Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Jeg tror han er ulykkelig med meg..

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Jeg tror han er ulykkelig med meg..

juli 5 2020 - 01:32
Vi har vært sammen i snart 3 år. Og når jeg traff han, en slik forelskelse har jeg aldri kjent på før.. det var full treff, på alle punkter. Han gikk godt med mine venner, og jeg med hans. Verdens snilleste mann som var sosial, åpen, leken, og likt av absolutt alle.
Mannen som virkelig visste å glede meg i hverdagen, med de små tingene. Kom med blomster, sjokolade, tok meg med ut, som plutselig bare kunne se på meg, smile, og si «så utrolig fin du er».
Mannen som alltid fortalte meg hvor glad han var i meg.
Kommunikasjonen var så enkel, PG vi pratet om alt. Og denne forelskelsen sluttet ikke. Vi ble bare mer og mer lykkelig, til nå..

Ting gikk fort med oss, og etter 14mnd sammen hadde vi hus, og barn på vei. Vi gledet oss stort.

Halvveis i svangerskapet begynte det å gå trått.. stress tenkte jeg. Han jobber mye, og er sliten..

Jeg prøvde å prate med han om det, men han var ikke åpen lengre..

Nå har det snart gått ett år, og det er likt enda.. vi prater ikke om noe. Han kysser meg aldri, gir meg aldri en klem, og intimitet føles mer som en plikt, de få gangene han vil..

Vi gjør aldri noe sammen. Og jeg føler oppriktig at han er ulykkelig med meg.
Jeg har spurt, og prøvd å prate, men han svarer at han ikke har noe å si..

Jeg føler meg ikke sett, gnisten er totalt fraværende, og jeg her det ikke bra lengre.

Jeg står i det, fordi vi har barn sammen, hus, bil, bikkje.. hele livet sammen..
Jeg har flere ganger tenkt på å flytte fra, men jeg er redd...
Jeg føler jeg er med han pga det praktiske, som hus, barn, og fordi det bare er sommer er...

Men jeg er ikke lykkelig, og jeg tror ikke han er det.. han er blitt innesluttet, usosial, og motsatt av den mannen jeg ble forelsket i..

Jeg merker at jeg savner bekreftelse. Bekreftelse på at han vil være med meg. Jeg føler meg så utrygg, stygg, uelsket, og trist i hverdagen..

Jeg vil ikke leve resten av livet mitt slik.. hovenhet mistrives i forhold, hjem, og hverdagen.. men jeg vil ikke miste det vi en gang hadde..

Jeg føler det så håpløst ..
Avatar

Re: Jeg tror han er ulykkelig med meg..

juli 6 2020 - 14:35
Hei@Conztans!

Jeg skjønner godt at du er frustrert og at du revurderer hele forholdet. Erfaringsmessig så ser det mørkt ut, men det finnes jo alltids et håp.
Forelskelse er heftige saker og det er jo den som skal legge grunnlaget for at man skal holde sammen når den sakte men sikkert blir mer eller mindre borte.
Livet var jo på topp langt ut i svangerskapet og man kan jo spørre seg selv - hva skjedde og hvorfor? Jeg tenker at alt har gått veldig fort for dere - det er sånn det ofte går når man er forelsket - man svever på en sky.
Kanskje typen din fikk litt tid til å tenke igjennom hva som hadde skjedd og ikke minst hva som er i vente? Det å bli foreldre er som kjent et stort ansvar og noe som snur opp ned på livet slik man kjenner. Det er også vanlig at fedre som meg selv, blir satt litt på sidelinjen det første leveåret. Det er en tid hvor mor og barn knytter noe fantastiske bånd. Fedrene står på sidelinjen og bytter en bleie i ny og ned. Heldigvis blir det bedre når barna blir større og ikke må ha pupp hele tiden. Påenget mitt, er at det er fort gjort at far føler seg litt utenfor og det kan være sårt og vanskelig. Vanskelige temaer er alltid vanskelige å snakke om - så kanskje det er noe sånt som plager din kjære? Fra og være dere to -så har det kommet en liten krabat som får det meste av oppmerksomhet.
Jeg har levd såpass lenge at jeg vet at ting går i bølgedaler - så forhåpentligvis kan dere finne litt tilbake til hverandre i sommer? Når ungen er stor nok, så er det kanskje en ide å få barnepass og finne på noe gøy bare dere to?
Jeg ser at det ikke er spesielt god tone hjemme om dagen, men han er faren til ditt barn -så jeg tenker at dere må få hjelp til å begynne å snakke sammen igjen. Familievernkontoret kan være noe?
Om dere ikke skulle få igang kommunikasjonen og begynne å leve litt igjen - så er det nok sånn at dere har det best hver for dere. Om det blir løsningen så er det viktig at dere avslutter ryddig og prøver å være ''venner'' mtp at dere har en unge som dere skal oppdra sammen.
Kjærligheten skal ikke være lett, men jeg tror at dere kommer dere igjennom dette. Gresset er som kjent ikke grønnere på den andre siden og alt går som sagt i faser.
Ønsker dere lykke til og riktig god sommer!
Til forsiden