Jeg ser så mange av de samme spørsmålene gå igjen på slike forumer, så jeg vil du skal lese dette hvis du har kjærlighetssorg/har blitt dumpa.

Det første alle spør seg selv om er: hva kan jeg gjøre?!

Det er et ganske enkelt svar på det: INGENTING, det finnes ingen magisk kur!

Du må innse at trygle og gå ned på dine knær for eksen ikke leder deg NOE STED. Okei, kanskje de kommer tilbake, men av SKYLDFØLELSE og vil være ute av døra igjen innen kort tid!

Du må innse fakta: Forholdet er over. Rett og slett over.

Nå som det er sagt og du fortsatt er i tvil, så vil jeg du skal lese alt over her på nytt før du leser videre.

Så hva gjør man egentlig nå som det er slutt? Jo, man forsvinner laaangt ut av eksens liv og fokuserer 100% på seg selv! Du må få deg selv opp på beina og bli lykkelig igjen! Ingen kan gjøre deg (eller burde ikke kunne) lykkelig andre enn deg selv! INGEN ANDRE!

Dra på et treningssenter og tren, løp deg en tur, skaff deg en hobby, møt venner, vær med familie. Du kan også prøve å gå på en date, ikke for å se om det blir noe seriøst, men for å få oppmerksomhet fra noen andre. Det kan hjelpe mye!

Bare IKKE lås deg selv inne! Ikke sitt hjemme og fis hele dagen! Det kommer du ingen vei med! Du aner ikke hvor viktig det er å komme seg ut!

Verden er fantastisk flott og du fortjener å være LYKKELIG!

Alle som leser disse forumene har hatt eller har kjærlighetssorg! Det samme har jeg! Jeg vet akkurat hva du kjenner på! Jeg kjemper hver dag for at akkurat DENNE dagen skal bety noe for meg og at jeg skal være LYKKELIG, av den enkle grunn at jeg fortjener det!

Så vær så snill, GI SLIPP på eksen! Ingenting du gjør mot h*n nå vil kunne endre noe!

Det er vel liten tvil om at de fleste av oss har tryglet og bedt om en sjanse til, men at det ikke gikk noen vei.
Duh, slutt med det! Plukk opp deres edle deler og "face your demons fighting and haunting you". Bli sinna! Gå å se deg selv i speilet og si "KOM MED DET!" Skrik! Gråt! Slipp det ut!

Så hva skjer når eksen begynner å date noen nye? Big freakin' deal .. Hvem bryr seg? La de holde på .. Hva om de har seg? Hva så? Det skal ikke du bry deg det minste om! Faktisk så burde du ikke en gang vite at eksen har begynt å date noen nye.

Har du hørt om NC (No Contact)? Hvis ikke:
- Ingen direkte kontakt
- Ingen sendte/mottatte meldinger
- Blokkér alle kanaler eksen kan nå deg på
- Ingen svar på noe om h*n skulle finne en vei å kontakte deg på
- Ingen indirekte kontakt via tredjeparter
- Fjern eksen fra alle sosiale medier
- Ingen sniktitting på profilen hans/hennes
- Ingen små fugler som kvitrer deg små detaljer/nyheter
- Si til felles venner at du ikke vil at eksen skal dukke opp i noen samtaler

Veldig mange dumpere kaster små brødsmuler til den som har blitt dumpa. Dette kan være av flere grunner:
- De vil se at de fortsatt har deg rundt lillefingeren
- De kjeder seg
- De hadde et svakt øyeblikk/hadde drukket
- De vil ha en dose selvtillitsboost ved at de ser at du fortsatt er i lenka di

Typiske brødsmuler:
- Hei, hvordan går det?
- Jeg savner deg
- Jeg tenker på deg
- Kanskje vi kan møtes en dag?

Brødsmuler er bare tull! Ikke svar på noe sånt! Jeg kan garantere at hvis dere svarer på noe sånt, så forsvinner de ut av samtalen rimelig fort!

Så, hva er det som kan betegnes som en ikke-brødsmule?
Følgende: Hei, jeg har gjort en megatabbe ved å dumpe deg! Jeg vil virkelig være sammen med deg! Kan vi vær så snill å få dette til å fungere?
Dette kan man fint svare på. Men alt tull med at de savner deg eller tenker på deg. Ikke svar! De vil bare ha en liten boost på selvtilliten sin ved å se at du fortsatt henger fast i lenka.

Mange som har gjort det slutt får seg et så kalt "rebound"-forhold. Rett og slett for å fylle tomrommet av eksen. Mange lurer på hvor lenge et sånt type forhold varer, og det kan vare fra den første fisen blir sluppet eller det kan vare i 100 år.
Så mitt råd: ikke sitt og vent på eksen på noen som helst måte! Den beste formen for hevn: lev ditt EGET LYKKELIGE liv! Har du ikke et lykkelig liv, så skaff deg det! Det er 100% opp til deg!

Kanskje til og med eksen begynner å få kalde føtter og begynner å tvile på avgjørelsen ved å dumpe deg? Når h*n får vite hvor bra du lever og hvor lite kjærlighetssorg du holder på! Jeg sier KANSKJE, ikke håp på det! Slipp ALT håp og fokuser 100% på DEG.

Når jeg nevnte at den beste formen for hevn er å leve et lykkelig liv, så mener jeg ikke at du skal leve lykkelig fordi du skal vise det for eksen! Du skal vise det for DEG! *De som er lykkelige har ingen trang for å vise det*
Greia er at når du lever et lykkelig liv helt av deg selv, så tenker du ikke på eksen i det hele tatt! Okei, kanskje tanken av h*n streifer deg, men den tanken gjør ikke vondt noe mer. Du skal kunne gå forbi eksen din på gata mens h*n holder hender med den nye flammen sin, mens du tenker "Jøss, nå glemte å kjøpe hermetikk-Jalapeños på Kiwi i stad".

Hvem vet, kanskje eksen plutselig står på trappa di og gjør hva som helst for å bli sammen med deg igjen. Igjen, jeg sier kanskje. Hvem vet hva som kan skje? Ingen.

Jeg bare vet at ekser har en rar tendens til å dukke opp når du er helt over de. Og da mener jeg HELT over de. Du kan ikke late som du er over de, ekser lukter det lang vei.

Og når det har gått en viss tid, og eksen IKKE står på trappa? Hva så? Da er man jo bare lykkelig på egenhånd i stedet! Og så plutselig dukker det opp en ny person i livet ditt, som du vil elske minst like mye om ikke MER enn eksen.
Men slike ting skjer ikke før man er 100% lykkelig på egenhånd. Det å prøve å gå inn i et forhold etter å ha nylig blitt singel skjærer seg veldig ofte.

Ekser vet når du slipper taket på de. Selvom ikke du har snakket med de på en liten evighet. De kjenner det! Sist gang jeg ble dumpa, begynte jeg å jobbe meg opp på hesten igjen med EN GANG. Det tok tid og arbeid, men jeg nådde dit! Og SEKUNDET jeg gikk ut av en bar med noen kompiser og kjente på følelsen av å være lykkelig på egenhånd .. Gjett hva, joda, eksen ringer. Det er sånn det skjer, og det er skremmende rart! Og da var det plutselig JEG som satt med den beste korthånda. Man må rett og slett snu kortspillet ved å være lykkelig på egenhånd!

Jeg følte for å ramse opp en hel del her, rett og slett for å hjelpe andre (og meg selv). Og ja, jeg vet jeg repeterer ting flere ganger her, men sånn er det når man bare fyrer av gårde på tastene.

Alt i alt, vil jeg at du skal GI SLIPP på eksen og fokusere 100% på DEG.

Eksen vil ikke være med deg? Greit, da får de det som de vil, men da har de ingen rett til å styre dine følelser lenger heller!! Kom deg bort fra de, la de være!

Til slutt, pust dypt inn med nesa, alt vil ordne seg. Jeg lover fra bunnen av mitt hjerte: du kommer til å klare deg helt fint!

Du har lyse tider i vente, og du kan selv velge hvor fort du kommer deg dit!

Hvis noen lurer på noe rundt denne tråden: Skriv spørsmålet ditt som en kommentar her, så lover jeg å svare. På den måten får flere det med seg. Kanskje de lurte på det samme som deg?

Men send meg gjerne en privat melding også. Jeg svarer uansett.

Hei. Har du mulighet til å motta en privat kommentar? Jeg har noe som har plaget meg i lengre tid. Håper på et positivt svar!

Hei,

Selvfølgelig! Bare send meg en melding.

Bra post. Her er også et par scener som illustrerer disse konseptene ganske bra, fra filmen Swingers:

1) https://www.youtube.com/watch?v=tu-QjTNtDz8

2) https://www.youtube.com/watch?v=5ST3YffQ4KE

Jeg leser teksten din om og om igjen. Det er helt riktig det du sier, og det gjør godt å minne seg på det. Om igjen og om igjen. Hver gang hånden griper telefonen for å skrive en melding til eksen, så leser jeg denne teksten. Og når jeg tenker håpløse tanker om at jeg kanskje misforstod ham, -kanskje han ikke mente at det var slutt, så leser jeg denne teksten. Og nå er det vel på tide å slutte å grine og kanskje løpe en tur! Pokker ta alle dumme mannfolk!! Ha ha!

Nå er det en del som har barn med en eks da! Ikke lett å følge dette da. Men jeg følger prinsippet til en viss grad, det å bli kvitt partner som var så utro som min kone var, ja det var et sjokk, totalt traumatiserende i flere uker, så var det å rydde opp i ruinene. Det verste er at hun prøver å ta kontakt av og til, men det er ikke brødsmuler en gang, bare gnål. Svarer ikke på noe som helst etter at det hele var over, fordelt og skriftlige avtaler undertegnet og boet delt, for meg er hun en levende død nå.
Men hun er moren til mine barn, så jeg ønsker overhodet ingen konflikter. Derfor bruker jeg en metode, øredøvende taushet angående alt som ikke har med felles barn å gjøre.

RebelMan: Veldig gode scener som helt klart illustrerer dette veldig bra, ja!

Cappuchinogirl: Så bra at du liker teksten! Det å lese denne flere ganger kan helt klart hjelpe! Jeg kjenner meg igjen i det. Bra du sier "dumme mannfolk" og ikke bare "mannfolk". For det finnes garantert et nytt mannfolk til deg der ute :)

Fortvilet mann: Trist å høre at ho var utro mot deg! Jeg kan forstå at det kan by på problemer når dere har felles barn, men jeg kan bare si at du angriper situasjonen 100% riktig! Gnål kan også være brødsmuler, men som du sier; du svarer jo ikke på det uansett. Keep up the good work!

Utrolig bra skrevet, kunne ikke vært mer enig. Føler meg virkelig truffet. Det er akkurat sånn det er, Haskevall

http://irihol.blogg.no

min følelse

Må bare si Tusen takk for du skrev dette, jeg er så langt nede at jeg ikke ser klart, når har jeg lest innlegget ditt 3 ganger og bestemt meg for og gjøre det du skriver / anbefaler. Jeg sender deg en venneforespørsel :)

Hei,

Første tanke som slår meg her, er at forholdet deres egentlig har vært dødt en liten stund før det ble helt over. Kanskje ikke fra din side, men fra hans side. Man sier at begge parter i et forhold skal gi like mye, og da tenker man ofte at det er 50/50. Dette syns jeg ikke stemmer, og mener at begge parter skal gi 100/100. For meg høres det ut som du ga langt mer enn han, så i det store og det hele, så er det ganske urettferdig for deg å bli i et slikt forhold.

Dere har planer om fisketur i løpet av sommeren, og dere skal snakke sammen i november? Jeg må bare få være ærlig med deg: jeg tviler sterkt på at noe av det kommer til å skje.

For meg høres det ut som han er fullstendig ferdig med forholdet, så det er det du bør forholde deg til. Mitt tips? Få han til å pakke alle sakene sine og rydde seg selv helt ut av leiligheten, så du slipper å se han. Du kommer ikke til å ha det noe godt om du hele tiden ser og kommuniserer med han. Da vil du gå og bære på håp om at dere skal bli sammen igjen. Så det er egentlig bedre å rive plasteret rett av med en gang. Det kommer til å gjøre dritvondt i en stund i starten, men etterhvert vil tåka lette og du vil se at du klarer det helt fint uten han. Du har klart deg fint før du traff han, og du vil klare deg fint uten han videre i livet.

En depresjon kan helt klart være litt bagasje i et forhold. Nå finnes det ganske mange typer depresjoner, men det du beskriver høres ut som en utmattelse, rett og slett. Da gjelder det å roe ned i hverdagen. For alt du vet, kan dette forholdet ha tæret så mye på deg at du har blitt mentalt sliten av det, litt sånn underbevisst også kanskje? Tenk litt gjennom dette.

Alt i alt:

- Si at du syns det høres ut som en god idé at han flytter ut og få han til å flytte ut ASAP

- Fjern han fra Facebook og andre sosiale medier. Det kommer ikke noe godt ut av å se han på sosiale meider (husk, sosiale medier er en maske det er lett å gjemme seg bak)

- Fokuser 100% på deg selv: start med trening, løp turer, spis sunt, vær sosial med vennene dine, bli kjent med nye mennesker på skolen/jobb, finn en hobby, planlegg en ferietur så du har noe å se frem til, fokuser på skolen så du holder tankene opptatt i denne perioden, jobb mot å bli ett bedre deg! (Jeg sier ikke at du ikke er bra, men absolutt ALLE har ting man kan forbedre med seg selv)

- Start hos en psykolog NÅ. Ikke sitt på en venteliste. Betal heller litt mer for å få en ordentlig god psykolog. Alle psykologer kan ikke dras over en kam, man må finne en man er fornøyd med. Og da er det litt kjedelig om du har ventet 4 måneder på en som ikke passer deg i det hele tatt.

- Aldri si du skal ta ditt eget liv igjen, aldri tenk den tanken engang. Jeg skjønner at dette er en tung periode for deg, men du må rett og slett ta tiden til hjelp og tenke at det kan bare bli bedre!

En dag kommer eksen din bare til å være et minne, og jeg kan love deg at det finnes en som passer deg 100 ganger bedre! Det føles ikke sånn ut akkurat nå, men det kan jeg garantere deg, og det er opp til deg hvor fort du vil komme deg opp på hesten igjen og ha den beste tiden i ditt liv!

Du tenker sikkert at din situasjon er unik, men det er den nok ikke. Veldig få brudd er unike.

Det er helt opp til deg hvordan du angriper situasjonen. Det er bare du som kan velge hvor fort du vil komme deg videre.

Ikke la andre mennesker avgjøre hvor lykkelig du selv er.

Lykke til videre på din ferd!

Men, HaskeVall, hva gjorde du da du kom ut av baren og hun ringte?

Jeg tok ikke telefonen, jeg hadde ingen behov for å snakke med ho.
Ho mista retten til å vite hvordan ting stod til med meg den dagen ho valgte å dumpe meg.

Den dag i dag møter jeg på ho ganske ofte og helt tilfeldig (bor ganske nærme hverandre).
Jeg er 100% over ho, og jeg merker på ho at ho ikke setter særlig pris på det.
Ho er bitter og "grinete" hver gang vi går forbi hverandre og jeg gir ho et EKTE smil og sier "hei hei!".

Ho har i tillegg fått seg ny kjæreste, så mindsetet mitt nå er "ho er noen andres problem nå".

Positive endringer i livet hjelper, men til syvende og sist så må man bare la tiden hjelpe en.

Du aner ikke hvor mye du har hjulpet meg på vei gjennom dette! Du skal ha takk.

Hei, ville bare begynne med å si tusen takk for at du har tatt deg tiden og skreiv denne teksten her. det er virkelig godt med en pepptalk når man er nede.

Jeg og eksen var sammen i 5.5år, vi ble sammen når hun var 16 og jeg var 17. jeg hadde lenge tenkt på om jeg virkelig ville være sammen med henne for resten av livet mitt, og fant ut i sommeren 2017 at hun var den rette. så jeg skulle fri til henne da, kjøpte meg forlovelsesring og ventet bare på det riktige øyeblikket. så sa ho at vi måtte prate.

hun begynnte med å si at hun var veldig lei seg for det, at hun håpte vi kunne bli venner men at ho måtte være singel, "vokse og klare seg alene".
vi hadde det ganske fint sammen, noe hun var enig i.
i følge henne så hadde hun insett at på en alder på 22 år kunne man gjerne ta ting litt med ro, man trengte ikke å forhaste seg med å gifte seg og få barn, stikk motsatt av hva hun hadde sagt igjennom hele forholdet egentlig. hun ville være singel og fokusere på studiet og politikken, gjøre ting hun alltid hadde drømt om. som å bo i Oslo og jobbe som frivillig i Afrika blandt annet.

Men greit jeg elsker henne jo, så ville ho være singel så skulle hun få viljen sinn. og jeg skulle gjøre alt i min makt for at vi skulle komme oss ut av dette som venner. første varsellampa var vell for meg at hun lasta ned tinder etter 3 dager, imens vi fortsatt bodde sammen.
etter to uker hadde ho alt være på date og etter 4 uker hadde hun allerede møtt en gutt flere ganger og var storm forelsket i han da.

så nå sitter jeg her, hjemme ifra jobb fordi hun skal på sykehuset for å ta abort. ( min unge ) imens jeg vet at han nye fyren allerede har flyttet inn hos henne og så og si bor der. føler meg helt knust og aner ikke hvordan jeg skal takle dette, vi prøvde å holde kontakten men på søndag fant jeg ut av at jeg måtte slette henne. over alt og kutte kontakten totalt. aner ikke hvorfor jeg skriver dette, og vet heller ikke om noe av det gir mening. alt bare føles så håpløst.

takk igjen for teksten din, det hjelper som sagt med å få løfta seg opp igjen. :)

Det føles godt å lese ditt innlegg HaskeVall. Jeg trengte virkelig det nå. Jeg har strevd i et destruktivt av og på forhold i 2år med min eks. Jeg har prøvd å bryte ut av det mange ganger, men ikke lykkes. Nå har jeg hatt NK (null kontakt) med han i 3 uker, og håper jeg lykkes denne gangen, så jeg endelig kan komme meg igjen. Ingenting hadde vært bedre enn om jeg kunne bli avbalansert og lykkelig igjen -og kanskje finne en som virkelig elsker meg.

Kan jeg bare høre hva du mener om når han etter ei stund begynner å være flørtete noen ganger. Sender enkelte meldinger med kyssesmiley plutselig? Skal jeg svare? Skal jeg sende samme smiley tilbake?

Man får vondt i hjertet å lese ...hvordan du ble behandlet...Men trøst deg med..at du har sett den siden av henne og.Dessuten var begge veldig unge når dere ble sammen...og det er ...ganske naturlig at forhold kan ta slutt senere..Men måtet man gjør det på kan være ..like smertefull som selve bruddet...Du er ung...det kommer jo mange muligheter...prøv å jobb deg ut av sørgen så fort du kan....og snakk med en som stå deg nær og som du har tillit til.:):) Det blir bedre etterhvert...Ny dag nye muligheter etterhvert...Masse lykke til .:)

Jeg har lest dette noen ganger nå og leser det når jeg vurderer å sende eksen en melding. nå har vi ikke hatt kontakt siden i går, han slo opp for en uke siden og det går skikkelig dårlig med meg. det var oss to gjennom alt i nesten to år. jeg savner han så fryktelig sterkt, tanken på han med noen andre klarer jeg ikke.

INSPIRATION, her kan du lese.

Hei. I går ble jeg dumpet av den jeg elsker. Vi har vært samboere i 4,5 år og har et barn på 2,5 år. Vi tok steget og kjøpte oss et hus i fjor, som vi har pusset opp en del på..det er fortsatt ikke helt ferdig. Det har ligget i kortene ei stund, da hun har sagt at hun ikke har hatt det bra med meg ei stund. Problemet er at jeg ikke har fått vite hva jeg har kunnet gjort for å prøve å bedre situasjonen.. den siste tiden før bruddet har jeg følt meg ganske desperat etter å få en eller annen form for bekreftelse av henne på at hun ønsker å prøve. Dette har jeg ikke fått, og i går slo bomben ned. Jeg hadde sett for meg et langt liv med henne og mitt barn, i et hus som skulle bli akkurat slik vi ønsket, når det var ferdig.. jeg har ikke råd til å beholde huset med bare min inntekt . Jeg sliter veldig med mye tanker om alle fine stunder vi har hatt sammen, og alt hun er, personligheten, latteren, til og med de små negative tingene ved henne elsker jeg.. jeg frykter for egen helse, og jeg klarer ikke tanken på å se henne med en ny mann.. hun er det beste som har skjedd meg i livet. Hjelp!

Takk for en flott påminnelse!
Det ga meg enda mer motivasjon på reisen min :)

Tusentakk for den gode teksten du har skrevet, det her fikk meg til å innse en del ting. Sender deg pm.

Bravo HaskeVall..Itrolig bra skrevet!Klok og riktig ..og veldig hjelpsomme råd!:) Alle som sliter med kjærlighets sørg burde lese det du skrev..Det blir frisk pust og boost på energien å leve videre og finne seg selv og sin lykke.:)

Utrolig fint innlegg. Jeg ble brått dumpet i mai, fra å planlegge sommer til å bli dumpet tvers av. Sammen i 4år. Han gikk deretter å festet med gutta og levde livet, slettet alle bilder av meg, kommentarer fra meg osv. Han har meg på sosiale medier enda, var helt stille de to første ukene, deretter snappet han meg randome ting i ny og ned. Vi møttes i helgen, han sov over og resten sier sitt.. han er igjen nå kald, har friendzona meg. Jeg er helt knust, gråter, spiser ikke.. Sønnen min var hans stesønn, noe han ikke hadde noe imot. Men nå fant han ut at han måtte leve livet og var ikke klar for å slå seg til ro med meg. Jeg brukte all min fritid på han og familien hans. Gjorde alt! Men nå er det gutta hans som gjelder, gutta hans som har tatt min plass i hjemmet hans, han har også et must for å vise gutta at jeg er ute av bilde. Men samtidig så snakker han med meg i ny og ned. Jeg spørte om vi skulle møtes ute til helgen, da var ham care og hadde planer med gutta. Idag gråt jeg mens jeg ringte han og avlyste det å lage planer sammen. Han sa sa da "vi er jo ikke sammen så skjønner ikke hvorfor vi skal finne på ting" ..
Jeg har mistet meg selv helt nå... han er 25 og jeg er 29...

Veldig god lesning.. Tusen takk. Og ja det føles som at smerten aldri går over. Men den gjør det.

Det jeg syns er aller verst er å måtte "gi opp kampen" og slippe taket. Og be personen om å dra.
Men når alt er prøvd og det ikke lenger er noe å si eller gjøre, så for ens egen del må man slippe taket.
Ellers er det deg selv som blir ødelagt.

Og etter mange år med psykisk vold og ødelagt selvbilde kan jeg si at INGEN fortjener slik. Du er god nok og du fortjener å være lykkelig. Enten alene eller med noen.

Hei.

Takk for nyttig lesing. Har blitt dumpet ut av det blå av min samboer. Han var redd han ikke hadde nok følelser til at det kunne vare et helt liv, redd for å hoppe ut i det og det skulle vise seg å bli feil. Føler meg så forlatt og så ødelagt og veldig uten gode svar.

Jeg har god kontroll over meg selv og kommer ikke til å sende melding eller ta kontakt eller lignende. Lider heller i stillhet. Men jeg klarer ikke å legge fra meg tanken om at han kommer til å angre. Når han gikk fra meg var gråt han i en uke i strekk, klarte ikke å si det rett ut, gråt og trengte trøst og sa hvor mye han kom til å savne meg og hvor lei han var seg for dette. Det ble jeg som trøstet han mens han dumpet meg - veldig absurd. Jeg sitter tilbake med tanker om at fremtiden plutselig ikke blir som jeg tenkte og håper bare han kommer tilbake selv om det sikkert er en dum tanke :(

Har noen noen synspunkter eller erfaringer?

Hilsen kvinne 31

Beste datingside - http://hespac.com/dateno.htm
Jeg fant mannen i mitt liv der! Vi har vært sammen i fire år, og jeg er gravid :) Har flere venner også som har møttes der og giftet seg og fått barn sammen (tre forskjellige par).

Fine tanker du har fått ned her, og jeg skulle ønske jeg kunne følge det til punkt og prikke for å komme meg videre i livet men det blir litt vanskelig med tanke på at jeg har to barn med det som dessverre har blitt min eks plutselig. Har blitt dumpet nesten ut av det blå etter 10 år sammen, forholdet har riktignok ikke alltid vært på topp men vi har aldri kranglet om noe mer meningsfylt enn at jeg har glemt å henge opp ny dorull også videre. Jeg var helt sikker på at deler av hennes frustrasjon skyldtes skolegang, jobb og små barn så jeg har latt meg selv være hennes hakkekylling i bånd den senere tiden. Så jeg sitter nå igjen sjokkert og absolutt helt tom, mens hun tråler nettet etter et nytt sted å bo. Shopper klær, sminker seg og står i. Det er virkelig vondt i hjerte å se hvordan hu holder på rett foran meg.

Hei VaskeHall :)
Takk for bra innlegg.
Sa du til din ex at du valgte å kjøre nullkontakt? Om nei tror du hun vet dette idag?

Noen andre her som kan svare da vaskehall er inaktiv

Ja, jeg sa ifra.

Legg det frem akkurat hvordan du selv vil for eksen.
Det beste er å bare si ifra at du ikke lenger ønsker kontakt, og fortell hva du kommer til å gjøre.

Eksen har ingen rett til å bestemme over dine handlinger, eller rett til å vite hva som skjer i ditt liv.
De rettighetene mista eksen den dagen h*n valgte å dumpe deg.

Husk at du må gå all in med null kontakt: blokkere fra alt, ingen snoking, ingen små meldinger/hint.

Veldig bra skrevet dette, har lest det flere ganger.

Prøver på nytt (som et nyttårsforsett). Det har gått 5 år og har ny samboer, men klarer fortsatt ikke å få den forhenværende fruen ut av kropp og sjel.

Har prøvd de fleste taktikker, og det har gått bedre en stund, men så har jeg sviktet og er nesten tilbake til utgangspunktet..

Var sammen i 9 år og har et barn sammen. Så det gjør det jo vanskeligere enn det kunne ha vært (f.eks i forhold til NC).

Skal prøve å være flink til å gjennomføre nødvendige "tiltak", så kanskje det går bedre denne gangen.

Skriver hovedsakelig dette for å få det ut. Men, hvis noen har gode råd og vink så er det bare å rope ut :)

Ekser har en tendens til å skylde alt på deg etter endt forhold. Husk at det er alltid lettere å skylde på alle andre enn deg selv. Men tenk over forholdet som tok slutt. Var det egentlig din feil? Mest sannsynlig ikke. Sure, alle gjør feil. Det er forskjell på å prøve å forandre noen og forme noen etter ditt eget ønske. Framfor å forandre noen til det bedre. En bedre versjon og utgave av seg selv. Man kan alltid bli bedre/flinkere på noe og kutte ut uvaner. En god person får h*n til å ville bli en bedre versjon med gode og sunne vaner. Du vil kun trøkke på deg selv og trekke deg ned i gjørmen ved å ha negative tanker ved og tenke "alt var min feil" Gjør deg selv den tjenesten og mat deg selv med tanken og følelsen at h*n ikke fortjener deg. Du fortjener bedre.

Etter etter et forhold som har vart snart et år, kommer damen med en melding som sier at hun ikke har de rette følelsene. Hun trenger tid til og sortere tankene sine. Allikevel sender hun meldinger hele tiden. Jeg svarer bare kort på de, og får et inntrykk av at hun angrer. Det er ikke tvil om at hun egentlig har slått opp, men holder muligheten åpen for at det kanskje kan bli mer. Gir hun fred, og sender ikke meldinger til hun. Forstår at det kan jeg ikke fortsette med over tid, for da er det over uansett. Jeg gir hun tid nå, har satt 4 uker som siste mulighet for akkurat det. Når hun sender melding bare svarer jeg kort, og viser at jeg ikke har lukket døren helt. Det jeg trenger fra henne er at hun faktisk sier at hun vil mer, og at hun anger på at hun slo opp. Kommer ikke dette innen 4 uker gjør jeg som trådstarter sier. Vet innerst inne at muligheten ikke er veldig stor. Jeg vil bare ikke være sammen med en kvinne som ikke har de "rette følelsene" for meg. Hvordan noen kan "miste følelsene" har jeg aldri forstått. For at de var der fra start av så jeg på lidenskapen og interessen. Uansett så lever jeg mitt eget liv, og treffer jeg andre i denne perioden så er det over uansett. Vil bare gi det den tiden jeg har satt av, slik at jeg kan gå videre med god samvittighet.

Hun sliter med personlige ting, jeg kan ikke være hennes psykolog uansett. Endre på andre sine følelser er slik jeg ser det umulig, men gir den sjansen at når hun får fred og kan sortere tankene sine så kan det hende at hun faktisk kommer til et annet standpunkt. Om det skjer føler jeg av vi må starte fra begynnelsen og bygge relasjonen på nytt. Uansett så vil det da gå lang tid før jeg blir trygg på henne igjen. Er det verdt det? Jeg er glad i henne, og skal ingen steder :) Må uansett bruke litt tid for og gå videre og date andre. 4 uker det er limiten! Om det ikke skjer noe stor forandring til den tid så blokker jeg all kommunikasjon og begynner og se etter en kvinne som vet hva hun vil. For alene resten av livet vil jeg ikke være.

Helt seriøst. Du ga meg akkurat det jeg vil høre. Takk for at du gidder å ta tiden til å skrive noe sånt - det ga meg lys i enden av tunnelen!

Hei jeg ble forlatt etter 25 år. Han var utro tre ganger. Allikevel vil jeg ikke miste ham, tror jeg. Eller jeg vet vi ikke kan være sammen mere. Men det gjør så utrolig vondt. Jeg ble sammen med ham da jeg var 19 år og har ingen nære venner. Mine foreldre er borte. Å starte et nytt liv uten han er skremmende. Jeg skjønner ikke hvordan jeg skal komme meg opp fra grøfta. Han hadde heller ikke følelser lengre, og driver nå med ei på sosiale medier. Jeg har gjort alle feil, sendt meldinger, ringt og mye mere. Vi har barn så vanskelig å ikke ha kontakt. Skal prøve å følge ditt råd. Håper det letter snart.

Hei jeg ble forlatt etter 25 år. Han var utro tre ganger. Allikevel vil jeg ikke miste ham, tror jeg. Eller jeg vet vi ikke kan være sammen mere. Men det gjør så utrolig vondt. Jeg ble sammen med ham da jeg var 19 år og har ingen nære venner. Mine foreldre er borte. Å starte et nytt liv uten han er skremmende. Jeg skjønner ikke hvordan jeg skal komme meg opp fra grøfta. Han hadde heller ikke følelser lengre, og driver nå med ei på sosiale medier. Jeg har gjort alle feil, sendt meldinger, ringt og mye mere. Vi har barn så vanskelig å ikke ha kontakt. Skal prøve å følge ditt råd. Håper det letter snart.

Er det noen muligheter for at dere, i alle fall på sikt, kan fortsette å være venner? Nå så kan det kanskje være vanskelig pga sjalusi hvis han finner en ny, men etter som tiden går, så er det flere som klarer det tror jeg, vet i alle fall om noen. Om det så bare er rundt bursdager og julefeiring.

Eller så er vel det lureste du kan gjøre å forsøke å få deg ditt eget nettverk med nye venner. Jeg vet at noen har funnet seg nye venner på møteplasser gjennom f eks kirken(som er for alle enten de er kristne eller ei), angstringen har åpent hus og du kan også melde deg på en gruppe som treffes hver uke, for det har du kanskje tid til nå? Jeg kan også tipse om Aktivitetsvenner.no, der kan du finne venner med felles interesser. Og selvsagt så kan du søke etter venner gjennom venneforumet her inne. Siden du ikke har nære venner akkurat nå, så tenker jeg at det å finne flere venner vil gjøre at du får det betydelig bedre og kanskje "glemmer" eksen mer.

Lykke til!