Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Går det aldri over...?

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Går det aldri over...?

okt 4 2007 - 13:49
Det ble slutt mellom meg og kjæresten min i april, men jeg har fortsatt vondt inni meg. Moren min sier at d går over, men d har nesten ikke blitt bedre i løpet av disse månedene. Jeg er lei av å savne, jeg er lei av å være trist....
Avatar

Re: Går det aldri over...?

okt 5 2007 - 17:46
hei jeg husker da jeg var 16, å det ble slutt me kjæresten min som jeg hadde vært sammen med i ett år. Jeg hadde så vondt inni meg å var mye lei meg etter at det ble slutt. slik hadde jeg det i ca 1 år. Det gikk til et punkt at jeg selv sa at nå var det nok. Det varte ikke lenge før jeg møtte en ny gutt, å han er nå min ektemann.

Kan skjønne om du synes det er lenge å være lei seg over sin ex, men tro meg det går over etterhvert. Og når det skjer, så tror jeg at du kommer til å møte andre gutter som er intr. i deg. Gi det bare tid, prøv å skriv ned hvordan det føles. kanskje kunne skrivet et brev til han, husk du trenger ikke å gi det til han men det kan hjelpe litt på om man får skrive ned hvordan man har det, føler seg.
Avatar

Re: Går det aldri over...?

okt 7 2007 - 18:30
hei du.. jeg må nok si at det går over med tid tar det.. moren din har helt rett i at det går over..

bruk tiden fokuser på andre ting.. vær aktiv og prøv å finn på noe når savnet er som værst det er mit beste råd

kjærlighetsorg er meget smertefult uansett.. dessverre
Avatar

Re: Går det aldri over...?

okt 13 2007 - 01:23
hei, eg e ein gutt då, men nå ei jenta knuste meg, så begynte eg å spela, å d jore eg ett år, d funka kjempe se terapi for meg, så d du må jer e å finna på någe du lige, elle kansje elske å jer te du har glømt d av, funka jaffal for meg =)
Avatar

Re: Går det aldri over...?

okt 21 2007 - 01:32
jo, d må jo gå over!! viss ikkje he eg et problem... E dødsforelska i en mann, eg e 28 år,så d he jo hendt at he våre forelska før!! He t¨å me ei jenta på 9 så vise d,:)
HATE den der begynnar fasen, der en ikkje vett koss d går...
Men han mannen må ha TID t å bli mer enn bare gla i meg.... (hææææ, e du gla så e du gla...hehe) Tolmodighed min venn... e någe drid....men hb d funke...
Nå ska du få ett råd som suge...(men som vise seg å virka) ha d gøy!! Me leve bare ei gong! Men for alt i verden.........kjemp for d du vil ha:) GO GIRL!!!!!!!!!!
Avatar

Re: Går det aldri over...?

nov 8 2007 - 19:11
Hei du!
Jeg forstår hvordan du har det.. Skjedde det samme med meg, ble slutt med kjæresten i april (på bursdagen min faktisk :(
Men jeg er fortsatt ikke over henne og tenker på henne, har vansker med å sove og spise.. jeg skjønner aldri når smerten skal ta slutt! men det som folk sier er at hvis du fortsatt har kontakt med eksen er det lureste du kan gjøre å kutte kontakten til du er over han hvertfall og gjemme unna de ting som minner deg om han..
jeg vet det er vondt har akkurat levert tilbake forlovelsesringen og pakket ned mesteparten av bilder osv i en eske.. Men prøv å være opptatt med venner og finn på ting så du ikke tenker på han! Så plutselig før du vet ordet av det har du glemt han og kanskje blitt sjarmert av en ny? ;) Lykke til ihvertfall!
Avatar

Re: Går det aldri over...?

feb 7 2008 - 23:51
jo. det går over ,
men for enkelte tar det år.
Jeg for eksempel brukte 5 år på komme over kjærlighetssorgen etter bruddet med x`n. Det er jo fremdeles litt sårt å tenke på men eg har hatt forhold etter dettes om ikke funket og man lærer seg teknikker/måter å tenke på for at det skal føles litt lettere. dette er selfølgelig lett for meg å si som ikke har den fjerneste anelse om hvor fælt akkurat dette var for akkurat deg, men det er kanskje viktig at man jobber litt med tanken på at det kan være andre dær ute for deg og ikke bare fokusere på tapet men se fremover. klarrt du ikke vil se fremover ,det var jo dere to for altid -trodde du. en venine av meg bruker å si at du må gi deg tid til å sørge og da mener jeg sørge ordentlig ,ikke legg bånd på følelsene ikke steng dem inne . gråt,rop,barrikader deg i sofaen med kakedeig eller is, bo i pysjen i en uke,bryt sammne i gråt på offentlige plasser eller hva det nå er du føler for å gjøre. i følge venninnen min skal du nå etter en uke si til deg selv :"nå skal jeg ta vare på meg selv og komme meg videre" og etter så mye sorg burde du ha fått sorgen på avstand og nå føle en slags rolig tommhet inni deg.
Å la sorgern komme ut og gråte kam ikke sakde så det tror jeg er et relativt trygt råd å gi.
gråt så mye du vil så ofte du vil. det hjelper
nå er det vel en stund siden du skrev innlegget så forhåpentligvis ha r du det bedre nå.
klem fra "bluepolar"
Avatar

Re: Går det aldri over...?

mars 4 2008 - 09:25
Jeg veit akkurat hvordan du har det... Det som hjalp meg gjennom den tunge stunden som varte i 2 år. Det var og skrive brev til han.... Sinte brev, glade brev, sorg tunge brev.
Greia er den at han får aldri de brevene, og du får en utblåsning. Du kan skrive ned følelser og tanker om og med han. Det høres helt dumt ut, jeg veit:) Min første tanke var bare, herregud så dumt, men det hjalp faktisk meg.... Så sett deg ned og skriv side opp og side ned. Lykke til:)
Avatar

Re: Går det aldri over...?

nov 2 2008 - 22:14
Jeg har hatt kjærlighetssorg hele livet og jeg trenger terapi akkurat nå er jeg mitt oppe i en det har vart siden bursdagen min!:'( Jeg føler meg så lost!Jeg føler meg så halv og jeg savner han sånn men DET ER VISSE TING JEG IKKE FINNER MEG I !MED HAN!Jeg håper ennå at han skal ringe for da kan jeg ta igjen!Og samtidig det er over sier jeg til meg selv det er faen ikke lett!Herregud for en fyr,deilig og se på men ikke så ålreit på innsida!Jeg gråter fortsatt og føler meg så jævlig trist lei meg og sint på han!Han bør virkelig skjønne at han ikke er i stand til å ha en kjærste!Da må han forandre på visse ting!Jeg fatter ingenting han går til psykolog og er omgitt av kvinner han kan spørre til råds!
Avatar

Re: Går det aldri over...?

nov 22 2008 - 18:14
jeg er forelska i en jeg kan få men jeg kan ikke ta imot. Jer gift og må derfor prøve å glemme.Når jeg er sammen med han er jeg i himmelen.Jeg liker alt ved han og jeg er beruset. Så nå gegynner sorgen. Jeg vil sørge resten av livet.
Avatar

Re: Går det aldri over...?

nov 24 2008 - 12:58
Jeg er en gutt noe over 20. Kjæresten min gjorde det slutt med meg for en stund siden. Ikke fordi hun ikke elsket meg, men fordi jeg ikke passet til fremtidsplanene som hun plutselig følte hun måtte ta stilling til.

Jeg føler det er fornuftig, men jeg tenker så mye på henne. Føler hun har sviktet meg. Er redd jeg skal måtte bruke lang tid på å komme over henne. Nå bor jeg et annet sted, men før eller siden skal jeg tilbake tid hun er. Alt kjennes jævlig nå. Ser det bare er jenter som skriver inn her.

Vit at jeg som gutt har det veldig vondt også. Det er ikke bare jenter som kan ha vond sorg. Så noen tips om hvordan komme seg over eksen. Vanskelig, men hjelper å være aktiv. Det er om morgenen og i helgene det er verst for meg. Når jeg er sammen med folk fungerer jeg noenlunde..
Avatar

Det var kjælighet likevel.

nov 25 2008 - 09:09
Jeg har opplevd noe rart angående kjærlighet. Jeg traff ei dame i 1994. Hun var ute etter en mann i huset, mens jeg var bare interessert i vennskap. Jeg sa til henne at vi kan bli venner, men at jeg ikke ville flytte inn til henne. Hun var mer innstilt på at jeg skulle flytte inn og det virket som om at hun var veldig interessert i meg. Vi var gode venner i mange år, men så fant hun en venn som ville flytte inn til henne. Vi hadde fortsatt kontakt, men etter ei stund hadde hun ikke behov for kontakt med meg, da begynte jeg å skjønne hva jeg hadde mistet, og jeg følte det som en kjærlighetssorg. Jeg oppdaget at jeg var mer avhengig og glad i henne enn jeg tideligerer hadde skjønt. Vi hadde da et nært og bra forhold. Jeg er ikke i dag sikker på hvorfor jeg ikke valgt henne. Jeg har hatt en del psykiske plager og jeg lurte på om jeg pga det ikke følte at jeg var istand til å bo sammen med ei dame. Hun var igrunnen ei snill dame, men sta, men hun var ute etter en mann i huset. Jeg husker godt første gangen jeg traff henne, hun virket så grei at jeg ble overveldet, men jeg reagerte også på at hun var veldig stor og kraftig og jeg tenkte som så at hun ikke var den dame utseendemessig som jeg var ute etter. Men i ettertid så skjønner jeg bedre at det ikke er utseende som teller, for vi opprettet et nært og fortrolig forhold. Jeg angrer slik i ettertid at jeg ikke flyttet inn til henne, hun betydde mer for meg enn jeg ante. Følte det som sjalusi når hun fant en samboer. Jeg har ofte lurt på meg selv om jeg velger de riktige valg spesielt når det gjelder damer. Jeg er også etterpåklok. Er det noen som har opplevd noe i samme gate som dette?
Avatar

Re: Går det aldri over...?

nov 25 2008 - 09:16
Jeg har da kjærlighetssorg og det er ikke noe sælig. Føler jeg har problem med å aktivisere meg og fungere normalt.
Avatar

Re: Går det aldri over...?

april 9 2009 - 20:17
har samme greia =( var ikke ilag med henne men utvikla følelser..... men vi hadde det kjempefint, helt til huh.... gikk lei av meg å snakka ik til meg mer.... er kjempe smertefult.... :(
Avatar

Re: Går det aldri over...?

mai 14 2009 - 15:29
nei det går for de fleste alldri over,mistet min bestevenni mars-08etter å ha bodd sammen i
15år,

nb
bestevebben var pusegutten min
Avatar

Re: Går det aldri over...?

juli 2 2009 - 23:19
Jeg orker rett og slett ikke å lese alle svarene dine.
Jeg har de siste to ukene gått opp og ned i kjærlighetssorg. Jeg fant ut at han hadde ligget med ei annen jente og slo opp. Uten å egentlig vite alle fakta. Nå angrer jeg. De første dagene var jævelige, jeg spiste ikke, kastet opp vann (alt jeg hadde i meg) Så gikk ting bedre. Jeg snakket med han og fant ut at det var noe mer bak det. Vi ble ikke sammen igjen og er det fortsatt ikke. Derimot endte han opp sammen med henne, lang historie. I dag sa han at han ville ha henne, at han var 65/70 % sikker på at han ikke ville bryte forholdet og det sårer sterkt. Likevel så liker han meg osv, så jeg er ikke sikker på hva fremtiden bringer. Jeg har et lite håp, men burde ikke ha det, bedre å være klar for at jeg har mista han for alltid. Jeg har kastet opp i dag også, men klarte å få i meg mat mot slutten av dagen. Likevel er alt vondt inne i meg. Jeg vil kutte meg, men har lovet å slutte. Jeg kuttet meg i går pga det her, da følte jeg til og med bedre enn nå. Jeg er ikke klar for et år til med denne følelsen. Har aldri kjent noe som dette før, bare de to dagene.

Det gjelder å holde deg seg opptatt, men likevel ikke fortrenge alt sammen. Snakk ut om det da det trengs og ha det gøy da du klarer.
Avatar

Re: Går det aldri over...?

nov 22 2009 - 15:35
Joda, det går over, akkurat like fort som du vil gi slipp. Det er ikke lett, og du må ikke forvente at det skjer naturlig. Du må jobbe med degselv, finne glede i hverdagen, og ta ibruk det tipset som står ovenfor. Prøv å få ut alle følelsene dine for degselv ved hjelp av gråt osv...

Selv kjenner jeg meg ganske godt igjen i det Jente1992 skriver. Kjæresten min var "utro" men jeg tok henne tilbake, for så at hun uten å si noe gikk tilbake til han andre igjen, og siden har blitt der. Det er tungt. Veldig tungt. Men det er hennes valg, og ærlig talt vil jeg si at hun er blind. Men jeg kan ikke åpne øynene hennes for evig tid, jeg må rett og slett la henne forstå en dag hvor hun gikk feil, og forholdet deres vil nok ikke vare. Da vil hun forstå. Men innen den tid må jeg ha gjort såpass mye arbeid med megselv at jeg ikke vil ta henne inn i mine armer igjen, det er det som frister mest, men jeg tror at for henne etter dette vil jeg aldri bli noe annent enn en venn. Det gjør så vondt å få spørsmålet "men vi kan da alltids være venner?". Men hvis du skal være grei med både deg selv og henne, så si ja. Du må huske dog å prøve å vise denne personen at slike ting som hun/han gjør, ikke er greit. Det er noe av det værste du kan gjøre mot et menneske uten å bryte "genevé" :)

Det gjør vondt, men livet ditt frammover blir akkurat det du selv vil at det skal bli. Jeg har det vanskelig, du har det kanskje vanskelig, men vi skal komme oss igjennom dette sterkere enn før.
Til forsiden