Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 24 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Forstår ingenting...

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Forstår ingenting...

des 26 2013 - 03:26
Heij, vet ikke helt hvordan jeg skal starte dette innlegget...
Men jeg trenger noen å snakke med, noen som kan hjelpe meg gjennom dette...

Gutten jeg elsker mer enn alt, å som betyr virkelig alt for meg, gjorde det slutt 4.desember...
Vi hadde vært sammen 1 år og 3 måneder, jeg trodde forholdet var bra...
Han er den eneste som har sett meg og godtatt meg for den jeg er, å han er eneste jeg har klart å være meg selv med.
Den dagen han gjorde det slutt med meg svarte han meg nesten ikke på meldinger å sånt, å plutselig får jeg melding: Vi må snakke...
Jeg skjønte jo ganske fort hva som skulle skje å sånt, men jeg forstår ikke hvorfor...

Dette var rett før bursdagen min(fylte år 7.desember) å han hadde lovet jeg skulle få verdens beste bursdag...
Men for å si det slik, det var ingen bra dag for meg...
Jeg skulle også til han å feire nyttår.

I tillegg til dette har jeg depresjon som jeg ikke får hjelp med...
Jeg har blitt mobbet/utesteng siden første klassen, å går nå 2. året vgs.
Jeg er så utrolig sliten av alt...
vet ikke hva jeg skal gjøre, tenke eller tro lenger...
På under en måned har jeg gått ned 2,5 kg ufrivillig, har nesten ikke klart å spise...
Å det har blitt ennå mindre mat etter han gjorde det slutt med meg...
Det er jul å jeg brukte å ha julestemning leenge før jul, i år har jeg ikke hatt julestemnin...
Jeg gruet meg til jul siden jeg ikke klarer å spise, å siden jeg helst vil være alene...
Jeg har hatt tanker siste tiden som skremmer meg...
Jeg vil men jeg tørr ikke, er redd for hva folk kommer til å si om meg, er redd for hva folk kommer til å si til familien min å hvordan dem kommer til å reagere...

Å midt opp alt dette har jeg kanskje mistet en av mine bestevenner...
I tillegg til kjæresten...
Det er to personer jeg er redd kommer til å glemme meg å ikke vil ha kontakt med meg...
Jeg er livredd for å bli alene igjen...
Da vil jeg ikke vær her mer...

Jeg vet jeg bare er 17 år, å att livet går videre...
Men det gjør så utrolig vondt...
Jeg prøver alt jeg kan å vær positiv å glad, men det er kjempe tøft...
Det gjør vondt, for det føles som om alt jeg gjør blir feil...
Avatar

Tid..

des 26 2013 - 08:17
Det er vel det siste du vil høre nå kanskje, me du er nødt til å gi det tid. Tid til å bearbeide, reflektere og så hente ut det du kan bruke på veien videre.

Det er ikke alt vi ser komme og ei heller alt vi forstår når vi er midt oppi det. Ting kan se annerledes ut enn hva det er. Du har nok hatt en flyt på noe du ønsket fpr sterkt til å kunne virkelig se hva som foregikk. Den lærdommen er veldig hard. Senere vil du nok bli glad for å få denne kunnskapen nå fremfor å måtte vente på den.

Det er ikke alltid forhold fungerer selv om man gjerne skulle ønske det. Å bli sett og akseptert for den man er betyr så inderlig mye og det vil vi gjerne holde fast ved for enhver pris. Kjenner så altfor godt denne følelsen og unner ingen den selv om jeg også vet at det er helt nødvendig for å kunne innhente omfang og perspektiver for å kunne bygge seg en bredere plattform å stå på i seg selv.

Jeg tenker nok at du vil komme sterkere ut av dette selv om din verden har rast sammen nå. Går igjennom mye av det samme selv og det er ganske ille. Bruddet kom noe forventet, men var på ingen måte noe jeg ønsket skulle skje. Savnet er like sterk i dag som det var når det skjedde og det er lite som tyder på at det går fort over.

Det er viktig å huske på at det trengs to villige individer for å skape en relasjon. Om man prøver å holde liv i noe som det ikke er grunnlag for vil man bare på sikt ødelegge seg selv. Det er også en vei som er ufattelig vanskelig å hente seg tilbake igjen fra.

Du er sterk nok til å klare dette. Det gjelder å hente inn det du kan fra alle de som stiller opp på veien. Når en dør lukkes så åpner alltid en annen. Livet vil gå videre selv om man helst skulle sett at en kunne være i det gode og trygge.

Ønsker deg alt godt for fremtiden.
Til forsiden