Det fant jeg ut idag og konfronterte han. Jeg leste en melding han hadde sendt henne. Vet det er fullstendig feil av meg. Men jeg er knust av sorg. Leter rundt på nett etter håp som vil fortelle meg at det vil gå bra. At kjærlighetssorg vil gå over. Om andre har opplevd det samme. Deres erfaringer. Vet at alle opplevelser er forskjellig. Jeg bare gråter og sendt han utallige meldinger. Han vet jeg leste meldingen og føler jeg har tråkket over en grense. Men hva om jeg ikke hadde lest den? Han vil ha tilbake en eks. Etter fem år. Vi vært sammen i fire. Men mye til og fra. Har hørt at hun ikke vil ha han tilbake. Så føler han har brukt meg som trøst. Selv om han har sagt de fineste ting jeg faktisk tror han mener. Kanskje Det beste hadde vært å levd i uvisse. Men jeg tenker at nå vet jeg. Jeg må la han gå. Uansett hvor forferdelig hardt det er. Han er svært glad i damer. Og vært utro tidligere. Noe jeg tilga, men aldri glemte. Vet han har kontakt med flere damer. Men har stolt på at han ikke har krysset en grense selv om jeg ikke liker all kontakt han har. Han sier jeg er sjalu. Ja jeg er det. Men i rimelighetens grad. Jeg ønsket bare en trofast mann i tanker og handling.

På en måte ville det kanskje vært best å leve i uvisshet. Men, i ditt tilfelle så var det engang slik at du fant det ut.
Det hørtes ut som en særdeles vond og vanskelig erfaring både med utroskap og det at du lurer på om du har vært en trøst og nest best så lenge forholdet har vart...
Ville trolig hatt de samme spørsmålene selv!

Allikevel så er brutte relasjoner alltid vondt og vanskelig på sine måter. Til en viss grad må man være forberedt på å gi det tid (noen ganger virker tiden evig og uendelig lang). Et annet aspekt er en manglende optimisme i forhold til fremtid osv
....dette er i hvertfall hvordan min erfaring rundt det hele er.

I ditt tilfelle vil jeg derfor forsøke å trekke frem lyspunktene slik jeg oppfatter de.
For det første vurderer jeg med den informasjonen du gir om han, karen til å være en preimiedust.
Har dypt respekt for at du har rom og hjerte til å tilgi utroskap. Men, måten han har behandlet deg i forhold til det er eksepsjonelt respektløs og nedverdigende.
Alt i alt får jeg inntrykk av at du er et godt og varmt menneske. Selvsagt med dine feil og mangler, som oss alle. Men, et fint menneske med omsorg og kjærlighet for andre.
Og på dette punktet skal du ikke være i tvil om hvor mye du fortjener langt bedre mottakelse av dine handlinger!
Med dette sagt så ligger det kanskje i kortene......denne nødvendige prosessen med smerte og sorg som du er i nå, den befrir deg fra å kaste bort mer tid på noen som ikke fortjener noe som helst fra deg!

Ønsker deg alt godt og håper du kan se lyset i tunnelen!

Tusen takk for svar. Jeg håper tiden blir bedre. Han sa til meg igår at jeg hadde misforstått meldingen og drar alt ut av kontekst. Jeg sa, forklar meg! Men det ville han ikke. Men hva kan jeg misforstå? Det sto svart på hvitt at han tenker på henne hver eneste dag og elsker henne. Han vil ha henne tilbake. Samtidig som han sier de flotteste ting til meg som jeg virkelig trodde på. Han kan sikkert elske to stykker. Men jeg vil ikke være nest best. Han omgås mye med hun han var utro med også. De er venner og han har sagt at det må jeg godta. Han har til og med innrømmet at de har hatt sex når vi har hatt pauser. Jeg har virkelig gått noen runder med meg selv for å være trygg på at han ikke går over streken med henne igjen. Jeg har konfrontert dem, og de sier de ikke vil gå bak min rygg. Men jeg vet hun er så glad i han og vil ha han. Jeg vet dette er idiotisk av meg å godta. Hvem andre hadde godtatt det?! Jeg har vært så svak for han. Nei jeg har blitt lekt med alt for mye og latt meg leke med. Jeg har vært dum. Han har hatt en makt over meg som han har utnyttet. Men dette er så utrolig vanskelig! Så vanskelig at jeg nesten ikke vet hvordan jeg skal holde meg oppreist. Spesielt nå som jeg vet alt sammen. Jeg ønsker han jo alt godt i livet. Han sliter nok med sitt og det han ha opplevd. Men han dro med seg meg ned.

Bare hyggelig å gi deg svar!
Tenkte det ville være mer beroligende å høre noen andres tanker rundt situasjonen, enn å sitte alene med tankene.
Men, ønsker gjerne å fortelle deg noe ettersom jeg tolker/oppfatter deg som unødvendig hard mot deg selv oppi det hele. Det er ikke for å være vanskelig, men jeg forstår at det sikkert kan oppleves litt slik :
I mitt perspektiv er det rett og rimelig å snu store deler av det du gir uttrykk for, på hodet. Med det mener jeg at du ikke har noe som helst du burde laste deg selv for. Naturlig nok har du forbedringspotensiale på lik linje med andre, men det er virkelig ikke du som har gjort noe galt. Slik jeg oppfatter din historie så har du gitt omsorg, kjærlighet, empati og rom for å feile. Mer enn noe annet så burde du være stolt av å evne nettopp dette, også er det selvsagt trist at mottageren viste seg å langt ifra fortjene det.
Vet du hva jeg synes du burde gjøre med det?.....kalle det uflaks, ta med deg erfaringene fra relasjonen og gjøre de beste ut av det og ikke minst fokusere på at denne erfaringen forhåpentligvis gjør deg bedre rusta i fremtiden når det gjelder vurdering av hvem "som er verdt tida di".

Mulig jeg er i overkant positiv og kanskje tar et perspektiv som, forståelig og naturlig nok, kanskje er utfordrende for deg å innta på det nåværende tidspunkt. Håper allikevel at du ser at det er flere måter å se det på og utallige muligheter for å se optimistisk på fremtiden :)

Skal avslutte med å si at det var et urettferdig utfall at han endte med å dra med deg ned, uavhengig av hva han har med i ryggsekken sin.
Krysser fingrene for deg, heier på deg og ønsker deg utrettelig med optimisme og pågangsmot!