
Forfatter
Melding

ChrissCross
Jeg gjenopptok kontakten...
mai 9 2021 - 06:40
I en ruståke nylig kontaktet jeg han. Jeg hadde tenkt på han i de to årene, tre vi hadde kjent hverandre, men hadde ikke turt å ta kontakt før pandemien hadde gitt oss den avstanden jeg tenkte kunne lege forholdet. Jeg ville ikke drukne i hans gjøremål som før.
Det var ærlig talt deilig å kjenne på redselen av å leve i nåtid, og ikke bare rope i sinne over traumer fra fortiden. Hans apati var uunngåelig, og etter to år kan jeg skjønne at hans omsorg hadde forsvunnet. Det var vanskelig å føle at jeg nå plaget han, og flaut å vite at jeg hadde gjort meg til en «laughing stock» i hans (og min tidligere) krets. Likevel var hvert svar et håp om en endring, et håp om et smil og en latter, en anledning til å løsne opp og rette opp feil, få han til å se den personen jeg kan være i tosomhet.
I stedet sitter jeg med en stor klump igjen etter at samtalen brått tok slutt. Jeg rundet av etter å ha tatt hintet. Jeg hadde håpet på en distraksjon, om det så var en miserabel en, men jeg sitter i samme gjørmehull fremdeles. Tankene er de samme, men hakket mer overveldende. Livet går på autopilot som før.
En del av meg vil kontakte han igjen, for å ha noe å se etter, om det så er med redsel. Men jeg orker ikke avslutte som om ingenting er skjedd, uten å ha kommet noe lengre i livet, verken sosialt eller følelsesmessig. For jeg vet samtalen tar slutt en gang og livet må gå videre. Jeg har bare ikke noe å gå videre med.

aliengang72
pssssst
mai 24 2021 - 07:05
om å
ikke komme
videre
det er vilt
den makten
enkelte
har over oss
gabriel scott:
makten over andre er intet,
makten over seg selv er alt.....