Etter 11 år sammen og 9 av de som samboere, fikk jeg brått beskjed av mannen i mitt liv at han ville ut av forholdet. Vi har akkurat kjøpt ny leilighet sammen, som ikke en gang er helt ferdig oppusset. I tillegg har vi prøvd å få barn de siste to årene uten hell. Han fortalte meg at han har gått og tenkt frem og tilbake i hele år på hva han skulle gjøre. Grunnen hans var at han bare ikke elsket meg mer.
Vi har hatt et fint forhold uten krangling og med mye kjærlighet. Men, han er en veldig introvert person og sliter med å kommunisere ut sine tanker og følelser. Jeg derimot, er utadvendt og åpen og snakker mye.

Det er så ufattelig vondt å ikke bli elsket tilbake lenger. Det er veldig rart og vondt å ikke skulle kysse han eller holde hånden hans lenger. Jeg kommer hele tiden på ting vi ikke skal gjøre sammen mer og er så lei meg for at jeg må flytte ut av den fine leiligheten vår. Han ønsker å kjøpe meg ut, men jeg syns det er vanskelig å tenke på at han skal fortsette sitt liv der, og kanskje med en ny kjæreste etterhvert.. Jeg tjener mindre enn han og kommer til å slite med å finne en leilighet jeg vil trives like godt i.

I tillegg sørger jeg enormt over tapet av familiedrømmen. Jeg hadde sett for meg et liv med familie sammen med han, og jeg hadde aldri drømt om at dette kunne skje. Så nå er jeg 34 år og er redd for at jeg aldri vil få barn eller finne kjærligheten igjen.

Vil så gjerne at han skal ombestemme seg!
Er det noen som har noen trøstende ord?

Det vil nok gå bedre etterhvert, du er 34 år ung så siden du sier du er utadvendt så finner du nok kjærligheten igjen når du minst venter det, det blir aldri for seint! Bare ta tiden du trenger og tenk på deg selv så vil det gå bra ser du.

Takk for oppmuntrende ord! Håper du har rett i at jeg finner kjærligheten igjen. Akkurat nå tenker jeg mest på alt jeg har mistet og da er det vanskelig å tenke på alt som kan vente meg...

Tror det er naturlig å sørge over det man har mistet før man kan se frem til det som venter, det går nok bra, bare ta tiden til hjelp med det så skal du se ting blir bedre før du minst venter det.

Kjærlighetssorg er forferdelig vondt, men du vil merke at det går bedre og bedre etterhvert som tiden går. Bruk familie og venner til å prate med, gjør noe du liker, skaff deg en ny hobby etc. En dag merker du at sorgen og savnet ikke er like sterkt. Du kommer garantert til å treffe kjærligheten på nytt og bli lykkelig. Tro meg. har vært der mange ganger selv. Lykke til og ta vare på deg selv. Klem

Gråt litt av meldingen din faktisk og det er veldig ulikt meg. Er gjennom det samme som deg, og kjenner på det samme som du gjør.

Det er helt forferdelig.

" Du kommer til å bli elsker igjen. Du kommer til å få deg bra igjen. Det er vondt nå, men det blir bedre. " Det sier jeg til meg selv hver dag, og noen få ganger hjelper det. Jeg sender deg gode tanker.

Jeg giftet meg med den mannen jeg trodde jeg skulle tilbringe livet mitt med, men han bestemte seg at jeg ikke var god nok etter 4 år sammen og han sitter med leiligheten og alt vi stiftet sammen og jeg sitter igjen med angst og depresjon jeg føler jeg burde hate han men alt jeg tenker på er hvem skal holde meg på kvelden når jeg er alene og fortvilet hvem skal holde hånden min. Jeg er så utrolig trist og såret det Gjør så vondt i hele kroppen jeg spiser ikke er hele tiden sliten tankene suser i vei og jeg raser ned i vekt og jeg er så redd livet mitt ser ikke så lyst som det gjorde for et par måneder tilbake

Bruk tid på å sørge, men etter hvert må du bare se fremover. Jeg er helt sikker på at du finner deg en ny en. Og husk; hvis dere virkelig var ment for hverandre, vil dere også finne veien tilbake. <3 Hvis dere ikke gjør det, betyr det at du er ment for noen andre, og han vil du finne. Lykke til!