Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 24 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Har vi en fremtid?

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Har vi en fremtid?

jan 23 2022 - 22:59
Jeg ble nylig dumpet etter et langvarig forhold. Bruddet skjedde veldig brått og forhastet selv om det ikke var noen overraskelse for noen at vi har hatt en vanskelig periode. Vi hadde flere samtaler i etterkant av bruddet, og ble til slutt enige om å flytte fra hverandre men å holde kontakten.

Nå som vi har flyttet fra hverandre har h*n sagt at h*n ønsker å prøve å bli sammen med meg igjen, men at vi må gi det tid slik at forholdet ikke ender opp i det samme mønsteret som førte til bruddet. Ettersom vi ble sammen når vi var veldig unge og ikke har bodd alene før, kan jeg skjønne hvorfor h*n har et behov for å oppleve selvstendighet. Men jeg ble overrasket og lei meg av å se hvor lett h*n var villig til å risikere å miste meg for alltid. Selv om vi har hatt en vanskelig periode har vi vært sammen såpass lenge at jeg var komfortabel med tanken om at det å ha en vanskelig periode ikke skulle true forholdet på den måten.

Nå som vi bor fra hverandre merker jeg behovet for å ta kontakt hele tiden, men prøver å holde igjen å gi rom til at h*n kan ta initiativ når h*n har energi og overskudd til det. Det som er vanskelig er at jeg føler h*n distraherer seg selv med andre ting for å slippe å tenke på bruddet, og jeg ønsker ikke å sitte stille å vente for evig. Likevel greier jeg ikke å la være å håpe at tiden fikser alt.

Jeg føler at h*n ønsker å være i et forhold hvor alle de gode tingene kan nytes, men hvor innsats ikke kreves. H*n ønsker tid til å fokusere på seg selv uten å hele tiden måtte ta hensyn til meg. Men når h*n selv sier at målet er å komme sammen med meg igjen, føler jeg h*n burde gjøre mer for at forholdet skal kunne fungere. Samtidig ser jeg ingen grunn til å si at man ønsker å prøve på ny om det ikke er sant.
Avatar

..

jan 24 2022 - 02:05
Trist å høre at du har blitt dumpet. Det ble jeg også får noen år siden og det henger fortsatt i. Samlivsbrudd er noe av det verste som finnes. Jeg har opplevd 2 Samlivsbrudd mellom 2013 og 2019. Det er som en kniv stikker deg og at såret aldri gror. Var dere lenge sammen? Har du gått til noe psykolog eller sosinom for å snakke om dette?
Avatar

Hei

jan 24 2022 - 10:04
Jeg kan forstå din partners perspektiv, men jeg kjenner ikke detaljene eller dere.

Dere fant hverandre når dere var veldig unge, dere tok dere bryderiet med å flytte hver for dere, partneren din ønsker tid for seg selv og å ta det rolig for å starte på nytt etter hvert. Jeg tror det er fornuftig, når målet er å ikke fortsette i det destruktive mønsteret dere hadde. Jeg forstår at dette gjør deg usikker og at det er vanskelig for deg å gi han rom, men kan hende er det det som skal til tenker jeg. Dere har jo ikke dårlig tid sånn faktisk? Kanskje frykter du at hen skal finne en annen, men siden det ikke var årsaken til bruddet, så er det vel kanskje ikke så sannsynlig at hen skal lete etter noen ny når han har sagt det han har til deg? Men man har jo heller aldri full kontroll og garanti, om man bor sammen eller ikke. Jeg tenker at det er viktig at den personen man elsker skal føle seg "fri".

Ønsker dere lykke til!
Avatar

Hei, takk for fine svar!

jan 24 2022 - 13:25
Ensomfyr1985: Det er alltid så godt å prate med andre som kan forstå og relatere til situasjonen man er i, selv om det er trist å høre at du har vært gjennom flere vonde brudd. Jeg er faktisk selv utdannet sosionom, men har ikke snakket med psykolog om dette. Har for det meste prøvd å leve livet dag for dag og har pratet masse med venner og kollegaer. Vi har vært sammen i 6 år.

Heidia01: Det var så fint å lese kommentaren din. Det er akkurat sånn jeg føler det. Jeg har tenkt at den situasjonen vi er i nå, på mange måter kan være positiv. Vi har jo all tid i verden om vi begge ønsker dette. Det er bare så vanskelig og skummelt å vente på det. Jeg merker jeg er veldig redd for å gå inn med for store forventninger å bli skuffet og såret på ny.
Til forsiden