For ikke så alt for lenge siden, fikk jeg meg en kjæreste. VI har ikke kjent hverandre lenge, bare rundt ett par måneder. Jeg har aldri hatt følelser for han, men var vell egentlig bare glad for at noen endelig har fått følelser for meg. Han er en utrolig herlig gutt som gjør hva som helst for å sette et smil om munnen min. Problemet er bare det at han vil se meg hver dag. Jeg som trodde jeg hadde slippet litt unna i og med at han bor litt under en halv time unna og at jeg kunne bare få sett ham maks to ganger i uka. Der tok jeg feil. Han vil se meg hele tiden, hver dag, han vil alltid finne på noe og prøver å se meg så ofte som overhode mulig. Måten han behandler meg på er helt utrolig, han får meg til å føle meg spesiell, han sier fine ting til meg og passer alltid på at jeg har det bra. Hvorfor liker jeg han ikke? Hvorfor klarer jeg ikke å være forelsket i en slik herlig gutt? Jeg prøver å fortelle dette til bestevenninnen min, men hun hører ikke på meg. Jeg har flere ganger sakt at jeg ikke har følelser for han, at jeg ikke hadde brydd meg om jeg hadde mistet han, men hun bare fnyser av meg og sier : "JO! du bryr deg! Skjerp deg!" Hun er umulig noen ganger og tror at hun vet alt om meg. Jeg er bare ikke forelska i kjæresten min, det har jeg aldri vært og jeg kommer mest sannsynlig ikke til å bli det heller. Jeg får utrolig dårlig samvittighet når jeg tenker på at han er glad i meg, han bryr seg jo og jeg vet at han hadde blitt knust om jeg noen sinne gjorde det slutt. Blir enda verre at jeg nå nylig får øynene opp for bestevennen hans, min bestevenninnes kjæreste. Jeg er forelsket i han. Jeg passer mye bedre med han på alle måter, men jeg vet det aldri kan bli oss så jeg har ikke tenkt til å gjøre noe med denne saken. Likevell kan jeg ikke slutte å tenke på det. Jeg er forelsket, men ikke i kjæresten min, hva skal jeg gjøre?!

Da synes jeg du skal gi klar beskjed til han og være tydelig på hva du føler, enn å la han gå rundt med forhåpninger om at du vil være sammen med han. Bli enige om å gi det litt mer tid, eller kutt kontakten selv om det er vondt for begge. Med tiden vil det gå over og innse at det var verdt å gå hvert til sitt.

Av egen observasjons erfaring vil jeg for all del ikke anbefale å være sammen med noen man ikke ønsker. Man skal være ekte og ærlig og gå litt inn i seg selv, for tenk den dagen hvor en av partene blir så såret at det står om livet. Gjør noe med det nå og gi beskjed. Husk at det også er flere mennesker som f.eks familie og venner som blir evt involvert. Slik verdens oppfatning vi mennesker har i relasjon til hverandre, burde man aldri være sammen med noen om det ikke er noe mer i det. Ta det rolig, snakk sammen og bli enige om en løsning på en rolig måte.