Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Hvordan går man videre?

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Hvordan går man videre?

juli 24 2008 - 22:12
Her sitter jeg nå, helt alene. Tok av gifteringen i dag... Det er så vondt... Hvordan går man videre, ALENE, etter 7 års samboerskap/ekteskap? Det er som en klump som sitter i magen og som ikke vil gå bort... Selve bruddet kom som enormt sjokk for meg, og jeg kunne ikke tenke meg at det noen sinne skulle komme... Jeg var lykkelig, og jeg følte meg elsket, og ikke minst jeg hadde noen å gi all den kjærligheten jeg besitter... Selvfølgelig hadde vi oppturer og nedturer, men vi var der bestandig for hverandre. Jeg hadde en trygg havn. En havn jeg kunne søke ly i når ting buttet imot, og ikke minst en jeg kunne dele de små gledene hverdagen bringer... En som jeg ønsket å tilbringe resten av livet sammen med, en som jeg TRODDE mente det samme som meg... Men alt var visstnok bare en løgn... Hvordan kan man "overleve" det sparket i magen, at en dag, etter alle "jeg elsker deg, pusen min"-dagene, kommer et "jeg elsker deg ikke mere og vil ha ta ut separasjon, og i løpet av et år er jeg skilt fra deg"? Hva skal jeg gjøre nå? Til hvem skal jeg gi all den kjærlighet jeg føler? Hvem skal jeg trøste? Og hvems skulder skal jeg gråte på? Med hvem skal jeg le sammen med? Det er så vondt.... Jeg vet det er "flere fisk i havet", men når jeg kun vil ha den fisken som ikke vil ha meg, hva gjør jeg da....?
Avatar

Re: Hvordan går man videre?

aug 16 2008 - 12:04

Det er noe med den der klisjeen "tiden leger alle sår"... Det har snart gått en måned siden du skrev innlegget ditt ser jeg, og forhåpentligvis føler du det allerede nå litt lettere..
Jeg tror på å prøve å flytte fokus fra negative tanker til positive. Alle små positive ting i hverdagen er biter i det totale bildet, og med tid og stunder forsvinner det vonde. Kanskje skjer det nye ting i livet ditt, det er merkelig så fort veivalgene våre skifter. Den veien man trodde var den rette, var kanskje ikke det allikevel?
Avatar

Re: Hvordan går man videre?

aug 17 2008 - 23:29
Jeg har gode dager og jeg har vonde dager... Dagen idag har vært blandet. Det er vondt å se på de halvtomme hyllene i stua, det er vondt å våkne opp og ingen er der. Det er vondt når noe har skjedd deg på jobb og du vil dele det med noen som ikke lenger er der. Det er vondt med stillheten... Men det er jo noe jeg må bli vant med. Jeg MÅ jo leve videre... Jeg kan jo ikke tvinge han, så det eneste jeg kan gjøre er å akseptere det faktum at han ikke lenger ønsker å være en del av mitt liv. Selv om tanken på akkurat det knuser hjertet mitt, og levner en stor klump i magen. Jeg prøver å se mulighetene som nå åpner seg for meg... Det er kun meg nå... Det er kun meg selv jeg trenger å ta hensyn til... Men Gud så tungt det er. Hvordan kan jeg elske meg selv nå som jeg har fått vite at jeg ikke er verdt å elske... Hvordan skal jeg få tilbake den selvtilitten jeg hadde før.... Hvordan reiser man seg igjen?
Selv de enkleste avgjørelsene er vanskelige å ta nå når jeg er alene... Jeg har jo blitt vant til å være èn av to.... Det er som om halve meg er borte... Jeg er ikke lenger fullstendig, og "såret" verker... Jeg har det vanskelig og tungt, men utad får jeg høre at jeg ser så fresh ut, og glad, mens bak masken gråter jeg... Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre... Hvordan skal jeg nå klare meg følelsesmessig, økonomisk etc... Hvem vil vel ha ei "oppbrukt" ei?
Jeg har ingen "egen" omgangskrets, så nå sitter jeg her alene... Mine hobbier har alltid inkludert "min bedre halvdel", og det er for vondt å se han igjen... Jeg prøver å ta et steg av gangen, og jeg prøver å gjøre meg selv mer selvstendig. Men det er så mye jeg må lære meg av praktiske ting som han bestandig tok seg av.
Psykisk sett er jeg et vrak for tiden... Jeg er nervøs over å kanskje treffe han, for så å bryte sammen i full offentlighet... Derfor unngår jeg øyenkontakt med alle jeg møter, i tilfelle det er han... Jeg merker jeg er stresset og klarer ikke å konsentrere meg.. Jeg er redd!

Hvordan kan jeg klare å komme meg videre uten å bryte totalt sammen? Jeg vet at ikke alt går sånn som man har planlagt, men hvordan skifter man retning? Hvordan vet jeg hvilken "vei" jeg skal ta? Hvordan blir jeg kvitt klumpen i magen? hvordan skal jeg klare og slutte å elske han? Hvordan skal jeg slå av følelsene? Hvordan skal jeg klare å la være å gråte hver gang jeg tenker på han? Hvordan?
Avatar

Re: Hvordan går man videre?

aug 29 2008 - 21:50
jeg vet heller ikke hvordan den vonde klompen i magen skal bli borte våkner på natten ser han for meg sammen med henne jeg gråter stille får ikke sove , han bedrog meg med en annen han elsket meg ike mer jeg gjorde alt for ham jeg elsket ham så høyt her sitter jeg alene i stuen og gråter og gråter , blakk og utslitt prøver å jobbe for å få fokus på andre ting men jeg er alltid inne og tenker på han hvordan kunne han gjøre dette mot meg hva gjorde jeg galt jeg elsket han så høyt høyere enn meg selv, hvor lenge skal jeg ha denne klompen i magen og ikke få sove hvor lenge skal jeg holde ut denne smerte, hva vet jeg aldrei mer skal en mann få ødlegge meg slik
Avatar

Re: Hvordan går man videre?

okt 13 2008 - 16:59
Dette er ett svært vanskelig tema, ble forlatt til fordel for en annen dame,,noe knuses inni deg ,når den du elsker høyest av alle sårer deg sånn. For min del kom dette som lyn fra klar himmel,vi hadde det så utrolig bra ,var bestevenner elskere,mann og kone .14 år hadde vi sammen ,flotte år..Det er nå 4 år siden han gikk,jeg sørger ennå,men om jeg vil ha han tilbake tror jeg ikke, Har prøvd å komme videre men ,det stopper opp,kan ikke glemme han ,,,Hva gjør man da for å komme seg videre??
Avatar

Re: Hvordan går man videre?

mai 3 2009 - 02:50
Hvordan man går videre? Man bare gjør det... Plutselig så har man bare gjort det! 9 måneder er gått siden jeg startet tråden. Tiden leger alle sår heter det.. Veldig klisjèfylt, men en klokt ordtak.
Sakte men sikkert dukker det nye ting opp i livet ditt som bringer deg videre på veien. Verden forandrer seg ikke FOR deg, men DU kan forandre verden! Jeg har lært mye av meg selv, og funnet ut at jeg kanskje er sterke til sinns enn jeg har trodd at jeg har vært. Jeg har tatt grep i mitt liv, samtidig som jeg har funnet MEG!
Sakte men sikkert, blir klumpen i magen mindre og mindre, og selv om jeg kan gråte når jeg tenker tilbake på det som hendte, vil jeg kunne tørke tåren bort, og si; men se hvilke muligheter du har fremfor deg nå! Og heller glede meg over det som kommer og ikke over det som har vært. Klumpen i magen er der ennå, men den er blitt så liten at den er helt ubetydelig i forhold til det som skjer i hverdagen ellers. Livet går videre, men det kan ikke bli noe liv hvis en ikke tør ta steget ut å leve det... Livet videre er det du selv som former, og DU bestemmer hva du skal gjøre med DITT liv.
Det er helt OK å være meg, uten han. Æ klare mæ!

Vil bare si til dere som sliter med akkurat det her, at det e lys i tunnelen. Du må bare skape det selv. Alt går bra tilslutt, uansett hvor jævlig det er på veien dit, så går det bra tilslutt.
Just hang in there.
Avatar

Re: Hvordan går man videre?

juni 17 2009 - 19:15
Her har det gått 8 mnd etter at lynet slo ned, og det går bedre heldigvis. Jeg kjente meg igjen i alt som er skrevet her, det har vært et sant h*lvete. Jeg fant ut at jeg bare måtte kutte han helt ut, ikke skrive mail til han eller sms, ikke møte han over en kopp kaffe, osv, det gjør alt verre. Han er "tilgjengelig" som en venn, han vil hjelpe meg videre - men det blir jo feil, så lenge jeg vil at han skal få opp øynene for meg igjen. Når det ikke skjer, må jeg flytte fokus, det er ikke han lenger, det er meg og veien videre. Vennene mine har vært enestående denne tiden, jeg har vært med på alt jeg kan av soslale ting, gått meg lange turer og vært så aktiv jeg har kunnet. Det har helt klart hjulpet. Jeg har også sluppet sorgen til, bearbeidet, grått og grått og grått. Nå er det verste over, jeg kan kjenne glede igjen, jeg ser lyset i tunnelen. Jeg var seriøst redd for at jeg skulle sitte fast i denne sorgen, men livet går videre uten han.
Avatar

Re: Hvordan går man videre?

juni 29 2009 - 20:02
Har nettopp fyllt 24. Var sammen med ei i mer enn 5 år. Den eneste kjæresten jeg har hatt. Jeg visste vi hadde problemer, men bruddet kom som et sjokk allikevel. Jeg tror jeg kom over sorgen veldig fort. En plass mellom 0,5 - 1,5 måned. Jeg innså fort at vi rett og slett ikke passet sammen, og aldri vil gjøre det. Føler meg ikke særlig bitter, og er glad for det.

Hele tiden jeg var sammen med henne var jeg forelsket. Som om jeg var nyforelsket. Det var et skjold for meg. Depresjonene jeg var plaget med daglig for 5 - 6 år siden ble holdt borte av den rusen jeg følte. Jeg trengte ikke lenger "takle følelsene". De var borte, eller overskygget i det minste. Da hun forsvant ble også skjoldet borte. Og jeg hadde/har glemt hvordan takle de gamle følelsene. Jeg møtte veggen rett og slett. Det laveste jeg noensinne har vært. Jeg klarte endelig innrømme overfor meg selv at jeg har problemer. At jeg har sosialfobi. Det ironiske er at det som fikk meg til å møte veggen, forsvant også skulderen jeg kunne gråte på. Plutselig var jeg HELT alene. Det var en vanskelig tid. Men ble kjent med en person, og ei gammel venninne igjen, etter en stund. Nå er det noen måneder siden, og ting har gått litt bedre, selv om jeg nettopp fikk en ny deppe-periode. 3 måneder siden hun slo opp. 2 måneder siden jeg kræsjet helt.

Jeg er glad jeg har blitt så mye bedre enn jeg var for 6 år siden. Har fått et bra selvbilde, og det er jeg sikker på har hjulpet veldig. I tillegg har jeg blitt, i stor grad, en optimistisk person. Det er nytt for meg. Føler meg svakere enn noensinne nå, men er fast bestemt på å komme sterkere ut av dette enn noensinne, og det skal jeg klare. :)

Nå ble dette ganske off-topic, menmen.. er vel bedre å bare få alt ut.
Avatar

Re: Hvordan går man videre?

mai 4 2010 - 22:29
Jeg sliter med å komme videre. Føler at jeg er akkurat på samme plass som jeg var for 13 måneder siden da min eks plutselig og overraskende gjorde det slutt. Jeg prøver å tenke at tiden leger alle sår, men hvor lang tid snakker vi om?
Avatar

Re: Hvordan går man videre?

okt 16 2010 - 10:15
det er lenge siden du skrev innlegget ditt, men jeg kjente igjen mye . sorg, sorg sorg- fordi jeg mistet det jeg hadde, jeg tok ikke vare på han. Og nå er det for sent. Ser ikke hvordan jeg går videre.
Avatar

Re: Hvordan går man videre?

okt 16 2010 - 13:00
Hit kom vi, og ikke lenger.....etter 18 år er det slutt. Vi har tre barn. Jeg trodde aldri jeg kunne miste han, men det har jeg gjort. Jeg tok han for gitt. Han er verdens snilleste mann, har aldri gjort meg noe ondt. Men det gikk dårlig for oss i flere år, vi klarte ikke snakke sammen, ikke gjøre ting sammen. Jeg visste ikke om jeg var glad i han lenger.Tilslutt traff han en helt spesiell. Det er nå 2 uker siden jeg fant det ut. Han sier han vet ennå ikke om han vil flytte ut, han må ha litt mer tid for å bestemme seg. Men jeg bare kjenner i hjertet mitt at det er for sent, selv om jeg har grått og både sagt og vist at jeg er veldig glad i han. Hvorfor er vi mennesker sånn? hvorfor tok jeg ikke vare på det jeg hadde?
Avatar

Re: Hvordan går man videre?

nov 22 2010 - 20:05
Så godt å høre at du klarer deg, det er god motivasjon for oss som sitter der du var når du skrev innlegget ditt.
Er akkurat der som du er Livetter, vi har en gutt ilag på 9 mnd og etter han kom har jeg bare prioritert han og ikke samboeren. Itillegg til andre problemer har dette ført til at sambo no har dratt for å ta seg en tenkepause. Det føles helt grusomt :( Vet ikke hvordan eg skal klare å gjennomføre alt arbeidet i huset, klare meg gjennom kvelden aleine og komme meg opp om morgenen til gutten min..
Avatar

Re: Hvordan går man videre?

nov 26 2010 - 19:38
Det er godt å se at det faktisk er noen her som klarer å gå videre og se lyst på livet igjen, det gir håp til de av oss som er i det svarteste hullet vi noen gang har vært i. Samtidig er det skremmende å se at noen fortsatt sliter med etterdønninger i flere år etterpå. Jeg gruer meg! :-(

Det hadde vært så mye lettere å bare gjøre slutt på hele greia men det er det samme som å la ex'en vinne, det skal hun faen ikke få lov til! Det verste er at man bebreider seg selv og tar på seg 100% av ansvaret men når man var sammen så var man frustrert over ikke å bli forstått.

Hvordan kan man være sosial med et knust hjerte? Hvordan kan man late som alt er greit når det ikke er det? Det er ikke sosialt akseptabelt å vise at man ikke har det bra, det er et tegn på svakhet og mennesker reagerer negativt på det. Lyset for enden av tunnelen er frontlykta på et godstog, og det nærmer seg...
Avatar

Re: Hvordan går man videre?

des 19 2010 - 21:19
Det er faktisk ikke så lett å være den som sier at det er over, heller...
Noen ganger er ting så ulevbart at man må bare si stopp. Og spesielt når det går utover barn. Vårt brudd kom ikke akkurat som julekvelden på kjerringa, men tøft er det uansett.
Spesielt når man da i ettertid får en så god tone i kommunikasjonen. Hvorfor kunne det ikke være sånn når vi var sammen? Det er jo bare enda et tegn på at dette var det beste, men sider av han jeg har lett etter, bedt om, skreket høyt om og etterlyst - de skal komme fram nå!?! Er ikke det sånn ca. et lysår for sent !?! Og det får meg til å tenke på hva som kunne vært, og tenker på det, og savner det....nei...tror vi fikk fram det verste i hverandre., og at dette er det beste....tror jeg......
Avatar

Re: Hvordan går man videre?

des 19 2010 - 22:20
Akkurat sånn som du Sliteren føler eg det og. Endelig får eg den avlastningen og hjelpen eg trenger. Hvorfor skal den komme for seint? Hva om vi kunne hatt det sånn når vi var sammen? Men som du sier, kanskje vi fikk ut det verste i hverandre i stedet?
Avatar

Re: Hvordan går man videre?

okt 14 2011 - 23:31
Jeg vet ikke hva jeg skal si for å hjelpe deg. For min del sitter i den andre båten og vurderer å bryte ut av forholdet. Forskjellen er imidlertid at vårt forhold ikke har fungert på mange år, så det kommer ikke som noe sjokk for noen av oss.
Det jeg vet er at tide er din beste venn og i løpet av tiden vil virkelig nære venner og familie, slike som du forteller alt til, være av stor betydning. Hver åpen mot de du stoler på, ikke tenk på fasade og slike ting som mange er opptatt av. Det er flere enn du tror som sliter på forskjellige arenaer, men som skjuler det. Du kommer til å oppleve å få mye god støtte. Søk glede og motiverende utfordringer. Et godt ordtak som jeg prøver å leve etter er: Det er ikke hvordan du har det, men hvordan du tar det. Det er opp til deg å fokusere rett. For min del har jeg valgt å skrive ned min opplevelse av hverdagen i en blogg. Livet-i-endring.blogspot.com. Det fungerer godt som en «lufteventil» når det er for tøft. Etterpå føler jeg en viss grad av lettelse. Bloggen er selvfølgelig anonym, slik at jeg virkelig kan skrive alt hva jeg føler.
Til forsiden