Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 24 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Forvirret, forelsket og utro

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Forvirret, forelsket og utro

juni 23 2015 - 15:24
Hei
Nå må jeg bare fortelle min historie i kjærlighetslivet. Jeg er blitt et monster, en utro dust som ikke klarer å stoppe. Men hva har skjedd før dette?
Mitt forhold startet for godt over 20 år siden, Vi var begge under 20, jeg uerfaren og egentlig ikke så opptatt av å få meg dame. Så dukker det opp en jente, hun er hyggelig og litt annerledes enn alle jålejentene. Det ender med at vi er på en fest sammen, og når det er på tide å avslutte vil hun ha en klem. Det ender med at det tar veldig lang tid å avslutte kvelden. Jeg syntes jo hun var en hyggelig og søt jente, men var ikke forelsket. Det ble slik at vi fortsatte der vi slapp, og jeg likte å være sammen med denne jenta. Vi flyttet sammen etter kort tid, og kjøpte hus før vi var 25 år. Der bor vi enda. I mellomtiden har vi kost oss masse sammen, fått barn sammen og hatt kriser som vi har taklet sammen. Hun er en fantastisk person som bryr seg om(og med) alle rundt seg. Hun er god tvers i gjennom. Så kommer det for en dag etter 10 år, at hun har vært utro. Hun forteller med sorg i hjertet og anbefalinger om å gå fra hverandre fordi jeg fortjener noe bedre. Jeg tok nyheten med stor ro, og tenkte at siden hun forteller og at det kun var sex og ikke følelser for personen(e) (det skal med årene vise seg at det ikke bare er en) Så er det viktigste at det er meg hun vil leve med. Faktisk synes jeg det var helt greit, siden det "bare" var sex. Senere får hun følelser for en felles bekjent, men skal vist nok ikke hatt sex med han. Dette synes jeg var en tung tid, men også dette kom vi over to ganger. Etter vi fikk barn skal vist dette ha opphørt, og hun har tross alt fortalt om sine ekspedisjoner. Utrolig nok tenner jeg litt på de episodene hun "bare" har hatt sex med andre. Fra hennes side har altså utroskapen tatt slutt de siste 17 årene.
Men så var det meg da, jeg startet ikke lenge etter hun sluttet. Første gang var for 13 år siden. Jeg ble så nysgjerrig på hva er det jeg går glipp av, skal jeg kun ha sex med en kvinne i hele mitt liv? Nei, jeg "måtte" forsøke noe annet også. Det startet med en prostituert norsk jente i en leilighet i Oslo. Hun var så hyggelig at jeg følte det nesten som om vi var sammen. Jeg møtte henne aldri igjen, men jeg hadde siden et par andre mindre vellykkede forsøk med prostituerte. Så kom Internett i hus og kontaktflaten ble større. Nå ble det sex både med par og gifte kvinner på eventyr, til og med gutte-sex uten jenter ble forsøkt en gang.
Så viser det seg at vi har felles bekjente, et par som er litt for å dele på godene. Det ender med at jeg og mannen hennes deler på henne noen ganger, men jeg har også stunder med henne av og til. Selv i disse dager er det snakk om å få til noe. Vi ønsker at min kone skal bli med også, men hun tåler ikke tanken på at jeg har kontakt med noen andre. (Så det er i skjul som alt annet) Som om ikke det er nok viser det seg at hun har enda to venninner som er på tilbud siden, og det må jo gå som det går. Også disse to har fått, og den ene får fortsatt en skjeden gang.
Dette er jenter jeg ikke kan tenke meg å bo sammen med som par, de er til hygge i ny og ne. Nå synes nok de fleste at monster er en passende beskrivelse, og jeg er så enig. Dette er en person jeg ikke ønsker å være. Jeg tror det er blitt en blanding av besettelse, forelskelse, flukt og depresjon over et ruinert kjærlighetsliv.
Hvorfor er det ruinert? Vi har overlevet hennes utroskap, hvorfor ikke mitt? Det kan være fordi at hun bedyrer at hun ikke hadde kunne takle det på samme måte som jeg. Derfor forblir det taushet fra min side, men hun tenker på om det er noe, og det er det jo. Min frustrasjon er kanskje ikke først og fremst disse damene, de kunne jeg slutte å ha sex med når som helst. Dvs. dersom behovene ble dekket hjemme.
Men slik er det ikke. Hjemme er det tørke på kjæreste følelser og sex. Det er ikke gøy når enhver tilnærming avfeies fordi ett eller annet unnskyldning til en hver tid. Eller når partner begynner å snakke om husvask og prosjekter midt under den sexen vi prøver å ha. Jo, vi har sex. Det er bare så sjelden, og lite lekent. Før lekte vi mye, og vi hadde det gøy når vi sexet. Nå føles det som en plikt i et tynt forsøk på å redde stumpene.
Så kommer egentlig årsaken til mitt indre uro og frustrasjon, nemlig forelskelse...
Midt oppi dette møter jeg selvsagt en jente som er så utrolig flott. Hun er ALT hva jeg synes er bra hos en jente. Krisen er når det viser seg at følelsene er gjensidige. Problem: Jeg er gift og har barn, og vil ikke for alt i verden utsette mine barn for et brudd. Ei heller ønsker jeg å såre min kone, jeg er jo utrolig glad i henne. Men jeg begynner å lure på om jeg egentlig elsker henne. Jeg har jo ikke hatt de følelsene jeg har for denne nye jenta, for noen andre før? Eller har jeg bare glemt det?
Jeg er usikker, jeg kan faktisk ikke huske det. Det jeg vet er at jeg taklet at min kone knullet andre menn. Tanken på at denne jenta kan gjøre det samme er helt uutholdelig. DA ville jeg blitt såret. Men hun har jo også en mann som hun er glad i, og de lever et liv fjernt fra mitt. Så at hun skulle velge å bytte virker helt ulogisk. Jeg kan ikke tilby i nærheten av samme livet som hun har i dag. Vi treffes ganske regelmessig som venner, men følelsene sier noe helt annet. Jeg tenker på henne hver dag, flere ganger om dagen, savner å ha henne i armkroken, høre stemmen hennes, holde henne i hånden, alle de kjæreste tingene som jeg burde få dekket hjemme. Ved noen få anledninger har vi gått over grensen, men det er ikke sex som er drivkraften for å være sammen med denne jenta. Hun er bare min "soulmate"
Jeg har fortalt at jeg elsker henne, og det har ingen andre hørt uoppfordret. Det er kanskje kraftig kost tidlig i en forelskelse tenker du kanskje, men det tok 4-5 år før jeg sa det, så det er ikke bare et blaff.
Jeg vet ikke hvordan jeg skal klare å takle hverdagen lenger, hvordan skal jeg kunne være tilstede i situasjoner? Når skal jeg føle lykke, og indre ro?
Hjemme er det barna som binder oss sammen, det er lykke å se de vokser og har det bra. Jeg lurer på hva som skjer når de blir eldre, og det lurer faktisk min kone på også. Forskjellene i hva vi finner glede i øker og øker. I mellomtiden flykter jeg fra virkeligheten, fra gråt i bilen til og fra jobb, på kontoret, i sengen og stort sett der jeg er alene. Og måten jeg gjør det på er sex med andre, da glemmer jeg en liten stund hvem jeg egentlig elsker, og lar kroppen få sine etterlengtede behov dekket. Mentalt er det bare med på å bygge opp skammen i etterkant. Det er som narkotika,(tror jeg, har ikke forsøkt) jeg vet jeg ikke skal ta det, men det gir en rus bort fra sorgene.
Jeg tenker at dersom jeg var sammen med hun nye jenta, så kunne jeg ALDRI gjort noe slikt, samtidig gjør vi det jo begge to til tross for at vi har forhold hver for oss.
Nå går jeg å håper at vi holder ut til ungene flytter, og at vi innen den tid har funnet tilbake. Eller at hun da finner en kjekk og snill mann, som kan glede seg over de samme ting som henne. Jeg ønsker ikke å såre noen, men det takler jeg vist utrolig dårlig. Da er det fortalt, til hvem vet jeg ikke, og hvem som har fortalt vet ikke dere. Kanskje det hjelper, kanskje ikke, men da er det også forsøkt.

Frustrert
Avatar

Hei

juni 23 2015 - 19:29
Dette var litt av en såpe-historie..Det er trist at dere er sammen bare pga barna..og sikkert også fordi dere har vært sammen så lenge. På godt og vondt. Men før eller senere må dere ta et valg, tror jeg. Virker som dere passer best som venner enn som kjærester/ mann og kone..Tror dere skylder barna deres å leve et ærlig liv sammen. Ellers blir det en høy risiko for at barna deres vil gjøre det samme når de får seg kjærester en dag; lyve for andre og lyve for seg selv.. Er det disse verdiene du og kona de ønsker for barna deres?. Synes du burde manne-deg opp og ta en alvorsprat, rense lufta og starte med å ta noen viktige valg og følge valgene deretter. Da vil det stå respekt av deg og forhåpentligvis vil dette være et godt eksempel for kona di. Det er bedre å være ærlig enn å leve et liv med bare løgn og tragiske unnskyldninger. Hvis ikke, gjør det iallfall for barna dine.
Avatar

Sannheten kommer for en dag

juni 26 2015 - 17:46
Oy, dette var heftig lesing.
Jeg kan si fra din kones ståsted at sannheten kommer for en dag - uansett! Det er helt tydelig noe du svaner i forholdet, det sier du jo. Har du forsøkt å snakke med din kone om dette? Man skal ikke være sammen med et menneske kun for at barna holder dere sammen, eller for at dere har bygget et liv sammen. Det er ikke nok. Det må være kjærlighet og forelskelse mellom to parter i et forhold.
Jeg foreslår at du tar en prat med din kone, forteller henne hvordan ting er, vær ærlig med hva du ønsker og så finner dere ut sammen om dette er noe å satse på eller å gå hvert til deres. Et liv bygget på løgner er ikke et godt liv. Og et samliv der den ene har mange andre sexpartnere som den andre ikke vet om, er heller ikke et godt samliv.
Avatar

Re: Forvirret, forelsket og utro

aug 18 2015 - 14:05
Klart jeg savner noe, jeg savner en kjæreste. Vi har mye sammen, og vi er venner i hverdagen. Det er hva jeg føler også, vennskap. Har forsøkt å ta det opp en gang, men til ingen nytte. Det ble bare en laaang periode med dårlig stemning. Nå er "normal" stemningen tilbake, synd det for min del fortsatt føles mer som vennskap enn kjæresteforhold. De to svarene her var vel som forventet, og sikkert det samme jeg ville sagt. Mye av problemet er sikkert også min håpløse forelskelse i en annen. Det er meningsløst, for hun er i et bra forhold og har det sikkert best der hun er. Skulle ønske jeg og kona fant kjæreste tonen sammen igjen, men hun er en mester i å snakke vekk en hver form for intimitet. Det er alltid noe annet å tenke på og snakke om, unger i huset eller hva som helst som opptar henne mer enn å være kjærester. Har forsøkt å dra på turer bare vi to. Det er hyggelig det, men når det er 0 i hverdagen, klarer jeg ikke å trylle frem noe spesielt for en kveld når vi er alene. Jeg mener de daglige små øyeblikkene betyr mer enn par-tur en helg. Da blir det som å være på tur med en venn, bare at kvelden avsluttes med noe som minner om et pliktknull.
Savner lidenskapen og glimtet i øyekroken
Avatar

Jeg ønsker å vitne hvordan en kjærlighet lege redde mitt hjem etter 4

jan 29 2017 - 14:07
Jeg ønsker å vitne hvordan en kjærlighet lege redde mitt hjem etter 4 år av ekteskapet! Jeg skal gjøre dette kort, alt skjer som en drøm som går i oppfyllelse. 2 måneder siden noen introdusere meg til denne kjærligheten lege jeg aldri tror på magi før jeg ga det en tanke å tenke på fortiden ensomhet jeg har vært gjennom uten mannen min, bbq moro sammen, beach party, Halloween, jul etc. Jeg ønsker ikke å være ensom i år alt jeg ønsket å feire dette opp kommende julen med familien min. Jeg bestemte meg for å kontakte kjærligheten legen (Dr. Goko), jeg kontaktet ham og han ga meg mot at jeg er nødt min mann hjem hvis jeg tror. Han sa han kom til Amerika for å hjelpe folk å få tilbake alt de har mistet, gjenforene ødelagte boliger og mange flere !!! Jeg under gå prosedyrene, og han fortalte meg og sa etter 2 dager min mann er skal ringe meg. Jeg sa til meg selv at dette ikke skal skje, dette er en mann som ikke har ringt meg for mer enn 3 år "lol". Litt morsomt uansett, på og med 2. dag kan ikke tro jeg fikk en telefon fra et ukjent nummer som sier "Honey er meg Ken" WOW! det var et mirakel .. Min mann er hjemme og kjøpte meg en gylden smykker for å bevise hvor lei han er å ha forlatt meg alene i de siste årene. Jeg er så Bliss ord alene kan ikke uttrykke glede i mitt hjerte, så jeg lover ham er jeg skal dele dette vitnesbyrdet til en verden av hans store krefter. Han bare ta over fra hans avdøde far, er Hans krefter så ekte, han er ærlig og svært oppmuntrende ... han også spesialister på; Graviditet spell å bli gravid baby, hvis du vil ha din mann / kone å være din for alltid, hvis du lei av å være ensom og singel og så mush mer. Alltid si ja til dine behov ....
Til forsiden