Hei,
Vi ble sammen i 2011 og giftet oss i slutten av 2012. Siden da har jeg gitt alt for henne, vi har fått barn, kjøpt bolig sammen, kjøpt bil, reist masse og kost oss.
I november begynte hun å true med at hun ville ut av ekteskapet, dette kom som et lite sjokk for meg, men jeg begynte å bearbeide mine følelser og forsøkte å forberede meg på et liv uten henne. Vi ble enige om barnefordeling , bolig og bil.
Noe som fikk meg til å tro at det skulle være mulig å samarbeide angående barnet, samt være gode venner i fremtiden.
I starten av desember fant jeg ut at hun har vært utro mot meg siden september.. Jeg forsøkte å gi henne muligheten til å fortelle meg sannheten, noe hun hele tiden vred seg unna.
Status nå er at hun har flyttet ut, når jeg for 3 dager siden konfronterte henne med at jeg vet at hun har vært utro, og at jeg har bevis, bare la hun på.- Etter det har jeg ikke hørt noe fra henne, annet en 2-3 kalde meldinger om barnet vårt.
Jeg sitter her og har det VELDIG vondt, jeg ønsker at hun forteller meg sannheten med egne ord, i det minste beklager det hun har utsatt meg for.
Er det for mye å forlange av meg at hun er ærlig med meg?
Jeg føler livet mitt har stoppet opp, klarer ikke å fokusere på noe annet.
Håper bare smerten forsvinner snart....

Hei. Send meg gjerne en melding hvis du ønsker å prate..jeg går igjennom noe av det samme.

Fikk vondt av og lese brevet ditt. Jeg må si hun er respektløs ovenfor deg, samtidig oppføre seg som det er du som har skyld i elendigheten. Jeg synes ærlig talt du fortjener mye bedre enn dette.

Det var vondt å lese innlegget ditt. Jeg synes hun er feig som frarøver deg sannheten, og at du har rett på å vite det.

Alt jeg vil ha i livet har du gitt henne... hadde aldri gitt slipp på en mann dom hadde gitt meg det

Det kan nok være vanskelig for å henne å innrømme dette nå, når du har avslørt henne om utroskapen. Det er veldig dårlig gjort av henne å ikke gi deg en forklaring på hva som har skjedd.Det kan jo hende at hun føler seg litt dum egentlig for det som har skjedd, det er ikke godt å si.

Det er smertefullt å stå i den situasjonen som du gjør nå.Vi får bare håpe at det løser seg og at du kan komme deg videre.Du har jo gjort din del for at forholdet og ekteskapet skulle fungere, det er synd at hun ikke ser dette.

Du får ta vare på deg selv og prøve å fungere som vanlig framover.