Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

I morgen flytter hun...

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

I morgen flytter hun...

juni 22 2015 - 10:34
I dag er det mandag. Første mandag etter at det ble skoleferie. Normalt sett ville vi nok ha prøvd å legge litt planer for at ungene ikke skulle kjede seg så mye. Kanskje bestefar ville tatt de med på Tusenfryd. I morgen er det sankthans. Da ville vi nok vært og grillet og sett på bålet alle mann. Også ville vi nok ha begynt litt hjemme. Vi har jo stort hus, og mer enn nok å ta tak i. Også ville jeg sett frem til å kunne ha sene kvelder, med pledd, med småirriterende mygg, med litt kveldskos og småprat på terrassen.

Istedenfor så er det en regntung i juni, hvor jeg sitter sykemeldt på jobb, fordi jeg ikke klarer å være hjemme. Fordi hun driver og pakker ned alle tingene våre og bærer ut og kjører vekk. Vekk fra meg. Vekk fra barna. Vekk fra den tilværelsen vi har bygget opp sammen over så mange år. Vekk fra alle håp og drømmer som jeg hadde for oss. Hjertet mitt brister, men det gjør ingen forskjell overhodet. Hun tenker ikke på det som har vært. Hun er høy på den nye friheten sin. Høy på nye muligheter. Hun er ferdig med oss for lenge siden. Jeg har nettopp begynt. Selv etter snart to måneder er sorgen, skuffelsen, fortvilelsen, sinnet og et vell av andre følelser, så sterkt tilstede i meg at jeg vet ikke hvor jeg skal stå eller gå.

Til å begynne med gråt jeg. Nå hyler jeg. Roper. I bilen i går, brølte jeg som et skadet dyr. Klarer ikke dette mer. På en måte så blir det godt at hun er ute. Godt å slippe å se henne og kjenne at bakken forsvinner under beina på meg. At jeg er i fritt fall, på vei mot avgrunnen.

Jeg må bare bite tenna sammen. Holde ut litt til. Men i dag skal vi helt sikkert prate masse. Hvem skal ha slikkepotten? Hva med pølseklypa? Eller glassbollene? Skal vi dele på de fire flaskene med solkrem som står i skapet? Hva med all kunsten barna våre har laget?

Jeg kunne ha gjort hva som helst for at vi skulle hatt det bra sammen. Jeg har vært villig til det lenge. Hun har fått så mye frihet at det har gått på bekostning av min egen lykke. Jeg har tenkt at det var greit. Selv om jeg har grått. Selv om jeg har vært ensom. Fordi jeg ville at hun skulle ha det bra. Fordi jeg trodde hun ville se det - at hun ville være takknemmelig.

Istedenfor står jeg her med knust hjerte, knuste barn, et hus frarøvet av minner og en fremtid frarøvet håp og drømmer. I morgen kommer jeg hjem på kvelden med barna, og da er huset tomt. Da er det bare oss. På godt og vondt.
Avatar

Re: I morgen flytter hun...

juni 22 2015 - 13:21
Uff.. Det er trist å lese.

Selv er jeg skilsmissebarn og vet godt at det er en veldig tung opplevelse, som jeg egentlig aldri har kommet meg skikkelig over. I mange år tenkte jeg at det jo egentlig gikk ganske greit og at det jo har vært fint at mine foreldre tross alt har klart å være venner i etterkant av skilsmissen. Det er jo langt fra mange som er så gode venner som foreldrene mine har vært etter en skilsmisse. Men i voksen alder har jeg begynt å skjønne hvor påvirket jeg egentlig ble av deres skilsmisse. Jeg innser nå at jeg egentlig ga livet litt opp etter det skjedde. Det kom som lyn fra klar himmel for både meg og søsteren min fordi foreldrene våres aldri pleide å krangle noe særlig.

Jeg var vel ca 11år når de skilte seg og hadde mye energi og overskudd til å finne på ting, bygge ting og oppleve ting. Men nå ser jeg at mye av det overskuddet forsvant når jeg opplevde at mine foreldre skilte seg. Jeg ble mer innadvent og hold meg mer for meg selv. Jeg hadde gode venner igjennom hele oppveksten men jeg ble nok litt mer for meg selv av det.

Men jeg hører jo stadig om barn av skilsmisseforeldre som er glade for at foreldrene deres ble skilt. Sikkert mye pga krangling og uro i hjemmet som da ble bedre og tryggere for de etter skilsmissen.

Jeg innser jo at dette svaret mitt til innlegget ditt kanskje ikke er så motiverende men kanskje interessant og ikke minst veldig aktuelt for deg å lese. Og jeg har nok sikkert mange råd å komme med hvis du er interessert i det, selv om jeg ikke helt klarer å tenke på hva det skal kunne være nå med en gang jeg sitter her å skriver. Spør gjerne om det er noe du lurer på i forbindelse om det å være skilsmissebarn. Send gjerne en venneforespørsel og en melding om det er det om å gjøre.

Det viktigste jeg tror jeg opplevde som skilsmissebarn er jo det at begge foreldrene våres og familiene dere fortsatte med å inkludere hverandre etter våre foreldre ble skilt. Dvs de viste interesse for den andre parten og lagde ikke noen uhyggelige miner som jeg har hørt andre har opplevd mellom de to partenes familier. Og det er viktig å kunne samarbeide godt om praktiske gjøremål som barna opplever i hverdagen sin.

Lykke til til dere alle :)
Avatar

Føler med deg

juni 22 2015 - 14:25
Kjære s9lefisk, jeg føler sånn med deg. Det er beintøfft det du går gjennom nå. Jeg har vært gjennom det samme og kjenner det i magen når jeg leser det du skriver. Fortvilelsen, sorgen og sinnet, alt sammen...Mannen min ville ikke ha meg lenger, men sa vi kunne prøve likevel. Det var dumt av ham å love det for han hadde allerede gått videre. Jeg gråt, men han enset det ikke. Var allerede i gang med å planlegge og fryde seg over det nye livet han skulle få.
Ta vare på deg selv og prøv å gi deg selv noen pauser der du ikke grubler så mye. Jeg vet det ikke ser ut sånn akkurat nå, men gradvis vil dagene bli bedre og du vil finne ut at du kan glede deg over ting uavhengig av henne.
Ønsker deg alt godt.
Avatar

Tusen takk

juni 22 2015 - 15:06
Takk for svar på innlegget. Setter veldig pris på at dere bruker tid og energi på å svare. Tusen takk :-)

@Jonathan: Takk for råd:

@Silverlin: Jeg prøvde å legge deg til som venn og sende deg en melding. Håper det var greit.
Avatar

Hei

juni 22 2015 - 23:58
Dette var trist å lese og det er mange der ute som sikkert kjenner seg igjen i følelsene du beskriver..
Men det er noe jeg ikke skjønner..hva mener du med " Hun er ferdig med oss"?
Det føles sikkert sånn etter et brudd men hvis man har barn sammen...da høres det veldig rart ut eller bedre sagt, sinnsykt å høre om en mor som forlater barna sine. Man har ikke barn for så å forlate dem. Med mindre moren til barna er psykopat eller har alvorlige psykiske problemer og ikke klarer å ta vare på sine egne barn.... Jeg er selv mor. Alenemor til en herlig gutt og synes det var uforståelig å høre om en mor som gir uttrykk for å være "ferdig" med sine egne barn.. Hadde skjønt om det bare gjaldt med barnefaren, men å forlate ungene sine... Det synes jeg er forferdelig. Det sier kanskje litt om moren til barna dine? Eller ikke?
Avatar

Ferdig med oss

juni 23 2015 - 05:56
Hei, caroline33.
Huff, ja, det hadde vært veldig fælt om hun var ferdig med barna. Det var bare litt uheldig skrevet. Jeg mente bare at hun var ferdig med oss to. Hun var ganske tydelig på det i går også. "Jeg kommer aldri til å bli sammen med deg igjen", sa hun da. Hun føler så sterkt at det er en million ting som ikke fungerer mellom oss. Sterkest føler hun at forholdet vårt har vært så dysfunksjonelt at det har ødelagt alle følelsene hennes. Det er forferdelig vondt å høre. Hun er enig om at vi har vært to oppi dette her, men utover det så hjelper det ikke å prøve å si at ting kunne vært mye bedre om hun hadde oppført seg litt annerledes. Klart at forholdet vårt er dysfunksjonelt når hun ikke vil at jeg skal ta på henne i måneder, men ikke sier noe, men bare trekker seg unna, når hun bevisst unngår meg og er ute istedenfor å være hjemme, når hun sover på sofaen istedenfor sammen med meg. Isj.
Avatar

Re: I morgen flytter hun...

juni 23 2015 - 07:59
My old man always swore that hell would have no flame,
just a front row seat to watch your true love pack her things and drive away..

- Pedro the Lion
Avatar

Re: I morgen flytter hun...

juni 24 2015 - 07:49
Uff... :( Og hva er det med det å drepe all form for håp? " Jeg kommer aldri til å bli sammen med deg igjen". Å bruke ord som " aldri" er ganske sterkt. Og hva er vitsen? Kanskje hun gjør det for din del, for at du ikke skal leve i håpet. Men jeg syntes slike ord gjør mer vondt enn godt. Du vet hun flytter, du vet det er slutt, hun trenger ikke være brutal med det, det er brutalt nok. Jeg er bare midt i en sorg selv, og har med en ganske kald fyr å gjøre, og jeg blir bare så oppgitt.

Det jeg gjør for meg selv nå da, for å se om du kan bruke noe av mitt, er å tillate meg selv å sørge når jeg må. Jeg gidder ikke kjefte på meg selv for at jeg gråter, igjen. Jeg gidder ikke kjefte på meg selv for at jeg tar det tungt, og at det finnes verre ting osv. DU har lov å ha det vondt! DU har lov å sørge. Men ikke grav deg ned. Selv om man har lyst. Du må tvinge deg til noe. Men dette vet du sikkert. Du vet sikkert alt det klassiske. :) Og, det som også hjelper meg, er å bruke forumer som dette å få luftet alt. Her er det ingen som kjenner meg personlig, og noen ganger er det bare godt. Jeg kan ikke bruke vennene mine hele tiden, de har nok med sitt. Og det går en grense for hvor mye man skal ut med til dem. Få ut følelser, tanker alt. Du er allerede på vei til å bygge deg opp.. Men det vil ta tid. Jeg ser på meg selv som det. Et byggeprosjekt rett og slett. Hvor jeg må bygge med opp, bit for bit.. Jeg tror jeg er et ganske vanskelig prosjekt, men det skal gå. Til slutt. :)
Til forsiden