Samboeren min, som da nå er eksen min gjorde det slutt med meg for tre dager siden helt ut av det blå. Jeg hadde noen møter med legen osv og når jeg kom hjem så satt han på sofan og sa vi måtte snakke, Så gjorde han det slutt og fortalte meg at han hadde pakket en bag til meg med noen klær og at faren min sto utenfor å ventet på meg. Nå eier jeg ingenting mer og bor hos foreldrene mine.

Jeg syns ikke han gir meg noen bra forklaring på hvorfor han gjorde det slutt, men han sier han ikke elsker meg og ikke ser no fremtid sammen, men han vil fortsatt være gode venner og vi skal møtes på Onsdag for å snakke om ting.
Han sier han er knust og dette er det vanskligste han har gjort i hele sitt liv, men hvis han ikke elsker meg mer hvorfor har han det så vanskelig? Og kan det bety at han gjorde det slutt fordi han mente det var best for meg? ._. Jeg er så forvirret.

Det er i utgangspunktet vanskelig å beskrive valgene andre tar, uten egentlig å høre deres versjon av hvorfor. Årsaken er jo at det er alltid 3 sannheter, den til den ene parten, den andre og den virkelige. En hypotese kan jo være at siden han beskriver det som meget vanskelig at dynamikken i forholdet kanskje ble for mye å bære – jeg vet ikke hans bakgrunn, forutsetninger etc, men noen ganger kan ting bli for mye for et menneske uansett hva – det er ikke slik at man ser det eller kunne forutse det før en plutselig står der: Minnes jeg deg rett fra et annet innlegg, så finner jeg det ikke helt merkelig måten det ble gjort på…fra en utenforstående sitt ståsted så virker måten det ble gjort på en brutal måte, forutsatt at ingen tegn var der i utgangspunktet. Men likevel finner jeg en viss omsorg i måten det ble gjort på – for selv om måten var brutal så var den egentlig også noe omsorgsfull…hvor mange samboere sørger for å varsle pårørende i forkant av et brudd for å sørge for at personen ikke er alene like etterpå?
I forhold til bra forklaring så blir den noe subjektiv – ref det tidligere innlegget har han gitt en forklaring, og spørsmålet blir jo litt,hva er en bra nok forklaring for deg gitt at du nå er såret og lei deg? Er noen forklaring da bra nok?
Det å ikke elske noen er ikke ensbetydende med at personen ikke bryr seg. Min forhenværende elsket heller ikke jeg på slutten, jeg avskydde henne for måten hun var mot meg, men jeg brydde meg likevel fordi jeg visste hun hadde det vondt, verre enn meg. Bry seg om noen er ikke nødvendigvis = elske, den ene må ikke være der for at den andre også skal være der, men i hvor stor grad er en annen sak. Jeg ville beskrevet elske som en følelse som kommer i tillegg, bry seg om er grunnpilaren sammen med å være hverandres bestevenn…på toppen kommer følelsen av å elske personen. Forsvinner den er det ikke nødvendigvis slik at pilaret er helt ødelagt, og omsorgsfølelsen kan godt være der for det.