Jeg er 22 år jente, og møtte en fyr på 29 år på tinder. Vi er begge opprinnelig fra utlandet så vi passet veldig bra, spesielt når det gjelder kultur og sånn. Vi møttes flere ganger og pratet mye i tlf, noen timer hver kveld, og vi begge slettet tinder og var klare over at vi er i et forhold selv om det var noe nytt. Han var veldig snill og søt mot meg, sa at han vil ha meg i livet hans osv.
Men, han slet med noen tanker som feks virus sykdommer, virket som at han var hypohonder, gikk til legen hele tiden, ville ikke jobbe (siden han jobber på oppdrag så var det lett å bare ikke ta tlf når jobben ringer), han lå i sengen hele tiden og ville ikke stå opp. Men når han var ute eller hos meg så virket han helt frisk, bortsett fra den ene gangen når han trodde at jeg har herpes på leppen mens det var bare en liten kvise, og når han ikke ville kysse meg hele kvelden pga det.
Jeg var full av forståelser og prøvde å både snakke til ham og gi space.
Men! Plutselig for noen dager siden ble han sånn kald, og ringte ikke. Da ringer jeg, flere ganger, og så ringer han tilbake etter noen timer og sier han var veldig opptatt og snakker vanlig som at han virkelig var opptatt. Så tenkte jeg ok. Dagen etter ringer han ikke. Dagen etter det ringer jeg til ham sent på kvelden og han er veldig kald når han prater til meg, og sier til med: «jeg ringer til deg imorgen»
Men han gjorde selvfølgelig ikke det, og ikke jeg heller. Jeg vet at dette betyr slutt.

Men jeg kan ikke forstå den måten å slutte på. Selv om vi var sammen i kun ca 3 mnd så betyr det ikke at man kan bare forsvinne og ikke si noe. Jeg vil bare at han sa at han ville slutte! Sånn at jeg vet hvor vi står. Jeg klarer ikke å akseptere denne måten å slå opp, og det er ikke første gang dette skjedde til meg. Jeg er så redd nå å gå i et annet forhold og vise følesene mine.
Jeg vil at noen skal si til meg at det han gjorde ikke var greit!

Takk!

Høres merkelig ut.

Dessverre er det vanlig med dårlig kommunikasjon i forhold. Her virker det som at dere ikke har fått etablert skikkelig hva som skjer i livene deres og det kan hende at han har fått litt panikk når ting har begynt å bli seriøst.

Vanskelig å si hva som er problemet siden det er ekstremt lite informasjon å gå på. Jeg syns nok personlig han burde fortelle deg hva som er greia og hvor dere står slik at du enten kan vente eller gå videre med livet. Det blir litt vanskelig å forholde seg til ting når det ikke kommer noe informasjon. Til tider kan det være umulig å gi informasjon på et gitt tidspunkt, men dette er individuelt og det burde fremkomme av kommunikasjon eit hvorfor dette kan eller vil skje også.


Håper du får svar. Det er frustrerende å ikke vite noe.