Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Ganske lei...

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Ganske lei...

jan 14 2012 - 04:49
Som jeg har lest i andre tråder, så har også noen av dere blitt forelsket i en god venn/venninne.

Jeg studere musikk i Oslo, og møtte da vedkommende på skolen. Altså vi går i samme klasse. Musikalsk er vi begge enige om at vi passer så bra sammen. Dette er da det som fikk meg til å bli interessert i henne, i tillegg til at hun er vakker og snakker norges fineste dialekt.

(jeg vil bare legge til en kommentar her om at jeg ikke er dyktig til å skrive eller ordlegge meg.. menmen)

Det hele startet med at vedkommende, noen felles venner, og jeg endte opp på et lite nachspiel i leiligheten min. Når alle var ferdig med det så skulle de fleste sove der (jeg har en ett-romsleilighet så det ble trangt.) ihvertfall så sov jeg på gulvet, men denne jenta inviterte meg til å ligge ved siden av henne. Det var en veldig fin opplevelse, og jeg blir varm av å tenke på det.

Jeg ville ha mer. Noe som gjorde at det som skulle komme fikk en komplisert start. Jeg er veldig sjalu og konkurranseinnstilt. En av mine gode venner var også interessert. Kontakten med han har jeg ikke nå lenger.

Det blir så mye skriblerier.

Vi sov ihvertfall ganske ofte sammen far januar måned til august.
Hun har vært obs på at det kun var det det var. Jeg fortalte at jeg var enig, men var jo egentlig overbevist på at jeg kunne få henne til å tenke annerledes. Fra januar til august har jeg vært ganske på tryne flere ganger, vært sjalu, mistenkt mine beste venner får å gå bak ryggen min. Alt dette gikk da bort med en gang jeg fikk bekreftet at hun vil sove sammen igjen.

problemet mitt var da at hun hadde bestemt seg for at når skolen startet igjen i august så skulle vi være over. Jeg hadde ikke samme innstilling. Det ble jo heller ikke helt over med en gang. Jeg klarte å "overtale" henne til å overnatte både hos meg og henne.

Nå er det da helt slutt, jeg fikk streng beskjed om at hun kommer aldri til å sove i min seng en gang til, og det samme gjelder hennes seng. Hun har flyttet sammen med min beste venninne, noe som gjør det problematisk for meg å være med min venninne. For det ble sagt mye dumt etter "bruddet", så jeg skammet meg over å være i hennes nærvær. Og jeg føler det nå også.

Problemet mitt er da, per dags dato, at jeg savner henne så mye. Jeg savner den trygghetsfølelsen av å holde henne, og at jeg er sjalu til de grader. Dette begrenser livskvaliteten min betydelig. Jeg har problemer med å snakke med andre mennesker, fordi jeg vet ikke om de kan være en trussel mot meg eller ikke. Jeg sliter med sosiale situasjoner, spesielt på skolen hvor vi da er "låst" inne i samme lokale.

jeg detter litt ut av det jeg selv skriver.

Hver kveld setter alltid tankene mine seg fast. Jeg skaper de største konspirasjonsteoriene om hvordan hun har såret meg nå, hvem hun deler seng med og hva hun gjør. Magen vrir seg og jeg får ikke sove, jeg har ikke matlyst.

Jeg vet ikke om det kommer noe særlig ut av dette, men jeg trenger bare noen som kan se på saken kan man vel si.

Selv er jeg kongen av selvinnsikt, jeg er så og si fullstendig klar over følelsene mine, men jeg klarer ikke løsrive meg.

Takk ihvertfall (:

-J

Til forsiden