var da hun fant ut om meg og hun andre, i et siste desperat forsøk på å få meg tilbake.

Jeg merker selv når jeg skriver at jeg stiller meg i hennes forsvarsposisjon, beklager for det, men har bare veldig vanskelig for å tro at hun rører rundt grøten når hun vet hvor mye jeg respekterer ærlighet og oppriktighet fremfor det å ta hensyn til den andres følelser.



Avatar

Re: Kjære jenter, kan dere hjelpe en rådvill gutt?

juni 28 2018 - 00:29
Her kom du med ekstra og svært relevant informasjon som muligens forandrer alt.

Da jeg skrev det forrige svaret mitt var det blant annet med tanke på dette du skrev: "Hun trengte rett og slett å finne ut av disse tingene for å kunne gi 100% av seg selv, noe jeg både forstod og respekterte."
Dette fikk det til å høres ut som at det var hun som slo opp, og at hun bare brukte disse argumentene som bortforklaringer (som er noe jenter ofte gjør når de slår opp med gutter).

I og med at det var du som slo opp, og at hun faktisk hadde seriøse problemer, så er det mulig at hennes personlige problemer er noe av (hvis ikke hele) grunnen til usikkerheten hennes angående dere - og at hennes mangel av tiltrekning er liten, eller at hun faktisk ikke mangler noe tiltrekning. Det forrige svaret mitt KAN altså være feil, på bakgrunn av disse nye opplysningene du gav.

Men det er allikevel 2 giveaways her som indikerer at det forrige svaret mitt fortsatt KAN være gjeldende:
- "Vi var leie oss en periode begge to, men etter hvert merket jeg at jeg viste mye oftere enn henne at jeg hadde det vondt."
- "Det tok ikke mer enn 2 uker før jeg merket at usikkerheten hennes var tilbake, og at ting ble bremset opp mellom oss. Jeg konfronterte henne med dette og hun sa at hun ikke var sikker på hva hun ville. At det ikke føltes heelt riktig."

_ _ _


"Når hun sier at hun ikke vil akkurat nå; kan det ikke være fordi hun innser at disse problemene hennes faktisk ikke er borte, og at hun må jobbe med dem før hun eventuelt vil tilbake til meg? Er lett å si at 'alt er borte' når man er så langt nede i grøfta som det hun var da hun fant ut om meg og hun andre, i et siste desperat forsøk på å få meg tilbake."

Enig. Som jeg skrev ovenfor så er dette en mulig forklaring ja.

Men løsningen er i så fall å finne ei som ikke har slike problemer... Forstår at det sikkert ikke er det du vil høre, men hvis dette altså er årsaken til usikkerheten hennes, så er hun en uaktuell kandidat for et forhold for øyeblikket. Å jobbe med seg selv tar tid, og ettersom dere allerede har vært fram og tilbake, og hun har merket at det ikke har hjulpet (siden det fortsatt ikke føles "riktig" for henne, som hun sier), så betyr det at dette er noe som vil ta litt tid for henne...
Så spørsmålet er da hvor lenge du ønsker å vente på henne? 3 måneder? 6 måneder? 1. år? 2 år?

Eller er det bedre å finne ei psykiske sunnere jente - og eventuelt heller ta opp tråden igjen med eksen din etter en stund, når hun har fått det bedre psykisk (hvis det passer seg slik for dere begge når den tiden kommer da)?
Hadde jeg vært deg, hadde jeg valgt dette alternativet.

_ _ _


"Hun har alltid vært veldig ærlig og oppriktig med meg, fordi det har jeg alltid vært med henne. Derfor er det vanskelig for meg å ikke ta et ord for et ord."
"Jeg merker selv når jeg skriver at jeg stiller meg i hennes forsvarsposisjon, beklager for det, men har bare veldig vanskelig for å tro at hun rører rundt grøten når hun vet hvor mye jeg respekterer ærlighet og oppriktighet fremfor det å ta hensyn til den andres følelser."

Ei jente kan være veldig ærlig/oppriktig av seg GENERELT som person, men når det gjelder temaer som "forhold", "sex" og "sosial verdi" så kan hun allikevel være uærlig/uoppriktig av forskjellige grunner. Å ta "sosiale forholdsregler" vedrørende slike temaer er en del av jenters biologiske "livsstrategi" (som det selvfølgelig også er for menn, bare at det er i mindre grad).
Avatar

Re: Kjære jenter, kan dere hjelpe en rådvill gutt?

juni 28 2018 - 17:10
Jeg må si du kommer med noen meget gode råd, og viser god forståelse til situasjonen min. Jeg har nok en del tenking foran meg i forhold til hva jeg egentlig ønsker. Jeg vet at når jeg ikke får noe jeg vil ha så blir følelsene forsterket, og man vil gjerne ha det enda mer. På den måten kan det oppstå "falske" følelser som går bort med en gang man får det man trodde man ville ha.

Dersom jeg skulle lagt følelsene til side og tenkt rasjonelt, så ville jeg ikke gått inn i noe med henne på dette tidspunktet, og jeg vet det beste for meg ville vært å finne ei "psykisk friskere" jente. Det ble jo slutt av en grunn, og jeg har vel ikke akkurat ståltro på at hun har tatt fatt på/fikset problemene sine kun et halvt år etter bruddet. Jeg må nok selv gi det mer tid, og på den måten gjerne prøve å komme meg videre. Ser egentlig ikke problemet med å være litt singel akkurat nå. Tusen takk for gode svar! du har virkelig hjulpet meg til å tenke i andre baner her.
Avatar

Re: Kjære jenter, kan dere hjelpe en rådvill gutt?

juni 28 2018 - 19:21
Takk for det :) Fryktet at jeg kanskje var litt for brutalt ærlig med deg i det første svaret mitt, så det var godt å se at du taklet den første analysen min bra.



"Jeg vet at når jeg ikke får noe jeg vil ha så blir følelsene forsterket, og man vil gjerne ha det enda mer. På den måten kan det oppstå 'falske' følelser som går bort med en gang man får det man trodde man ville ha."

Mm sant det, vi vil ha det vi ikke kan få. Er hvert fall bra du er bevisst på dette fenomenet, slik at du kanskje klarer å identifisere om følelsene dine er "falske" eller "ekte".



"Tusen takk for gode svar! du har virkelig hjulpet meg til å tenke i andre baner her."

Fint å høre. Lykke til med avgjørelsen din, hva enn den blir :)
Avatar

Re: Kjære jenter, kan dere hjelpe en rådvill gutt?

juli 29 2018 - 23:11
Hei jente 22 her.

Jeg var sammen med min ex i 4.5 år før det ble slutt. Jeg hadde da slitt med angst i ca. 1-1.5år. Det var han som slo opp med meg, fordi jeg ikke strakk til i forholdet pga. angsten. (Det viste seg at det var flere grunner til at han ville gjøre det slutt, som kom fram på en senere tid).

Jeg er veldig glad for at det ble slutt mellom oss nå i etterkant, med tanke på at jeg var nødt til å både "finne meg selv" og jobbe meg gjennom angsten min. Jeg kom også fram til at vi ikke egentlig var en bra match, når "kjærlighetssorgen" begynte å gå over og følelsene hadde roet seg. Han hadde rett og slett for mange krav til meg, som spiste av den perosonen jeg egentlig er.

Jeg skal ikke si hva du bør gjøre og ikke, men tror det er veldig viktig at begge er fornøyd med seg selv, før man innleder et forhold (om det er med exen eller en ny person). Og jeg sier meg enig i at det tar nok lengre tid en 6 mnd. fra å være psykisk syk til å være helt frisk og klar for et forhold.


Ta ting som det kommer, så vil du nok møte en person du har ordenlig god kjemi med igjen :D lykke til!
Avatar

Oppdatering

aug 28 2018 - 16:50
Tenkte bare å oppdatere litt om hva som har skjedd i etterkant av da dette innlegget ble skrevet.
Jeg bestemte meg egentlig for å komme meg videre, da jeg egentlig trodde dette var en lost case.
MEN da jeg minst ventet det dukket det opp en oppgitt og trist ekskjæreste på døren min, som lurte
på hva vi holdt på med. Hun hadde "kommet til fornuft"(hennes ord) og funnet ut at det var hos meg
hun følte seg hjemme. Selvfølgelig ble jeg kjempeglad, og det var jo disse ordene jeg hadde drømt om
at jeg skulle få høre igjen fra henne. Nå er vi sammen igjen, og tro det eller ei; det er helt annerledes,
usikkerheten hennes er fortsatt tilstede, men ikke i forhold til meg eller forholdet vårt. Det virker nesten
som om det er det eneste hun nå er sikker på her i livet; at det skal være oss.

Ja, hun har sine utfordringer psykisk, men ikke så store at det ikke er plass til en annen person i livet hennes.
Hadde du(Tonje) kjent meg så hadde du visst at jeg ikke er en person som stiller høye krav til den jeg elsker.
Er egentlig en veldig enkel fyr å leve med, uten noe særlig baggasje. OG det har vært det vanskeligste for henne,
at jeg ikke helt har klart å relatere meg/forstå hvordan hun faktisk har det til tider. Jeg vil aldri stå i veien for at hun skal
finne seg selv, eller finne ut hva hun vil med livet, men heller prøve å være hennes trygge havn og hjelpe henne der jeg
kan på veien.

Magefølelsen min sier at bruddet mellom oss er det beste som kunne skjedd oss, for å få det til å fungere igjen. Det
å få luktet og smakt litt på verden uten den andre har nok gjort godt for begge to. Det har jo tross alt ført oss tilbake
til hverandre på et punkt hvor egentlig begge to på et vis hadde klart å komme seg videre. Jeg hadde aldri et utgangspunkt
om at vi skulle finne tilbake til hverandre. Men nå er vi faktisk sterkere enn aldri før!
Til forsiden