Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Hvordan skal jeg "stå i det"?

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Hvordan skal jeg "stå i det"?

jan 30 2009 - 10:42
Jeg er i et samboerforhold som har vart i 4 år. Vi har en fantastik gutt på 2 år sammen. Alt har vært helt fantastisk og vi har bestandig stått sammen i tykt og tynt. Min samboer har en jobb som gjør at hun reiser en del. I oktober fortalte hun meg at hun hadde vært utro med en kollega på en jobbreise. Hun var knust og ba meg om å ikke gå fra henne. Det kom som et sjokk ( som det sikket alltid gjør ) for rett før hun dro på den turen fortalte hun meg hvor mye hun elsket meg og hvor glad hun var som hadde meg og vår felles sønn. Hun hadde funnet roen. Det er noe hun har vært veldig flink til å si gjenom hele vårt forhold. Hun sier at det som skjedde kom helt uforberedt på henne og at hun ikke skjønner noe av det selv. I alle fall så sa jeg at gjort er gjort og at hvis hun ville være hos meg så skal vi klare oss gjennom dette. så går tiden og det viser seg at hun fortsatt har "privat" (ikke fysisk, men gjennom mail og tlf) kontakt med denne kollegaen sin. Dette har foregått fram til jul. Hun sier at hun har sterke følelser for ham og at de overskygger følelsene hun har hatt for meg. Hun sier videre at hun ikke ønsker dette og ber meg "om å vente" til de kommer tilbake. Hun sier også at det vi hadde var helt fantastisk og at hun vil ha det tilbake. Nå banker straks februar på døren. Det har gått veldig lang tid hvor man går "på vent" og ikke vet helt hvor man har partneren sin. Jeg regner meg selv som en oppegående person og ønsker ikke at dette skal ende med bitterhet. Men jeg kjenner at det er en utrolig påkjenning å gå i en slik situasjon. Jeg elsker henne men skjønner ikke hva jeg skal gjøre for å klare å "stå oppreist" i dette. Hun er fortsatt på reiser med kollegaen. Og det er veldig tungt å takle.


er det noen som har erfaring med dette. Det vi har hatt er så bra at jeg ønsker ikke å gå før alt håp er ute. Hvordan skal jeg "stå i dette"?
Avatar

Re: Hvordan skal jeg

feb 6 2009 - 00:46
Dette kjente jeg meg faktisk litt igjen i. Min samboer fra 5 år fant tonen med en fyr bak ryggen min og løy om det og jeg avslørte det via mistanker som førte til en sjekk av noen logger som avslørte alt.

Hun ville at vi skulle fikse forholdet, og jeg satte krav som at hun skulle kutte all kontakt med han. Bare få dager etterpå (hun sa ja til dette) tok jeg en stikkontroll og fant ut at hun fortsatt hadde kontakt med han. Nå er hun borte, inntil hun eventuelt en dag oppdager hva hun må gjøre for å få meg igjen.

Mitt poeng er, i forhold til din historie : Siden hun sier hun fortsatt har følelser for han og vil ha tid til å få løst disse, så betyr det at hun rett og slett ikke vil gi slipp på han og det er stor fare for gjentagelse (om det ikke alt har skjedd?). Jeg vil anbefale deg å sitte ned å prate om dette, og si at du trenger at hun kutter ut denne kontakten øyeblikkelig dersom hun fortsatt har lyst å beholde forholdet. Ikke finn deg i å se at hun har flørting og kanskje mer på si, stå opp og vær mann, kanskje er det dette hun savner av deg nå ?
Avatar

Re: Hvordan skal jeg

mai 5 2009 - 11:36
Ja hvordan skal vi stå i det.
Sitter her og tenker og lurer har det selv trasigt fortiden og lurer på hvordan en skal holde ut.
Vi har vært sammen i 18 år snart. Gift i 10 av dem. Har 5 barn på 18 ,17 11,9 og 1,5 år. ( den på 18 er jeg stemor til og den på 17 er vi fosterforeldre til så er de 3 siste våre egne.)

For 15 år siden var jeg utro mot min mann. Tok mot til meg og fortalte han hva jeg hadde gjort og ble møtt av en ivrig mann som syntes det hørtes spennende ut. Han lurte på hvordan det var og fortalte meg at han syntes det hørtes spennende ut. Selv satte jeg igjen å hadde rett så hakaslepp.
Tida har gått og vi har hatt det fint sammen, men har forstått at han etter hvert syntes livet blir kjedelig. Med unger som er dine,mine og våre sine i en hektisk hverdag så har vi nok ikke vært flinke nok å sette av tid til hverandre. Og når han er ukependler og dyrker sin hobby litt i overkant av det som jeg ønsker meg i helgene så blir ting vanskelige.

Så for litt siden var han på en fest og ble med en annen kvinne hjem etter på.
Jeg sitter her nå og er knust ,sint og leimeg. Han fortalte at dette var bare en impuls handling og han søkte spenning.

Det som er nå er at jeg er rasende på meg selv som gjorde noe liknende for mange år siden. For jeg føler at jeg må ta det like stort som han, noe jeg ikke klarer. Jeg følte meg ikke noe særlig tess i tida før han gjorde dette for etter 3 barnefødsler så ser ikke kroppen ut som den gjorde da jeg var 17. Hverdagsmaset har lagt en demper på meg noe jeg har får høre mange ganger. Som : kan du ikke smile mere, ta å slå deg løs, må du være så gammeldags og sær,ta litt innitiativ .... etc..

Nå har det gått 2 mnd og jeg prøver bare å trekke meg mere og mere vekk jeg føler at jeg ikke får vært alene. Ønsker å være der ingen maser og spør hvoran går det hva tenker du ....Vil være i fred!! Vi har prøvd å prate m hverandre men jeg går i lås hver gang jeg skal sette ord på hva jeg føler og tenker. Klarer ikke å si det til han ...si: jeg hater det du gjorde mot meg og jeg hater meg selv for at jeg gjorde noe slikt først så jeg må tilgi deg også. Og jeg hater at ei dame som kjenner oss kunne gjøre noe slikt sammen med deg.

Han elsker meg og sier at han aldri har klart seg uten meg og han angrer på det han gjorde hadde jeg sagt at jeg ikke ville han skulle vært utro så hadde han aldri vært det. Men hvem vil være i et forhold der noen er utro...

Nå er det en lettelse hver Mandag morgen når han reiser på jobb og ennå mere en lettelse når han dyrker hobbyen sin i helgene for da slipper jeg å være nær han.
Slipper å høre han si "jeg elsker deg" noe han sikkert gjør men, elsker jeg han lengre ??? Hvor skal dette ende montro.
Ja hvordan skal jeg stå i det for min skyld og for barnas skyld og hans skyld..
Avatar

Re: Hvordan skal jeg

mai 13 2009 - 20:32
Kjære 1974 modell.
Du skrev; sitat; Ja hvordan skal jeg stå i det for min skyld og for barnas skyld og hans skyld..
Jeg skjønner at det at du var utro for mange år siden, kanskje gjør det vanskeligere for deg og si det du ønsker og mener i ditt forhold til din partner. Men ærlighet er viktigst i et forhold. Snakk om dine følelser, og DU må gjøre det du mener er viktig for DEG. Ikke for hans skyld eller dine barns skyld.
Dine barn ser så inderlig godt når mor ikke har det bra, og det er for deres skyld at du må gjøre alt du kan for at DU skal ha det bra. Det verste jeg vet er egentlig når noen sier at de blir for barnas skyld. Jeg vokste opp i et familieforhold der mor "holdt ut" for vår skyld, men det "skadet" vel oss barna mer enn hvis hun bare hadde brutt. Et av mine sterkeste minner er når mor sitter på kjøkkenet og gråter, og lillesøsteren min på 7 sier; "Hvorfor skiller du bare ikke deg fra han..?"
Hvis mor ikke har det godt, så har ikke barna det godt... Uansett hvor gamle de er...

Håper du finner ut at det.
Klem fra en som bryr seg. :)
Til forsiden